Stikkord: <span>aftenposten</span>

Skjermbilde 2015 10 16 12 35 54

I går kunne vi lese et hjertesukk fra Ida Landberg i Aftenposten: «Skeptikerbevegelsens ekkokammer: Når de rasjonelle blir irrasjonelle». Det er viktig at skeptikerbevegelsen møter kritikk, men noen av Idas poenger var skivebom.

I leserinnlegget hennes skriver hun om en sak som kort kan oppsummeres slik: Ida ble blokkert fra Facebook-siden «Rasjonalitet». Dette tok hun så opp i Facebook-gruppen «Vi som er blokkert fra Fri Presse». Tråden hennes ble slettet, noe som ble kommentert i en post av gruppens administrator. Ida fortsatte å poste sine hjertesukk i den nye tråden, noe som endte opp med at hun til slutt ble blokkert også der.

(Jeg velger å være på fornavn med Ida, da jeg kjenner henne personlig.)

Tåler ikke skeptikerbevegelsen uenighet?

Ida mener dette viser at skeptikerbevegelsen ikke tåler kritiske røster og at nevnte grupper er blitt et «ekkokammer». Hun skriver:

Som over gjennomsnittet glad i å diskutere, har jeg hatt stor glede og nytte av dette. Dessverre synes jeg å merke en økende tendens til at flere av disse sidene og gruppene går i retning av å være klubber for innvidde heller enn arenaer for åpen diskusjon.

Kommentarfeltene er oftere arenaer for selvbekreftelse enn for utfordring. Uenighet med nettstedets eller gruppens administrator(er) blir ofte møtt med uvilje.

Man kan få inntrykk av at det finnes uskrevne regler om hva en skeptiker skal mene. De som mener noe annet, blir i beste fall stemplet som kranglete, eller i verste fall sanksjonert med hersketeknikker.

La oss gå litt tilbake og gi noe kontekst her. Det stemmer at Ida ble blokkert fra siden «Rasjonalitet». Jeg kjenner admin på siden, og selv om jeg ikke selv bevitnet Idas debatter der inne, vet jeg at terskelen for å blokkere noen er svært høy.

Følgende tall er verdt å merke seg (statistikk har jeg fått av admin selv):

For å sette tilfellet Ida Landberg i litt relevant kontekst:

Rasjonalitet har nær 10.000 tilhengere.
Det deles mellom 5 og 6.000 saker i året.
Total rekkevidde er på 200 til 300.000 i uken.
Mellom 10 og 30.000 ukentlige samhandlinger med brukere.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Konspirasjonsteorier Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 06 12 30 02

I går kveld begynte det å dukke opp flere statusmeldinger på Facebook hvor folk kritiserte Petter Stordalen for å tjene penger på å tilby hotellrom til flyktninger.

Reaksjonen kom som følge av opplysninger fra bl.a. Aftenposten:

– Vi betaler 650 kroner pr. person per døgn, dette innebærer kveldsmat når de kommer i kveld, overnatting og frokost i to døgn før de transporteres tilbake til Politiets utlendingsenhet for å bli registrert mandag morgen. På mandag jobber vi med å finne andre løsninger, sier Willberg.

Stordalen3

Stordalen2

Stordalen1

Stordalen4

Jeg lurer på om noen av disse har bodd på hotell nær hovedstaden de siste 30 år? Jeg bor mye på hoteller i forbindelse med jobbreiser og foredrag, og det er vanskelig å finne hotellrom til under tusenlappen, nesten uansett hvor i landet man er. Enda mindre hvis du skal ha rommet på dagen. I dette tilfellet inkluderer det også en ekstra kveldsmat.

Det Stordalen her kanskje vil fakturere, er altså kostpris. Det er mulig man må ha jobbet en stund i det private næringsliv for å skjønne at å få betalt kostpris er å gå i null, og i så fall er jeg glad for at jeg har drevet firma i 16 år slik at jeg forstår enkel bedriftsøkonomi.

Jeg skriver også «kanskje vil fakturere», fordi Stordalen sier følgende til Aftenposten (min utheving):

– Min avtale med UDI går på at vi nå først og fremst tar imot disse menneskene og organiserer dette så godt vi kan. Så skal vi ha et møte tirsdag, hvor vi skal diskutere disse tingene. Alt er avhengig av omfanget og lengden. Hvis dette strekker seg over veldig lang tid, har jeg sagt at en kostpris vil ligge på 650 kroner, men UDI har ennå ikke fått noen faktura, sier Stordalen.

Foreløpig har altså rommene vært gitt gratis, og kostpris faktureres i utgangspunktet bare hvis avtalen strekker seg over lang tid. Det skulle da bare mangle at de grunnleggende utgifter ikke ble dekket av staten.

Aftenposten skriver videre:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Screenshot 2015 03 10 14 57 52

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.

Det er altså egentlig antiperspiranter som problematiseres i videoen, mens det er en vanlig deodorant de prøver å lage. To ulike ting. De lager altså en «naturlig erstatning» for et produkt som ikke inneholder det stoffet de problematiserer, og dermed heller ikke de egenskapene de skal erstatte.

Et mye større problem er selvsagt påstanden om at aluminium i slike antiperspiranter kan gi kreft. Det er det ingen gode holdepunkter for å hevde. Jeg har gått gjennom forskningen på dette i denne bloggposten.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) skriver også følgende i sin risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter:

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft.

Cancer Research UK sier det samme:

There is no evidence that aluminium in deodorants could increase the risk of cancer in animals or humans. This was confirmed by a review of all the available evidence in 2014 that found no link.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 10 19 13 25 18

TV2 utfordret i går Frps stortingsrepresentant Ulf Leirstein med netthets og skumle holdninger fra medlemmer i hans Rettssikkerhetsgruppe. Resultatet ble at Ulf avviklet gruppen på flekken.

Det er bra. Medlemmene i den gruppen representerte noe av de mørkere sidene av internett, og de burde ikke ha noen som helst tillit i politisk eller juridisk sammenheng.

Det som derimot skurrer er hvordan Leirstein hevdet at medlemmenes oppførsel var helt nytt for ham:

For etter å ha blitt konfrontert med hva medlemmene i gruppens hans mener sier han følgende.

– Hadde jeg visst at noen av medlemmene hadde sagt dette hadde jeg aldri villet ønske dem i en sånn gruppe.

– Betyr det et at du angrer på at du opprettet gruppen?

– Nei, jeg er overrasket over at noen av disse medlemmene har sagt det du nå hevder. Hvis man har den typen meninger vil jeg selvfølgelig ikke ha noen råd fra den typen mennesker. Selvfølgelig ikke, sier Leirstein.

Nei, selvfølgelig ikke. Problemet er bare at Leirstein har visst om dette i lang tid.

Da gruppen ble opprettet i begynnelsen av juni blogget Ulf Leirstein om sitt møte med disse representantene. Allerede dengang kom det innspill i kommentarfeltet om hva en del av disse gruppemedlemmene stod for. Et par eksempler:

Screenshot 2014 10 19 14 39 29

Screenshot 2014 10 19 14 40 13

Dagen etter Leirsteins blogginnlegg, den 5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes fortid og holdninger ble trukket frem:

I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.

Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397).

Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Politikk Samfunn og verden

Screenshot 2014 07 27 16 54 00

Været engasjerer alle, og hver sommer får vi se journalister oppsøke såkalte «værprofeter» for å høre hvordan de mener sommeren kommer til å bli. Dette er omtrent like interessant og relevant som når de skriver om klarsynte som mener å kunne snakke telepatisk med bortkomne hunder. Ren og skjær fordummende svada, altså. Spaltefyll laget for å gi late journalister noe å gjøre, og late lesere noe å bry seg om. Fordi, som vi vet, så skjer det ingenting virkelig viktig i samfunnet.

I slutten av juni var Aftenposten ute og snakket med tre såkalte værprofeter for å høre hva de hadde å si om juli måned. Og her er de tre svarene:

Værprofet 1:

Werner Kiil, tidligere ordfører i Lyngen kommune, tolker naturen og spesielt himmellegemene. For som vi vet endrer himmellegeme seg på helt uforklarlige vis i takt med været i lokale områder i Norge.

Hans spådom var som følger:

Det blir en middels god værsommer, det beste været ligger bak oss. Slutten av juni blir dårlig. Begynnelsen av juli blir bedre, men fra midten av måneden og et godt stykke ut i august blir det kaldere og overskyet. Men ikke så mye nedbør.

Værprofet 2:

Reni Aleksandra Hagen er Feng Shui-ekspert og mener å ha en «rimelig vanntett måte å lese fremtidens vær på». Å være ekspert på vrangforestillingen kalt Feng Shui er omtrent like relevant for værmeldinger som det å være ekspert på tannfeen.

Og hvordan bruker hun Feng Shui til å forutsi været? Jo, ved å avkode alt som skjer i naturen og kosmos til enhver tid. Fordi Hagen selvsagt kan se hva som skjer «i kosmos». Helt uten hjelp fra NASA. I dette tilfellet tror jeg vi trygt kan si at «kosmos» er hennes egen rompe, og at spådommene hennes er dratt rett ut av den.

Spådommen hennes lød slik:

Den virkelige finsommeren toner ut med juni måned, da blir været skiftende. Juli får lite sol, men også lite nedbør, og det blir relativt kjølig. Voldsomme tordenskrall varsler om mye nedbør, men det blir kun i begrensede mengder.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Screenshot 2014 06 09 13 51 54

Aftenposten publiserte for noen dager siden en flott artikkel opprinnelig skrevet på engelsk av Jennifer Raff: Dear parents, you are being lied to. Den norske versjonen kan du lese her: Kjære foreldre. Dere blir løyet til

NB: Før du leser resten av denne bloggposten bør du lese Raff sin tekst ettersom den allerede inneholder en del informasjon og kilder som er nyttige som grunnlag i tillegg til alt jeg skal drøfte i denne bloggposten.

Pro-sykdom-nettstedet Kilden.info synes ikke det er noe stas at en anti-sykdom- og pro-barn-skal-få-vokse-opp-friske-artikkel fikk nasjonal publisitet, og var raskt ute med å publisere et slags forsøk på motsvar til denne artikkelen. Jeg sier «et slags forsøk», fordi jeg utviklet spontan hjernekreft som reaksjon på alle de åpenbare faktafeilene de lirer av seg.

Jeg har derfor valgt å skrive et mot-motsvar og vil her ta for meg artikkelen fra Kilden.info påstand for påstand. Jeg starter med Kildens egen innledning til originalartikkelen:

1 Paul Offit

Aftenposten har i dag publisert en amerikansk vaksineartikkel som deres journalist har oversatt til norsk. Den har gått sin seiersgang på internett hos de selverklærte skeptikere og inneholder dermed mye ekstrem «dokumentasjon» – deriblant fra Paul Offit, mannen som sa et barn kan kan tåle 10 000 vaksiner på en gang. Offit har og patent på en rotavirusvaksine som det sies han har tjent i størrelsesorden 30-46 millioner USD på.

Paul Offit brukte 25 år av sitt liv til å utvikle en rotavirusvaksine som man regner med vil redde flere hundre menneskeliv hver eneste dag. Ved å selge patentet til et firma som ville produsere vaksinen, fikk han noen millioner dollar i økonomisk gevinst. Et engangsbeløp. Han tjener ikke penger på vaksinen nå, så han har ingen økonomiske interesser i at det blir brukt mest mulig av den. Dette har han vært helt åpen om, og det er en selvfølge at han får betalt for patentet sitt. Hvis det å ha gjort en av de viktigste humanitære bragder i moderne tid gjør at han er positiv til vaksiner, så tror jeg ikke det er et problem i seg selv.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Nylig dukket det opp to nyhetssaker som begge hadde en del likhetstrekk. Og begge må bloggdaskes. Hardt.

Aftenposten serverte oss denne artikkelen den 29. desember 2013:

Screenshot 2014 01 04 15 40 41

Denne saken ble også publisert i andre nettaviser som sampubliserer med Aftenposten, blant annet Bergens Tidende og Adresseavisen, og fikk dermed bred eksponering.

Så kom ABC Nyheter med denne saken den 2. januar 2014:

Screenshot 2014 01 04 15 42 07

(Dette er en sak som opprinnelig ble publisert på Klikk.no 2. februar 2013.)

Felles for begge artiklene er at de starter som informative og positive artikler om viktigheten av å vaksinere seg. I Aftenposten kan vi lese:

Rotavirusvaksinen, som beskytter mot alvorlig diaré hos småbarn, blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet, opplyser direktør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret har tidligere lagt frem dokumentasjon på at det årlig legges inn 900 barn ved norske sykehus med kraftig oppkast og diaré.

[…]

I tillegg til at sykdommen er plagsom for de minste, mener Kunnskapssenteret at det blir billigere for samfunnet å betale for vaksinen enn det koster at foreldre er hjemme én eller flere dager med barn som kaster opp.

Norske myndigheter har vurdert vaksine mot omgangssyke i mange år. I 2006 kom det to vaksiner mot viruset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt alle land å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig har Belgia, Østerrike, Luxemburg og Finland innført vaksinen.

Vaksinen gir 75-85 prosent beskyttelse mot rotavirussykdom og 95 til 100 prosent mot alvorlig rotavirussykdom som fører til sykehusinnleggelse.

I ABC Nyheter får vi innledningsvis følgende informasjon:

– Vaksinasjon er effektivt for å forebygge infeksjoner, og det er også mulig å utrydde noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjon, sier rådgiver ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jeanette Stålcrantz.

[…]

De fleste vaksiner gjør mer enn å beskytte den som er vaksinert. Også mennesker i nærmiljøet til den vaksinerte blir mindre utsatt for smittestoffet når færre kan smittes.

– Dette kalles flokkbeskyttelse. Denne beskyttelsen er spesielt uttalt for de vaksinene som ikke bare hindrer sykdom, men som også hindrer at smittestoffet slår seg ned på slimhinnen, sier hun.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 16 03

Forleden dag kjørte Aftenposten en sak hvor de hevdet at én av fire nordmenn er skeptiske til vaksineanbefalinger fra myndighetene.

Artikkelen har to faktabokser, og i den første forteller Aftenposten om de generelle vaksineanbefalinger fra myndighetene, alt fra barnevaksinasjonsprogrammet til reisevaksiner. I den andre faktaboksen forteller de mer om undersøkelsen, og her kan vi lese:

1002 personer deltok i spørreundersøkelsen. Dette ble de spurt om:

I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

I svært/ganske stor grad: 46 prosent

Hverken stor eller liten grad: 25 prosent

I svært/ganske liten grad: 25 prosent

Ikke sikker: 4 prosent

Kilde: Respons analyse

Aftenposten tegner altså et bilde av at 25% av nordmenn er skeptiske til myndighetenes vaksineanbefalinger på generelt grunnlag. Både å vaksinere sine barn mot kikhoste, sine døtre mot HPV, og å vaksinere seg mot tropiske sykdommer når man drar til sydligere strøk.

Ser vi derimot på den faktiske rapporten «Helsemyndighetene og vaksinering» så ser vi at dette er litt upresist. Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen fikk var nemlig som følger:

Mange er i løpet av de siste ukene blitt syke etter å ha blitt smittet av influensa. Helsemyndighetene anbefaler noen grupper av befolkningen å vaksinere seg. I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

Spørsmålet dreier seg altså spesifikt om vaksine mot influensa, en vaksine som er belastet med ekstremt mye negative presseoppslag og skandaleoverskrifter etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen Pandemrix, en vaksine som for øvrig ikke brukes lenger.

Spørsmålet handler altså om influensavaksine, men Aftenposten gjør det i stor grad til en sak om vaksiner generelt. Det er svært upresist.

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 38 08

Det er også mulig å nyansere litt mer. De som ble spurt fikk fem svaralternativer. Av de 25% som er skeptiske til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine er det bare 11% som er det i svært liten grad, mens 14% er det i ganske liten grad.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 07 31 kl 20 13 15

Ta det spirituelle alvorlig er budskapet forfatter og journalist Harald Garmannslund serverte oss i Aftenposten 31. juli i år. Jeg hadde tenkt å skrive om det dagen det ble publisert, men fullførte aldri bloggposten. Siden den gang har vi hatt Folkeopplysningen på NRK1, og en debattorkan i kjølvannet av den serien. Diskusjonen har ikke direkte handlet om livet etter døden, men argumentene til forsvar for alt fra healing til å snakke telepatisk med dyr har vært i samme stil som det denne kronikkforfatteren lirer av seg.

Det er mye å ta tak i denne teksten, en tekst som er et oppkok av logiske feilslutninger og tendensiøse påstander. Kort oppsummert baserer den seg på argumentet om at summen av mange anekdoter og dårlige data peker i retning av at det finnes et liv etter døden, ergo er det sannsynligvis sant. Den samme argumentasjonen kan brukes til å hevde at utenomjordiske vesener til stadighet besøker planeten vår og sender oss budskap via kornåkre eller analmutilerte kyr, at jomfru Maria til med ujevne mellomrom blotter seg for uskyldige katolske barn, og at Elvis lever.

Nok om det.

Det jeg fikk lyst å skrive noen ord om tar utgangspunkt i tekstens innledning som lyder slik:

I Norge finnes det i dag hundrevis av klarsynte mennesker, og mange påberoper seg mediale evner. Det vil si at de er i stand til å kommunisere med de avdøde. Men dette blir av mange, spesielt innen akademia og «det offisielle Norge», sett på som en umulighet. For; vi lever i et gjennomgående ateistisk samfunn, hvor døden regnes som det endelige punktum for vår eksistens, der bevisstheten er knyttet til vår biologiske hjerne, uten at det finnes noe som helst vitenskapelig bevis for det!

Indisiene på det motsatte er derimot mange.

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at vår bevissthet er knyttet til vår biologiske hjerne, hevder Garmannslund. Vel, la oss se litt på akkurat den påstanden. De to viktigste måtene å se på sammenhengen mellom hjerne og bevissthet kan kort oppsummeres slik:

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 04 22 kl 12 07 45

Hvorfor, Aftenposten? Hvorfor, Adresseavisen? Hvorfor trykker dere dette mølet? Det at en gammel mann hevder å ha overnaturlige evner, noe vi vet at ikke er sant (vi er da voksne mennesker, er vi ikke?), gjør ikke at han bør eksponeres mest mulig. Nei, det betyr heller at han burde ties i hjel som en del av nasjonens kollektive skam over at forskrudde mennesker skal utvise en slik virkelighetsarroganse og tjene millioner av kroner på det atpåtil.

Det verste av alt er at denne saken ikke inneholder noe som helst av verifiserbart innhold. Det er bare hjernedøde referater fra et forkvaklet sinn, uten kritiske innspill, uten bakgrunnssjekk, uten noen som helst form for saklig kontekst. Det er som om journalisten har vært på fylla kvelden før, våknet opp i senga med Joralf Gjerstad ved sin side, og så har de gjennomført en spyduett rett inn i nettavisens publiseringssystem.

Journalisten ønsker selvsagt å få eksempler på Gjerstads fantastiske spådomsevner, og følgende spørsmål og svar forsøpler tid-rom-kontinuumet i noen sekunder:

– Kommer Steffen og Rosenborg til å vippe Tromsø ned fra tabelltoppen?

– Jeg vet at det beste laget vinner. Og så ønsker jeg Rosenborg lykke til, sier Gjerstad med et ertende smil når Adresseavisen møter ham og kona Signe i Snåsa.

Det beste laget vinner. Merk dere det, folkens. Joralfs spådom er at det laget som vinner, og dermed er best, også vinner kampen. Implisitt ligger det enda en stor spådom i svaret hans, nemlig at det dårligste laget taper. Her får du to innsiktsfulle spådommer for prisen av en. Og for en pris. Hjernen smelter.

Merk også at han føyer til et «lykke til» til Rosenborg, slik at hvis de vinner vil det se ut som om han spådde det, og hvis de taper så kan han si at han egentlig ikke spådde noen av lagene som vinner. Dette trikset mestrer Gjerstad til fingerspissene, og vi ser det igjen og igjen. Diffuse spådommer krydret med spesifikke, slik at han enten kan få feil uten å tape ansikt, få rett i noe som har høy sannsynlighet i en del tilfeller (hvor de spesifikke spådommene overses og glemmes), og en sjelden gang kanskje også få inn en usannsynlig fulltreffer (som da blir slått stort opp).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

En av de såreste stripene til XKCD er denne om Mars-roveren Spirit:

Spirit

Men geeken i meg ble veldig glad og rørt i dag når jeg ser at Aftenposten skriver dette:

Skjermbilde 2011 10 04 kl 10 19 26

Verden har ikke glemt deg, Spirit! <3

Media Vitenskap

I fjor høst var jeg en av mange som søkte om midler til bloggingen min fra Fritt Ord som lovet ut 2,5 millioner til bloggprosjekter. Jeg fikk ikke innvilget min søknad, men det gjorde derimot Nyhetsblogg som fikk hele 500.000 i støtte.

Aftenposten skrev dengang:

–Vi skal bli verdens beste og mest nyskapende bloggarena rundt aktuelle nyheter, lyder det fra Morten Øverbye. Eks-nyhetsredaktøren i Dagbladet har sammen med Jan Thoresen fått 500.000 kroner til prosjektet Nyhetsblogg.

De to er tidligere Dagblad-kolleger. Mens Øverbye sluttet i avisen i august, er Thoresen nå redaktør for Hjemmet Mortensen-nettsiden klikk.no. For ham blir nyhetsbloggen et sideprosjekt.

[…]

– Vi vil jakte på personer som kan blogge rundt nyhetsbildet, og belyse historier bak og vinklinger som mediene ikke har rapportert om. Og få kilder og aktører i nyhetsbildet til å fortelle om de kjenner seg igjen i det som fortelles gjennom mediene. Det kan for eksempel være i form av et blogginnlegg fra en av POT-overvåkerne, sier Øverbye.

Dette var i oktober 2010. Den 4. juli i år ble prosjektet forsiktig lansert, nå under det nye navnet og domenet desk.no, og foreløpig ser det slik ut:

Skjermbilde 2011 07 08 kl 16 44 29

Jeg ble spurt for noen uker siden om jeg ville være en av bloggerne som kunne bidra med stoff til desk.no, og det sa jeg ja til. Det betyr i praksis ikke annet enn at jeg blogger som vanlig her i bloggen min, men at enkelte av bloggpostene også brukes på desk.no med tittel og ingress. For å lese hele bloggposten blir man sendt til min blogg. Det håper jeg selvsagt at på sikt vil føre til flere lesere her i bloggen min, samtidig som jeg tror desk.no vil ha nytte av min vinkling på en del aktuelle temaer.

Desk.no vil lanseres litt gradvis. Forsiden er fortsatt under utvikling og kan endre seg noe fra slik den fremstår i dag, og etterhvert vil det lanseres ulike spennende løsninger, blant annet debatter om brennhete temaer, samt tettere integrasjon med sosiale medier og det som deles og diskuteres der.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Samfunn og verden

En bekymret far skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at hans datter på 12 får flere seksuelle henvendelser i uken via MSN, og politiet gjør ingenting.

Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.

La meg først si at det ikke er akseptabelt at voksne menn oppsøker så unge jenter med den hensikt å få dem til å utføre seksuelle handlinger på webcam eller møte dem i det vanskelige rommet som kalles den virkelige verden.

Men jeg stusser likevel på denne farens bekymring. Seksuelle henvendelser via MSN? MSN er da ikke en åpen chattekanal hvor hvem som helst kan kontakte hans datter. På MSN legger man selv til de menneskene man ønsker å kommunisere med. Hvis hans datter plages av menn som vil snakke om sex på MSN, må hun selv ha lagt dem til der. Frivillig.

Og dette er et viktig poeng, fordi det er så alt for vanlig å beskrive internett som et sted hvor man har null kontroll, og overgripere kan om ønskelig krype gjennom bredbåndet (hvis det er bredt nok), ut gjennom skjermen, og forgripe seg på våre små uskyldige barn som sitter maktesløse bak sitt tastatur. Men slik er det ikke. Det krever en aktiv deltakelse av barnet selv. Hvis noen har plaget kronikkforfatterens datter på MSN, er det altså hun selv som har lagt til rette for at de skal kunne gjøre det.

Hvordan kan dette ha seg? Kan det hende, gud forby, at jenta faktisk synes det er spennende å prate om sex? At en gryende pubertet vekker nysgjerrigheten for dette spennende tema som får det til å krible litt rundtomkring når hun snakker om det? Kan det hende at det å oppleve at voksne menn finner henne attraktiv og spennende gir henne et kick? Noe som hun ikke kan finne andre steder, og noe hun føler hun kan utforske trygt på nettet heller enn på fest med tafsende, uvitende skolekamerater?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

For noen dager siden skrev Niels Chr. Geelmuyden en kommentar i Aftenposten kalt En svinaktig historie. Da jeg først leste den var jeg usikker på om han var seriøs eller om det var ment som en parodi på vaksinemotstandere. Men jeg tror fyren mener dette seriøst. Og det er skremmende.

Jeg vil her gå gjennom noen av påstandene hans, påstander som Geelmuyden åpenbart ikke selv har tatt seg bryet til å sjekke sannheten i før han brukte dem for å underbygge sin hårreisende tirade mot myndighetene i en sky av konspirasjonstenkning.

Geelmuyen åpner med følgende:

FRA FØRSTE STUND var det mye som skurret da det gjaldt hele svineinfluensaen. Vaksinen skal ha blitt patentert et halvt år før viruset første gang ble påvist i Mexico.

Feil. Googler man denne påstand finner man riktignok side på side med påstanden om at selskapet Baxter patenterte en vaksine mot H1N1-viruset lenge før det brøt ut, og tilhørende påstander om at Baxter dermed selv stod bak utbruddet for å tjene penger på vaksinen de hadde patentert.

Sannheten er at medisinske selskaper som Baxter kontinuerlig jobber med å utvikle nye metoder for å produsere effektive vaksiner raskest mulig i tilfelle ulike kjente virus bryter ut i befolkningen. Økonomiske motiver? Helt klart. Det vil være svært viktig for en vaksineprodusent å kunne være raskest ute med en effektiv vaksine, og derfor må de hele tiden se fremover og være forberedt på sykdommer som kan bryte ut, ikke vente til etter at det har skjedd før de begynner forskningen. Da vil det være for sent, og det vil være synd for både dem og oss.

I tillegg så gjaldt ikke den nevnte patent en vaksine spesifikt mot svineinfluensaen. Den dreide seg om en teknikk å produsere vaksine mot en hel rekke kjente virus gjennom å endre et spesifikt gen i dem, noe som ville gjøre virusene i stand til å vekke en immunrespons i menneskekroppen, men uten at viruset selv kunne gjøre noe skade. H1N1-viruset var bare en av en hel mengde varianter som denne teknikken kunne brukes på.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Sånt som dette gjør at jeg får lyst til å stemme Venstre i september…
fabianvoldtektsfm.jpg

Arkiv Personlig Politikk Seksualitet

Bilde 1.png

«Piloten fløy videre» – Noe så uansvarlig. Han kunne i det minste ha stoppet og ryddet opp etter seg…

Humor Media

Aftenposten slår i dag til meg den sensasjonelle nyheten om at det var Snåsamannen som fikset helsen til Petter Northug slik at han gjorde et strålende løp i Val di Fiemme på søndag:

Da Petter Northug ble syk og trodde Tour de Ski var over, ringte han Snåsamannen for hjelp. Og plutselig ble luftveiene helt frie.

– Petter er mye, mye bedre i dag, sa Åge Skinstad før langrennsløperne skulle ut på 20 kilometer klassisk fellesstart i Val di Fiemme lørdag. Dagen før hadde Northug vært potte tett i bihulene og hatt hodepine. Dagen etter knuste han Axel Teichmann i Monsterbakken i Val di Fiemme, nesten helt frisk. Hva hadde skjedd? Det svaret har bare en mann fra Snåsa.

Aftenposten vet nemlig at Northug ringte Joralf Gjerstad, også kalt Snåsamannen, tre ganger i løpet av Touren for å få hjelp med helseproblemene.

Flere andre aviser har plukket opp saken og gjengir den merkelig nok helt ukritisk.

Den «ydmyke» Snåsamannen nøler ikke et sekund med å ta på seg æren for dette:

– Jeg forstod at han var en veldig flott type, som ville noe. Et vidunderlig menneske. Da får man en stor vilje til å hjelpe han, sier han. At telefonsamtalene hjalp Northug til å finne tilbake formen, både i skisporet og utenfor, synes han er flott.

– Da han ringte første gangen, hadde han nesten gitt opp å bli frisk. Det gjør det enda større at det ble resultater av det, mener Gjerstad.

Men Petter Northug har selv ikke nevnt Snåsamannen med en eneste ord. Hvis vi kaster et blikk på Nettavisen fra søndag, altså lenge før denne nye Snåsamann-historien dukket opp, får vi nemlig en helt annen historie:

Ekstra fornøyd er han fordi han hadde en del odds mot seg i årets Tour de Ski. For det første var programmet langt fra skreddersydd, med tre distanserenn i klassisk. Før femteetappen i Nove Mesto våknet han dessuten opp med tette luftveier.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Aftenposten har den senere tid skrevet om mikronoveller på kun seks ord. Kan seks ord fortelle en hel historie, spør de, og har invitert leserne sine til å komme med sine mikronoveller.

Mikronovellene er vel den ekstreme varianten av less is more og kunsten om å drepe sine darlings, altså kutte, kutte, kutte i tekst helt til man sitter igjen med bare det som er vesentlig for historien.

Min gode veninne (og tidligere kjæreste/samboer) Pernille Sandemose var en av de få som ble plukket ut av A-magasinet. Hennes mikronovelle lyder som følger:

Fra lillesøster til enebarn som søttenåring.

Hvis du vil vite mer om bakgrunnen for denne korte livshistorien kan du lese hennes utdypende forklaring i A-magasinet her. (Kryss av oppe til høyre for å vise kun A-magasinets utvalgte, så slipper du å bla gjennom hundrevis av noveller.

Som oldebarn av Aksel Sandemose, niese til Iben Sandemose, slektning av Hans Gude og barnebarn av Bjarne Sandemose, har hun jo en del kreative gener å høste fruktene av ;-)

Rundt 1993 skrev jeg selv en mikronovelle, kanskje uten helt å vite hva det var. Jeg fikk bare en kort historie i hodet i en skoletime, og skrev den fort ned. Seks ord som jeg følte sa utrolig mye. På toppen av det hele er det bare fire ulike ord i teksten, men et av dem må tolkes ulikt de to gangene det opptrer i teksten for å gi historien mening.

Mikronovellen, eller diktet, som det egentlig ble skrevet som, heter Alenemødre:

Han stakk. Hun fødte. Han stakk.

Det ligger også ute på dikt.no.

Dette diktet vant for øvrig en pris under humorfestivalen i Stavanger midt på nittitallen en gang. Da var det en kompis av meg som inntok scenen og proklamerte dette kortet diktet med stor innlevelse, og vant en sydentur, så vidt jeg husker. Jeg fikk ikke noe credit eller premie :-( Oh well…

Humor Kunst Media Personlig

Konflikten mellom Russland og Georgia skaper, som kriger alltid gjør, mange uskyldige, sivile ofre. Aftenposten rapporterer fra et ortodoks kloster i Russland hvor flere har søkt beskyttelse:

Klosterets priorinne, som går under navnet Mor Nonna, sier flere tusen mennesker har vært innom etter at kampene brøt ut i den georgiske utbryterprovinsen for ei uke siden. Mor Nonna sier hun aldri før har sett så mange redde barn.

– Det vanskeligste spørsmålet jeg får, er «Hvor er Gud?» De har så mye frykt i øynene sine, sier hun.

Godt spørsmål. Hvor i all verden er egentlig denne guden Mor Nonna har viet sitt liv til? Mor Nonna klarer åpenbart å leve på en komfortabel livsløgn. Men hvordan kan voksne mennesker ha hjerte til å tvinge sine barn til å synke ned i den samme løgnen? En løgn barn intiuitivt avslører, men likevel tviholder på grunnet religionens taktiske indoktrinering av frykt…

Barna spør: Hvor er Gud? Mor Nonna har ikke noe svar. Kanskje hun burde tenke lenge og hardt over akkurat det faktum?

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Aftenposten følger i fotsporene til mange andre medier verden over og trykker bildet av den «mystiske» skapningen som ble skylt på land i Montauk, USA.

_Havmonster_tittel__821181x.jpg

Skremmende skapning. Hva kan det være? Aftenposten skriver:

De to bildene Hewitt tok med venninnens kamera viser tydelig en dyrelignende, brun skapning uten pels. «Monsteret» har nebblignende nese og mange skarpe tenner.

Skapningen er blitt en snakkis i hele USA, og går nå bare under navnet «The Montauk Monster». Det finnes utallige varianter av meninger når det gjelder hva bildet egentlig viser.

Én teori er at det er en skilpadde uten skall. Noen tror det stammer fra dyreforsøk på en øy i nærheten der man tar vare på syke dyr, mens noen sverger til at monsteret rett og slett er satan selv, eller kanskje en utenomjordisk skapning.

Først må jeg påpeke at det vanskelig kan være en skilpadde uten skall. Skallet på en skilpadde er nemlig en integrert del av ryggsøyle og ribben og kan ikke bare falle av på den måten. Hvis skallet ble fjernet ville det være lite annet enn innvoller igjen av denne skapningen.

Hvis det er Satan selv er vi jo heldige i at han nå tydeligvis er død og skylt opp på en strand i USA (hvor ellers?).

Nei, sannheten er nok at dette ikke er særlig mystisk likevel. Det finnes nemlig andre bilder som viser skapningen fra en annen vinkel:

41359264

41359272

41361961

Plutselig ser det mer ut som en helt ordinær jordisk skapning som har svellet litt opp etter å ha ligget lenge i vann, samt blitt jafset litt på av fisker og andre kryp. Det som liknet på et nebb i det mystiske bildet fordi snuten lå halvt begravet i sanden, ser man nå at bare er eksponert neseben. Hele hodefasongen, ører og ben er plutselig ikke så «djevelske» når man får sett dem fra andre vinkler. Den skumle, nakne, menneskelignende huden skyldes at mesteparten av pelsen har falt av i vannet. Mystery solved.

Men Aftenposten trenger en sak i disse nyhetsløse sommertider

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Diverse Media Samfunn og verden Skepsis

Aftenposten skriver i dag:

En stor forskningsundersøkelse som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine denne uken, viser at en diett bestående av ubegrenset med fett, men få karbohydrater, er mest effektiv for å gå ned i vekt.

[…]

Over tre hundre overvektige personer ble fulgt av forskerne over to år. Personene ble delt inn i tre grupper som fulgte hver sin diett. En gruppe spiste fettfattig mat, den andre fulgte en middelhavsdiett med mye grønnsaker og umettet fett, mens den tredje gruppen fikk spise så mye fett og proteiner de ville, men svært lite karbohydrater.

Den tredje gruppen fikk dessuten spise så mange kalorier de ville, mens de to øvrige gruppene måtte begrense kaloriinntaket.

I gjennomsnitt gikk slankerne i gruppe én ned mindre enn tre og en halv kilo, de i gruppe to fire og et halvt kilo, og deltagerne i gruppe tre gikk ned fem og et halvt kilo på to år.

Gruppen som spise lavkarbodietten, gruppe tre, gikk mest ned i vekt, og de som spiste fettfattig hadde den minste reduksjonen.

Minimalt med karbohydrater er essensen i den kjente og kontroversielle Atkins-dietten så vel som Fedon Lindbergs diett, som er av nyere dato.

Avisen konkluderer med at «Fedon og Atkins har rett«.

Men er det virkelig så enkelt? Vår alles kjære Steven Novella har blogget om studien og påpeker noen viktige faktorer som er verdt å merke seg.

Først og fremst er det viktig å peke på hvor lite personene faktisk gikk ned i vekt med noen av disse diettene. I snitt gikk de kun ned 2,9kg over en periode på to år. Som Novella påpeker kan man gjerne gå ned 4-5kg på litt over en måned ved å passe på dietten og mosjonere. Å gå ned kun 2kg over en så lang periode taler ikke veldig mye for noen av disse diettene i seg selv, og det er åpenbart at dette må kombineres med jevnlig mosjon for å ha noen særlig slankende effekt.

Videre skriver han:

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Skepsis Vitenskap

SurveillanceFørstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, Lasse Qvigstad, hadde nylig en interessant kronikk i Aftenposten. Her drøfter han de omfattende, men svært lite omtalte, endringene i norsk lovgivning med hensyn til lovlig inngripen i folks privatliv.

I 2005 vedtok Stortinget en tilføyelse til politiloven av 1995. Lovens nye § 17 d åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som ledd i sin forebyggende virksomhet – med rettens samtykke – kan anvende en lang rekke inngrep i folks private rettssfære. Loven åpner blant annet for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll m.v.

Denne lovbestemmelsen representerer, prinsipielt sett, noe helt nytt i Norge. Ikke på grunn av de tvangsmidler som anvendes, men fordi loven nå åpner adgang til bruk av inngrep uten at det foreligger noen mistanke om begåtte eller pågående lovbrudd. Det er kravet til en sannsynliggjort mistanke om begåtte forbrytelser som hittil har gitt begrunnelsen for og legitimering av drastiske inngrep i folks privatliv. Slike tiltak har bare vært anvendt i forbindelse med etterforskning av alvorlige straffbare forhold.

Man må være ganske apatisk for å ikke synes at dette er skremmende. Vi har hatt en viss debatt omkring innføringen av EUs lagringsdirektiv, men debatten omkring de nye «terrorlovene» har vært forbausende liten. Jeg har skrevet en del om dette i bloggen min de siste par år, og ser en klar trend mot at myndighetene i økende grad ønsker å leke tankepoliti. Aktuelle eksempler på dette er Omar Bhatti-saken og ikke minst den hårreisende innføringen av den såkalte grooming-loven.

Det vanlige argumentet til de som ikke synes dette gjør så mye, er at man ikke har noe å frykte hvis man ikke har noe å skjule. Svaret på dette argumentet sies best i diktet til Martin Niemöller, Likegyldighet:

Først tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Deretter tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

MuhammedSaken med Muhammed-tegningene i vinter var en viktig oppvekker for meg. Vi nordmenn så med avsky på hvordan muslimene foraktet vår kjære ytringsfrihet, og vi lot oss sjokkere over hvor intolerente muslimene var. Hver dag så vi reportasjer med illsinte muslimer som ropte kamprop om hevn på nordmenn og dansker. Det var en litt merkelig stemning i landet, og alle var litt ekstra redde for å sette seg i nærheten av en mørkhudet fordi kanskje hadde han et bombebelte festet rundt magen?

FrP utnyttet muligheten for alt det var verdt til å igjen stolt utbasunere «Hva sa vi?» og oppfordre til å stenge grensene før sharia-lover ble innført i Norge og muslimene kastet oss ut av vårt eget land.

Slikt pakk som ikke visste å respektere ytringsfriheten kunne vi ikke ha noe å gjøre med lenger. Her i Norge setter vi nemlig ytringsfriheten meget høyt. Vi har en usedvanlig stor respekt for alle som er annerledes og som har et annet syn på verden enn oss!

Eller kanskje ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro