Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:
Hei Gunnar,
Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig.
7 kommentarer