16 search results for " slickerball"

Fra albumet ved samme navn som bloggen, unfiltered perception. En sang vi spilte inn i, tja, 1997 tror jeg. Slagverk ble vel spilt inn på musikkrommet på Tonstad skule, mens bass, gitarer og vokal ble spilt inn i stua i leiligheten jeg bodde i dengang. Innspilt og mikset i Cakewalk på min dengang så stolte PC.

Det er vel en slags kjærlighetssang. Selv om jeg har en stygg mistanke om at den kniven som trekkes et sted i refrenget ikke er så bra… strange how we come… and go.

http://tjomlid.com/audio/02 Strange How We Come and Go.mp3

Strange How We Come and Go

T/M: Gunnar R Tjomlid

you talk down to me, don’t you?
you talk down to me, don’t you?
…and then you’re gone

you ask me questions, don’t you?
you ask me questions, don’t you?
…and then you’re gone, then you’re gone!

you call me crazy, don’t you?
you call me crazy, don’t you?
…and then you’re gone

you beg for mercy, don’t you?
you beg for mercy, don’t you?
…and then you’re gone, then you’re gone!

Ref:
and how could I know when you came into my life?
how could I know that you’d make me pull my knife?
how could I know when you came into my life?
isn’t it strange how we come and go?

you talk down to me, don’t you?
you talk down to me, don’t you?
…’cause now you’re gone

you’ll wait up for me, won’t you?
you’ll wait up for me, won’t you?
…until I’m gone, ’til I’m gone!

Vokal/kor: Gunnar R Tjomlid
Slagverk: Svein Frode Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Gitarer: Tor Sindre Tjomlid

Media Musikk

En av de tekstene jeg er mest fornøyd med er kanskje denne. Noen vil hevde den er arrogant, selvforherligende, nedlatende osv osv. Kanskje det. Men det er slik jeg ofte har følt det. Og det overrasker meg ikke om du som leser denne bloggen ofte har følt det likedan.

Simple Minds

they come to life with their simple minds
fight and cry with their simple minds
drink and laugh with their simple minds
oh God sometimes I wish I had a simple mind

I watch them grow with their simple minds
get well paid with their simple minds
find pretty girls with their simple minds
oh God sometimes I wish I had a simple mind

but where is love in a simple mind?
no moral pains in a simple mind?
so where is life in a simple mind?
oh God I’m glad I never had a simple mind

Sangen finnes på slickerball sitt album unfiltered perception.

Tekst/melodi: Gunnar R Tjomlid
Vokal/akustiske gitarer: Gunnar R. Tjomlid
Elektriske gitarer, djembe: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Media Musikk Personlig

Slenger ut en sang fra mitt gamle band slickerball. Soleil er en av de tidlige sangene som vi øvde inn, og i etterpåklokskapens lys skulle den definitivt vært kortet ned med et vers eller to før første refreng.

Oppgave for den musikkinteresserte: Bassgangen er egentlig stjålet fra en kjent norsk hit fra tidlig nittitall (1991?). Hører du hvilken?

Tekst og melodi: Gunnar R Tjomlid

Vokal/kor/akustisk gitar: Gunnar R. Tjomlid
Elektriske gitarer: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Soleil

do you think I don’t know you?
do you think I can’t see?
don’t you know that every word you say
is a message straight to me?

do you think I can’t feel it?
do you think it’s OK?
don’t you know that every time you turn
you change my time of day?

so come on, come on

do you feel like a shadow?
do you feel like a ghost?
do you have to act like someone else
when I say I love you most?

do you take me for granted?
do you think it’s OK?
do you know that every time you sneeze
you give yourself away?

so come on, come on

Soleil
don’t you lie to me
just lie with me for a minute
Soleil
don’t you lie ’bout me
just lie down here for a minute
Soleil
please be true to yourself
Soleil
and be youself

now put up your antennas
and adjust to my vibe
now then can you sense those feelings that
divorce you from my tribe?

is it too much to ask for?
is it too much to crave?
is this anti-mood you put me in
a cool way to behave?

so come on, come on

Media Musikk

Sangen Watch Out World ble til på hybelen min på Forus høsten 1998 da jeg studerte Medieteknikk ved Høgskolen i Stavanger (et studie jeg hoppet av etter første semester). Studier var alltid bare en distraksjon fra mitt egentlige mål – å leve av musikk – så jeg brukte stort sette hele dagene og ikke minste nettene på å lage og spille musikk. Og som den misforståtte kunsteren jeg anså meg selv som, skrev jeg denne sangen om hvordan jeg en dag skulle ta over verden…

En liten del av meg har fortsatt ikke gitt helt opp ;-)

Teksten kan du lese her.

Tekst/melodi/arr: Gunnar R Tjomlid
Vokal: Gunnar R Tjomlid
Alle gitarer: Gunnar R Tjomlid

Kunst Media Musikk Personlig

Kunst Media Musikk Personlig

For et par år siden spilt bandet mitt noen sanger i Sirdal kulturhus. I den anledning skrev jeg en ny sang som heter Wonderscared. Opptredenen ble filmet og kan sees her.

Et par dager senere gikk vi inn i et amatørstudio og spilte inn sangen i full fart for å ha den som et minne. Sangen ble aldri mikset, men jeg fikk med meg råmaterialet, og først de siste par dagene har jeg satt meg ned og mikset låten ferdig som et lite personlig øvingsprosjekt i bruk av Cubase.

Her er resultatet:

Tekst/melodi/arr: Gunnar R Tjomlid
Vokal: Peter G Tjomlid
Piano/keyboard/kor: Gunnar R Tjomlid
Gitar: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

(…Tjomlid overload…)

Musikk Personlig

Tenkte å starte en liten “kavalkade” her i bloggen hvor jeg presenterer noe egenprodusert musikk.

Jeg starter med The Victim, en sang jeg har skrevet sammen med Tor Sindre Tjomlid, og som toppet NRK Sørlandstoppen i 8 uker (så lenge som det var lov å være med) tilbake i 1998 (?).

Sangen ble i sin helhet spilt inn i min hybel på Forus da jeg gikk et halvår på Høyskolen i Stavanger, Medieteknikk. Eneste unntak er slagverk som vi spilte inn på DAT på forhånd i kjellerstua til trommeslageren Svein Frode Tjomlid. Jeg la så inn trommesporet på min PC i programmet Cakewalk, og så kom de andre gutta inn på besøk en helg hvor vi spilte inn bass og gitarer. Etter at de var reist brukte jeg en dag eller to på å spille inn min vokal, all min koring og litt perkusjon i form av “kulepenn mot skrivebordslampe”, samt mikse/editere sangen ferdig på PCen. (Jeg husker jeg syntes synd på den stakkers hybelverten som måtte høre på meg synge sangen tusen ganger etter hverandre midt om natten…) Temmelig lo-tech innspilling, men det høres ikke så aller verst ut synes jeg…

Sangen ble etterhvert tatt med som åpningsspor på vår selvproduserte CD med samme navn som bloggen min, nemlig “unfiltered perception”. En CD som vi for øvrig måtte kaste etter folk for å bli kvitt alle eksemplarene av… ;-)

Hele sangen sprang vel ut fra følgende tekstlinjer, som jeg ennå synes er litt artige:

On a good day this would be a bad day
on a bad day this would be OK

Jeg er vel personlig mest fornøyd med slutten av sangen, hvor den ender opp i en kakafoni av ulike korstemmer bak gitarsoloen før den plutselig visner ut…

Klikk på PLAY-knappen nedenfor for å høre The Victim:

Teksten kan leses her.

Vokal, kassegitar og div perk: Gunnar R Tjomlid
El. gitarer: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Musikk Personlig

Dialogisk podcast med Dag Sørås og Gunnar Tjomlid

Jeg har lenge gått med et ønske om å starte en ny podcast. En podcast hvor jeg kan prate. Og prate. Og prate. Om alt som interesserer meg, fascinerer meg, og irriterer meg. Hvor jeg kan ha friheten til å synse og mene, til å tenke høyt og filosofere, til å si smarte ting og dumme ting, til å ha rett og til å ta feil, til å mene noe – og endre mening fem episoder senere.

Men for at det skal funke, trengte jeg en partner. En person som er smart, men ikke formell. Morsom, men ikke forutsigbar. Tøff, men også passe ydmyk.

Den ene personen jeg kunne komme på som hadde alle disse kvaliteter, var komiker Dag Sørås. Han er bad-ass, kunnskapsrik, smart, morsom og upretensiøs. En fyr jeg deler mange meninger med, men som jeg også er passe uenig med i en del saker. Det tenkte jeg ville være perfekt til å gjøre at vi sannsynligvis kunne klare å prate sammen om ting vi begge er engasjert i, men også ha nok uenigheter til at det skaper litt friksjon.

Høsten 2015 hadde jeg for øvrig gleden av å prate med Sørås i hans program Sannhetsministeriet på NRK radio, og det syntes vi begge var veldig moro. Det var nok også en av årsakene til at vi begge følte vi kunne funke sammen i en podcast.

Så i februar sendte jeg ham en melding på Facebook hvor jeg kjapt presenterte min ide og spurte om han kunne tenke seg å bli med. Jeg var 73 % sikker på at han ville si nei, fordi jeg antok han var for opptatt med andre prosjekter – som Mandagsklubben på TV Norge, eller bundet opp av kontrakter som gjorde at det ikke ville være mulig for ham å involvere seg i mitt podcast-prosjekt.

Men til min store glede svarte han ganske umiddelbart at han likte ideen, og gjerne ville prate mer om den.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Musikk Podcast Samfunn og verden Skepsis

Mizz Nokia phone logos

Jeg har en innrømmelse å komme med. Dere kommer ikke til å like det, men vis raushet, vis omtanke, vis forståelse.

Jeg har nemlig sannsynligvis vært en person du virkelig, virkelig hatet. En person du skulle ønske du kunne ha dyppet i tjære og rullet i fjær. En person som plaget deg dag ut og dag inn, uten at du engang vsste hvem jeg var.

Musikalsk fortid

La oss skru tiden tilbake til høsten 2002. På den tiden bodde jeg i Sirdal med min kjæreste Eirin og drev datafirmaet mitt SirCon i det små. Jeg laget litt hjemmesider og hjalp folk med PCene sine, men det var ikke de travleste tider.

Jeg har alltid jobbet med musikk. Begynte å spille piano da jeg var 8 år. Ble etterhvert fast pianist for både barnekor og blandakor, og satt mang en søndag år etter år i Tonstad kirke for å vente på at koret skulle synge slik at jeg kunne akkompagnere.

621365 10151211745510861 658823263 o

Etter et par turer innom skolekorps, både på Tonstad og på den norske skolen i Nairobi, begynte jeg i ungdomsskolealder å spille i band. Bandet var ledet av min eldre bror Robert, og vi kalte oss The Electrodes. Jeg spilte primært synth og koret litt.

199240 10151211744615861 1149846215 nSå ble det startet et Ten Sing-kor på slutten av åttitallet, og jeg ble fort veldig involvert i det, både som leder og pianist. Etter noen år ble jeg selv leder for koret, og holdt det gående i flere år. I tillegg til å ha ansvar for selve koret, spilte jeg piano, ledet bandet og arrangerte mye populærmusikk for flerstemt kor.

Vi skriver nå tidlig nittitall, og jeg brukte mesteparten av fritiden min på musikk. Jeg laget mye elektronisk musikk på PCen min, arrangerte og fremførte musikk til ulike teaterstykker som ble fremført av den lokale dramagruppen, og var involvert i det meste av forestillinger som skjedde i kommunen.

Les også: TEKNO featuring «The Sound of CiViX»

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig

De av dere som har lyttet til vår nye skeptiske podcast Saltklypa har også hørt noe musikk i starten og slutten av sendingen. For de som måtte være nysgjerrige legger jeg her ut sangen i sin helhet.

Låten har det kryptiske navnet Growing Soya og er noe jeg laget under artistnavnet CiViX på PCen på «gutterommet» tilbake i det Herrens år 1995. En 386SX (?), Cakewalk, Roland CM300, et lite MIDI-keyboard… Ah, those were the days… Jeg husker jeg plukket trommeloopen fra en CD med loops, og innbilte meg at sangen var litt «trip-hop»-aktig. Du vet, sånn nittitallsgreie. Meg om det.

Her er hvertfall låten i sin helhet. Enjoy!

Mer av min musikk, både instrumental elektronika og pop/rock med ulike bandprosjekter, finner du for eksempel på slickerball.com, på den lett ironiske men akk så innholdsrike mimre-Facebooksiden eller her i bloggen under kategorien Musikk. Du kan også søke på DRAFT, slickerball og CiViX – de ulike band-/prosjekt-/artistnavnene. Her i bloggen vil hver sang jeg har lagt ut også være ledsaget av sangtekst og litt historie rundt sangens tilblivelse.

IT/Internett Musikk Personlig

I dag ble jeg tipset om at denne bloggen visstnok var blant de 100 største bloggene i Norge, noe som absolutt er hyggelig. Hvis jeg nå bare begynner å blogge om mote og slanking ispedd litt innvandringshets, så vil jeg rase opp på topp 10 på null komma niks…

I den anledning tenkte jeg det kunne passe å si noen ord om hvorfor jeg har kalt bloggen min for unfiltered perception. En uhyre pretensiøs tittel.

Begrepet unfiltered perception plukket jeg opp fra den femte boken i trilogien The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av den übergeniale Douglas Adams. Boken heter Mostly Harmless, og for de få raringer som ikke har lest Hitchhiker’s Guide, så kan dere få et inntrykk av bokens og seriens stil ved å lese de første avsnittene:

Mostly Harmless

Anything that happens, happens.

Anything that, in happening, causes something else to happen, causes something else to happen.

Anything that, in happening, causes itself to happen again, happens again.

It doesn’t necessarily do it in chronological order, though.

Chapter 1

The history of the Galaxy has got a little muddled, for a number of reasons: partly because those who are trying to keep track of it have got a little muddled, but also because some very muddling things have been happening anyway.

One of the problems has to do with the speed of light and the difficulties involved in trying to exceed it. You can’t. Nothing travels faster than the speed of light with the possible exception of bad news, which obeys its own special laws. The Hingefreel people of Arkintoofle Minor did try to build spaceships that were powered by bad news but they didn’t work particularly well and were so extremely unwelcome whenever they arrived anywhere that there wasn’t really any point in being there.

Alle Hitchhiker’s-bøkene ser ut til å ligge på nettet ser jeg. Ingen anbefalt måte å lese på, men for de som vil smake litt på teksten, så kan dere se her:

Les resten av denne bloggposten »

  1. The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy

Blogger Humor IT/Internett Personlig

En sang jeg skrev sammen med Tor Sindre tilbake i 1998 og som vi spilte inn samme året eller året etterpå. Vi har fremført sangen live med bandet slickerball, men denne innspillingen gjorde vi under prosjektnavnet Liquid Elements.

Teksten handler om en heroinmisbrukers kamp mot giften sin. Et forsøk på å beskrive både den deilige rusen og dens destruktive bakside – i den grad en person som meg kan vite noe om slikt.

Tor Sindre spiller gitar og bass, mens jeg har tilpasset trommeloop, spiller orgel og synger. Den ble spilt inn på loftet i den lille kåken jeg bodde i under avtjening av min siviltjeneste. Jeg husker vi spilte det inn midt på natta, og for ikke å vekke naboer var gitarforsterkeren skrudd så lavt at den nesten ikke ga fra seg lyd. Påfølgende digital fjerning av støy/sus fra gitarsporet ga en interessant lyd…

Les teksten her.

Vokal/trommeloop/orgel: Gunnar R Tjomlid
Gitarer/bass: Tor Sindre Tjomlid

Musikk Personlig

Clearasil Tinted Cream Enlarge
Jeg hadde et ganske lykkelig liv frem til rundt 15 års alderen. Mange venner. En lykkelig familie. Gode karakterer på skolen. Jeg var en av “de populære” i klassen – morsom og passe frekk mot lærerne. Når det ble arrangert fest, var jeg alltid med i den harde kjernen som stod for utvelgelsen av hvem som fikk være med på festen. (En horribel oppførsel sett i ettertid, men slik var vi…)

Vi var generelt sett ganske treige i klassen min. Ingen drakk, og med unntak av et par jenter (skilsmissebarn selvfølgelig) så tror jeg ingen av oss hadde hatt sex. Ja, jeg tror ikke noen av guttene noensinne hadde kommet til andre base engang. Men vi reddet oss sånn noenlunde med “Nødt eller sannhet” og fikk på den måten sneket til oss noen tørre overfladiske kyss eller 5 minutter i et mørkt rom sammen med jenta vi var forelsket i – uten at noe som helst skjedde der i mørket så klart. Men jeg var vel ganske lykkelig, tilfreds og komfortabel med meg selv – hvertfall i den grad det er mulig som ung tenåring.

Men så kom undergangen gradvis snikende innpå meg. I takt med kjønnshår og en økende stabel pornoblader under senga, begynte ansiktet mitt gradvis å spises opp av store, røde, gultuppede kviser.

Fra da av var livet mitt aldri det samme igjen.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Seksualitet Sirdal Skepsis

Denne sangen spilte vi inn på vårt album «unfiltered perception» i 1998. Her er video fra live-fremføring i 2006.

Hjemmestudioversjon av sangen finner du her.

Musikk Personlig

Slickerball har nesten alltid avsluttet konsertene med Rocking In The Free World av Neil Young. Den er moro å spille, og teksten er minst like relevant i dag som da den ble skrevet.

Musikk Personlig

Bandet mitt, slickerball, spilte på en jubileumskonsert for Sirdal kulturhus i november 2006. Her fremførte vi bl.a. en låt jeg skrev tidligere i år som heter Wonderscared. Min bror Peter synger, mens Sindre spiller gitar, Marius spiller bass og Frode spiller slagverk. Jeg spiller piano og korer.

Lyden er ikke mye å skryte av da det bare er tatt opp med mikrofon i salen, men man får vel et visst inntrykk av sangen…

Teksten finner du her.

Enjoy!

Musikk Personlig Sirdal

Kan du ikke finne det du søker etter? Prøv å forenkle søket ditt: