Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her:
Cookie-erklæring
Det er i dag tre år siden jeg satt i en blokk på Grünerløkka og hørte et smell som fikk hele bygningen til å svaie. Tre år siden det som nok er det mest intense døgnet i mitt liv, hvor jeg ikke fikk gjort annet enn å følge med på Twitter, Facebook og TV imens sirenene i Jens Bjelkes gate ulte kontinuerlig som en flerstemt klagesang over den ulykke som hadde rammet landet. Tre år siden jeg tvitret det som i ettertid skulle bli kjent som den første omtale av terroraksjonen i offentligheten, skrevet bare 23 sekunder etter at bomben smalt:
Døren ut til balkongen er åpen. Lukten av tropene forviller seg inn og flørter med meg. Det regner. Skyene er mørke. Men det er varmt. Lummert. Kalenderen forteller meg at det er høysommer, men øynene mine sier høst. Het høst. Midt i juli.
Jeg sitter i bare bokseren på sofaen i den lille stuen min. Har sittet slik hele dagen. Kom aldri lenger. MacBooken på fanget. En kopp kaffe på bordet. Luften er deilig. Jeg elsker når den er varm nok til at man kan ha balkongdørene på vidt gap, samtidig som det sildrer vann ned fra oven. For en deilig kombinasjon.
Det er godt å leve.
Luften minner meg om Kenya. Jeg og mine brødre pleide løpe ut i hagen i regntiden. Med nakne overkropper og shorts. Dagvakten vår lo av oss der han stod under tak i sin uniform. Gulhvite tenner lyste mot oss fra et svart ansikt. Snille Henry. Han passet på oss, men hagen kunne han ikke beskytte. Regnet ødela som regel hagen vår. Den røde jorden rant i strie strømmer. Bekker formet seg og dro med seg det tynne laget av plantejord. Igjen. Men vi elsket det. Det fikk være gartneren sitt problem. Vannet plasket opp rundt føttene våre i det vi trampet, lo og lekte i stormregnet.
Dagen etter terroraksjonen 22. juli her i Oslo skrev jeg i frustrasjon og sinne mot gjerningsmannen bloggposten «Jeg er sint!«, min mest populære bloggpost noensinne. I bloggposten listet jeg opp en rekke momenter som provoserte meg i forbindelse med terroraksjonen, og en av punktene lød slik:
Jeg blir sint på såkalte “synske” som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. Det hjelper oss fryktelig lite at dere nå i ettertid vil hevde at dere så dette komme. Dere vet hvem dere er, enten dere har solgt bøker fylt av vrangforestillinger og løgner for millioner av kroner i dette landet, eller vunnet synskhetskonkurranser på TV. Over 100 menneskeliv er gått tapt, og dere inkompetente rasshøl av noen svindlere vil likevel påstå i ukene og årene som kommer at dere kan se inn i fremtiden. Hold for evig kjeft for faen.
Jeg hadde rett.
Tidligere i dag blogget jeg om astrologen Sol som mente å ha sett at noe spesielt ville skje denne tragiske fredagen. Hun så selvsagt ingenting før etter at det hadde skjedd, slik det alltid er med astrologiske spådommer.
En Facebookbekjent og medskeptiker googlet nylig navnet mitt sammen med «astrologi» for å se om jeg hadde skrevet noe om det. Det tror jeg nesten ikke at jeg har, men hun var likevel heldig i sitt søk, for hun fant Facebook-siden til «Sol’s astrologiske Sangha» som faktisk har «lest» meg:
Morsomt.
Ikke fullt så morsomt er det at hun to dager senere, den 22. juli, poster på veggen sin to ganger om horoskop hvor hun så tydelig ser korrupsjonsavsløringer («Murdock og co») og at man bør ta det rolig i trafikken. Men ikke noe som tydet på at Norge litt over 7 timer senere skulle bli snudd fullstendig på hodet.
En drøy time etter bomben poster hun likevel dette:
Hvis dette er så glassklart, hvorfor i svarte postet hun ingenting om det før kl 15:25?
Men la oss se på en av postingene hennes fra tidligere på dagen:
Postet kl 10:08. En drøy time etter bomben, skriver hun som kommentar til denne veggposten sin:
WTF? Hun skriver at dagen kan bli aktiv i trafikken, og mener så at spådommen var spot-on hva gjelder et kraftig og drepende bombeattentat mot regjeringsbyggene?
Jeg har møtt en del kritikk for dette, fordi mange mener man ikke kan laste Frp som parti for det en del idioter av noen velgere finner på å slenge ut i sitt hat og sin uvitenhet. Det er selvsagt helt sant, men jeg har også tatt forbehold om dette i mine bloggposter og pekt spesifikt på hvilke ytringer jeg mener er problematiske. Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også fra sentralt hold i Frp har blitt servert en del uttalelser som definitivt overlapper med mye av tankegodset og konspiranoiaen som vi finner hos terroristen selv i hans klipp-og-lim-kompendie, også kalt «manifest», samt tekstene til hans store forbilde, bloggeren Fjordman. Eksempler på dette er for eksempel kronikken i Aftenposten fra 27. august 2010 hvor styremedlem i Oslo Frp, Kent Andersen, og Stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, skrev at vårt norske fellesskap var i ferd med å forvitre grunnet muslimsk innvandring og at Arbeiderpartiet var de skyldige.
Det norske folk kan ikke få elsket seg selv nok i disse dagene etter terroraksjonen 22. juli. Vi elsker hvordan vi har reagert med et budskap om kjærlighet heller enn hat. Hvordan vi har kvelt hevntankene og dyrket frem ideen om omsorg, frihet og åpenhet. Det er selvsagt en god ting, og jeg er glad og stolt av at det norske folk har reagert som det har i denne triste tiden, men det aner meg at dette er særdeles situasjonsbetinget.
Vi hever oss over USA sin reaksjon etter 9/11 og føler at det norske folk er laget av et helt annet materiale enn disse hatefulle amerikanerne. Vi ser ned på deres rop om hevn og deres fremdyrking av hat etter angrepene på World Trade Center og Pentagon. Slik oppfører ikke gode nordmenn seg må vite! Men jeg tror vi skal være forsiktige med å slå oss på brystet og erklære oss moralsk overlegne. Vår reaksjon har vokst frem fra en viten om at gjerningsmannen var en enkeltperson og han nå sitter i fengsel. Da er det lett å være rause og fulle av kjærlighet, fordi det er tross alt ingen nytte i å rope etter hevn mot en mann som staten allerede er i ferd med å hevne seg på for oss.
346 kommentarer