Etter at jeg skrev min kronikk i Klassekampen med tittel «Placebokommunen», kom det tidligere i uken et slags tilsvar fra John Erling Håndstad i Akupunkturforeningen.
Stikkord: <span>akupunkturforeningen</span>
Dette gjør meg opprørt. Leder for Akupukturforeningen, Cecilie Brewer, er igjen ute og forvrenger fakta i et innlegg, denne gang i Dagens Medisin. Det er forståelig at Brewer må forsvare den virksomhet hun og hennes medlemmer bedriver, men man burde kunne forvente et minimum av ærlighet fra en leder av en slik forening.
Brewer var også ute med en kronikk om akupunktur etter at NRK-programmet Folkeopplysningen hadde kritisert behandlingsmetoden. Denne kronikken var så full av uriktige påstander og forvrengning av fakta at jeg skrev en lang bloggpost hvor jeg plukket den fra hverandre. Les den.
I denne artikkelen i Dagens Medisin gjentar hun mye av de samme feilaktige påstandene. Hun starter med å proklamere hvor viktig det er med dokumentert effekt av behandling, noe som er ganske ironisk da akupunktur ikke har noen dokumentert effekt. Hun er freidig nok til å skrive:
Utfordringen vi står overfor med akupunktur som behandlingsform i dag, knytter seg ikke lenger til å bevise effekt, men behov for økt kunnskap om selve virkemekanismen.
Nei, utfordringen akupunktører står ovenfor er å forsvare sin egen eksistens ettersom alle nye, gode studier hvor man har god blinding viser at akupunktur ikke er annet enn placeboeffekt. Jeg skal ikke gjenta meg selv fordi denne forskningen har jeg oppsummert grundig tidligere, blant annet i denne bloggposten.
Det blir mye skriverier med utgangspunkt i Folkeopplysningen og kronikker på NRK Ytring, men det er umulig å ikke trekke sverdet når den rene idioti stikker hodet opp overalt, klar til å bli halshugget.
I dag er det leder for akupunkturforeningen, Cecilie Brewer, som strekker hals i en kronikk med tittelen «Folkeopplysning med galt utgangspunkt».
Det som omhandler forskning på akupunktur har jeg skrevet mye om før, så jeg skal ikke gjenta meg selv. Du kan lese mer om det her. Jeg vil derimot kommentere en del påstander og avsnitt i teksten henne. Først dette:
Derfor mener vi utgangspunktet blir galt i programmet «Folkeopplysningen» på NRK. Programmet gir ikke rom for det viktigste – valgfrihet og evnen til å finne ut hva som fungerer best selv.
Dette ser vi gang på gang fra de alternative. Straks noen undersøker deres metoder kritisk blir det sett på som knebling av ytringsfrihet og valgfrihet. Men hvordan i all verden mener disse alternativistene at folk skal ha reell valgfrihet om de ikke lever i et samfunn hvor de har enkel tilgang på informasjon fra begge sider av en sak? Hvis det ikke er lov å kritisere og skrutinere alternativsidens påstander, hvordan skal da folk kunne ta informerte valg?
17 kommentarer