Et dikt jeg skrev for ca 15-16 år siden:
Tåren
Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.
Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.
Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var e…
Keep reading with a 7-day free trial
Subscribe to Saksynt to keep reading this post and get 7 days of free access to the full post archives.