Stikkord: <span>ABC Nyheter</span>

Screenshot 2014 04 08 08 39 56

ABC Nyheter kunne i går kveld melde at en ny studie hevder det kan være en sammenheng mellom jevnlig eksponering for mobilstråling og impotens.

Før jeg kommer til detaljene vil jeg slå fast følgende med en gang: Studien de omtaler kan ikke brukes til å vise en slik sammenheng. Studien er ikke i nærheten av å kunne slå fast en slik sammenheng. En av årsakene til dette er kausalitetsproblemet. Her er en alternativ tittel til nyheten:

Impotens gjør deg mobilavhengig!

Om studiens resultater i noen som helst grad er pålitelige, så kan årsakssammenhegen altså like gjerne snus på hodet. Kanskje impotente menn kompenserer for sin «manglende maskulinitet» ved å være mer opptatt av sin mobiltelefon og andre gadgets? Kanskje mobilinteresserte nerder har større risiko for impotens fordi de er mindre fysisk aktive enn andre? Denne type studier kan ikke vise en årsakssammenheng.

Pilotstudier gir oss ingen sannheter

ABC Nyheter beskriver studien slik:

Forskerne kom til konklusjonen ved å studere to grupper av menn i løpet av seks år. 20 menn i den første gruppen led av impotens, mens ti menn i den andre gruppen ikke hadde noen form for seksuelle helseproblemer.

Hver deltaker i studien fylte ut et spørreskjema om sitt daglige bruk av mobiltelefonen.

Etter å ha gravd litt fant jeg originalstudien, «Cell phone usage and erectile function», men den sier ingenting om at studien ble gjort over 6 år. Så vidt jeg kan lese ut av rapporten ble disse 30 menn bedt om å gjennomføre noen helseundersøkelser og så svare på et enkelt spørreskjema om deres eksponering for elektromagnetisk stråling i mikrobølgeområdet.

Resultatet viste at det ikke var noen statistisk signifikant forskjell på hvor mye mennene med impotens hadde snakket i mobiltelefon («mobilbruk») sammenlignet med de menn som ikke slet med impotens. Forskerne fant derimot en liten forskjell i hvor mye de hadde mobiltelefonen påslått nær kroppen («mobilbæring»).

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Nylig dukket det opp to nyhetssaker som begge hadde en del likhetstrekk. Og begge må bloggdaskes. Hardt.

Aftenposten serverte oss denne artikkelen den 29. desember 2013:

Screenshot 2014 01 04 15 40 41

Denne saken ble også publisert i andre nettaviser som sampubliserer med Aftenposten, blant annet Bergens Tidende og Adresseavisen, og fikk dermed bred eksponering.

Så kom ABC Nyheter med denne saken den 2. januar 2014:

Screenshot 2014 01 04 15 42 07

(Dette er en sak som opprinnelig ble publisert på Klikk.no 2. februar 2013.)

Felles for begge artiklene er at de starter som informative og positive artikler om viktigheten av å vaksinere seg. I Aftenposten kan vi lese:

Rotavirusvaksinen, som beskytter mot alvorlig diaré hos småbarn, blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser direktør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret har tidligere lagt frem dokumentasjon på at det årlig legges inn 900 barn ved norske sykehus med kraftig oppkast og diaré.

[…]

I tillegg til at sykdommen er plagsom for de minste, mener Kunnskapssenteret at det blir billigere for samfunnet å betale for vaksinen enn det koster at foreldre er hjemme én eller flere dager med barn som kaster opp.

Norske myndigheter har vurdert vaksine mot omgangssyke i mange år. I 2006 kom det to vaksiner mot viruset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt alle land å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig har Belgia, Østerrike, Luxemburg og Finland innført vaksinen.

Vaksinen gir 75-85 prosent beskyttelse mot rotavirussykdom og 95 til 100 prosent mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse.

I ABC Nyheter får vi innledningsvis følgende informasjon:

– Vaksinasjon er effektivt for å forebygge infeksjoner, og det er også mulig å utrydde noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjon, sier rådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jeanette Stålcrantz.

[…]

De fleste vaksiner gjør mer enn å beskytte den som er vaksinert. Også mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når færre kan smittes.

– Dette kalles flokkbeskyttelse. Denne beskyttelsen er spesielt uttalt for de vaksinene som ikke bare hindrer sykdom, men som også hindrer at smittestoffet slår seg ned på slimhinnen, sier hun.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2013 12 29 14 05 30

Det er en stund siden jeg har plassert noen journalister i Pressens Paranormale skammekrok (PPS), men nylig dukket det opp en artikkel på abcnyheter.no som var så tragisk dårlig sett fra et vitenskapelig standpunkt at jeg må avbryte konfektspisingen for å bloggdaske litt.

I dag er det en journalist i ABC Nyheter som må sette seg i skammekroken for en artikkel som ble publisert på julaften. Her kan vi lese følgende:

På samme måte som trykkpunkter i føttene skal være være knyttet til visse organer i kroppen, hevder en ny studie at stimulering av fem akupunkturpunkter i øret kan hjelpe pasienter med vekttap, skriver nyhetsbyrået AFP Relaxnews.

Jassåja. Journalisten fortsette med å gjengi hvordan studien ble gjennomført, men før vi ser på det skal jeg gi dere en bitteliten nyttårsgave. Her får du et lite utdrag fra boken min Placebodefekten:

Hawthorne-effekten

I 1950 analyserte Henry A. Landsberger data fra noen forsøk utført på en fabrikk utenfor Chicago. Fabrikken hadde navnet Hawthorne Works og var eid av det amerikanske selskapet Western Electric. Her ble det i perioden 1924−32 utført noen undersøkelser for å finne ut hvordan ulike variabler på arbeidsplassen påvirket produktiviteten hos de ansatte. Man endret på varighet og hyppighet av pauser, lengde på arbeidsdag, og til og med inneklima. Den mest kjente delen av disse undersøkelsene er nok likevel eksperimentet hvor de endret på belysningen i fabrikklokalene.

Det Landsberger fant da han analyserte datamaterialet, var at enhver endring i lysstyrke medførte økt produktivitet. Da man økte belysningen, arbeidet de ansatte bedre. Da man økte det enda mer, jobbet de enda bedre. Men det samme gjorde de da man senket belysningen. Selv da belysningen ble senket så mye at det var mørkere i arbeidslokalene enn det hadde vært noensinne, økte produksjonen. Da forsøkene ble avsluttet, sank derimot produktiviteten igjen. Det kunne altså virke som om at det å gjøre endringer i arbeidsforholdene, uansett på hvilken måte, påvirket produktiviteten positivt. Ja, i et forsøk ble lyspærene i lokalene byttet mens arbeiderne så på, og de fikk beskjed om at de nye lyspærene var kraftigere enn de forrige. I realiteten ga de nye lyspærene akkurat like mye lys som de forrige, men likevel økte produktiviteten.

Les resten av denne bloggposten »

Ukategorisert