Stikkord: <span>alkohol</span>

Skjermbilde 2016 09 09 13 14 22

Etter at NRK Folkeopplysningen rettet fokus på narkotikapolitikk og spesielt hva forskningen sier om risiko ved bruk av cannabis, tenkte jeg det kunen være nyttig å samle en liten oversikt over det jeg har skrevet om dette i løpet av de siste årene.

Selv er jeg ingen tilhenger av narkotiske stoffer. Jeg har aldri vært ruset på illegale stoffer, og drikker svært sjelden alkohol. Likevel opplever jeg at dagens narkotikapolitikk ikke er veldig rasjonell eller evidensbasert, og støtter kampen for å endre denne i retning av mer legalisering og dermed også mer kontroll og regulering.

Kanskje noen lesere finner nyttig stoff i disse bloggpostene, skrevet over en periode på rundt ti år. Here goes:

30. august 2006: Fordomsfull narkotikapolitikk

10. februar 2007: I take illegal drugs for inspiration

24. mars 2007: Alkohol og tobakk mer skadelig enn cannabis og ecstacy.

28. juli 2007: En joint er nok?

2. oktober 2008: Alko mer skadelig enn cannabis

30. juni 2009: På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?

31. oktober 2009: Fikk sparken for å si sannheten om narkotika

20. februar 2011: Ny studie viser at ecstasy er ufarlig

7. juli 2014: Brus vs marijuana


Og, for ordens skyld, jeg har også skrevet en del om skadevirkningene ved alkohol:

10. juni 2012: Noen tanker om alkohol og foreldreansvar

18. juni 2012: Sitering og alkodebatt

16. desember 2012: Noen flere tanker og forskning rundt alkohol og foreldreansvar

23. desember 2012: Gruer 300 000 barn seg til jul?

19. desember 2014: Fem grunner til å ikke drikke alkohol foran barna dine

13. januar 2015: Et tilsvar til CasaKaos om alkohol og foreldreansvar.

Enjoy!

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Etterforskning8 ayua9EfcRv

Etter avsløringene av de organiserte overgrepene mot kvinner i blant annet Köln og svenske byer, har norske menn på alvor blitt opptatt av overgrepsproblematikken. Det er ganske typisk.

Vi frykter det ukjente, og et fenomen som er helt vanlig i vår kultur blir en massiv trussel straks det opptrer på en måte vi ikke er vant til. Fordi da kan norske menn omsider peke på en annen gruppe som ikke inkluderer dem selv, og si at disse menneskene, det er de som er problemet.

Stakkars kvinnene våre.

Vi har lenge sett det samme i voldtektsdebatten. I enhver debatt om enten innvandring eller voldtekt, dukker det opp en påstand om at «alle overfallsvoldtekter er begått av ikke-vestlige innvandrere». Det er jo et faktum. Daværende leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, sa jo det. Ergo må det være sant.

Vel, for det første er det ikke sant. Flere av gjerningsmennene i overfallsvoldtektssaker fra perioden Rohde spesifikt omtalte ble beskrevet som lyse i huden. Noen var etnisk norske.

Det er likevel en massiv overvekt av ikke-vestlige innvandrere som er gjerningsmenn i saker som omhandler overfallsvoldtekter. De fleste gjerningsmenn er av ikke-vestlig opprinnelse. Det er et faktum. Men antall overfallsvoldtekter begrenser seg til noen titalls i året. Det er noen titalls for mye, og en forferdelig handling med tragiske konsekvenser for offeret.

Men likevel.

Etniske nordmenn begår sannsynligvis over 10 000 voldtekter i året. Du vet, sånne norske voldtekter. På fest. I fylla. Mot partneren som sover. Eller med litt hardhendt maktbruk mot hun venninna som jo innerst inne egentlig vil. Ellers hadde hun vel ikke flørtet sånn tidligere på kvelden?

Men overfallsvoldtekter er vel verre enn en uskyldig sovevoldtekt, forsvarer Ola Nordmann seg. Nei, det er ikke gitt. For offeret kan en sove- eller festvoldtekt være minst like traumatiserende.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det å la barna smake alkohol hjemme, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det at «Tjomlid har blogget om noe» betyr ikke at det er noe fasit eller at ikke andre kan ha gode poenger, eller finne feil i mine bloggposter.

Spørsmålet vi står igjen med er om det også er uheldig å drikke alkohol foran barna selv om man ikke blir beruset. Om det er farlig å ta et glass vin til maten med barna til stede. Det er dette som er kjernen i vår uenighet.

Det CasaKaos bommer på i sin kritikk av min bloggpost kan oppsummeres i følgende punkter:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Hun overser all relevant forskning i mine to første bloggposter som jeg lenker til, forskning som spesifikt peker på at effekten de finner også gjelder det å bare «ta et glass vin i ny og ne».
  2. Hun raserer noen stråmenn på veien, i tillegg til at hun blander sammen litt ulike argumenter og kildene til disse.

Blogger Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 12 17 09 31 08

Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.

Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.

Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.

Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.

La meg gi deg noen årsaker til det.

1) Sosial læringsteori

Jona skriver:

Skal vi eventuelt vente med å sprette en ølkork foran barna til de er voksne? For meg personlig føles det ikke riktig å ta mer enn ett glass til maten rundt barna. Ikke liker jeg når voksne drar frem sterkere saker som akevitt og konjakk mens barna er våkne, og helst vil jeg ha minst en edru voksen tilstede.

Men jeg tror heller ikke det er så lurt å skjule at jeg og faren deres nyter vin eller øl i beskjedne mengder til visse anledninger.

En dag vil de sikkert teste alkohol selv, og da ønsker jeg ha vært et trygt forbilde for dem, med avslappede, men fornuftige drikkevaner.

ØlkasseJa, dette kalles sosial læringsteori. Foreldre er modeller for barnas oppførsel. Men det ungdommer lærer av å se foreldrene drikke alkohol, er ikke å drikke alkohol med måte. Det de lærer er å drikke alkohol. Punktum.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Voldtekt 365 285830sDenne bloggposten skulle egentlig handle om noe annet. Den skulle handle om hvor vanskelig det er å diskutere voldtekt. Men mens jeg skrev oppdaget jeg av det finnes et viktigere poeng her. Heller enn å diskutere og kverulere rundt hvordan voldtekt oppfattes og debatteres av kvinner og menn, begynte jeg å skrive om hvordan jeg som mann aktivt unngår å bli en voldtektsforbryter selv.

Jepp. Det går nemlig an ser du. Mange tusen norske menn feiler hvert år, men med noen enkle grep kan man holde seg på matta.

Jeg var tidligere en særdeles usikker gutt og mann når det kom til kvinner og sex. Jeg debuterte seksuelt først da jeg var 20 år gammel, og hadde ikke hatt kjæreste, kysset eller tatt på en pupp før jeg gikk inn i to lange monogame forhold bare avbrutt av en liten singelpause. Jeg følte meg derfor ganske uerfaren, på tross av min alder. Og jeg syntes synd på meg selv.

Først da jeg ble singel igjen i en alder av 34 år begynte jeg å finne ut av meg selv og min seksualitet. I løpet av de rundt 20 kjønnsmodne år før dette hadde jeg mange mislykkede forsøk på å finne fysisk nærhet hos kvinner. Jeg gjorde ting jeg slettes ikke er stolt av. Aldri noe i nærheten av en voldtekt, men håpløse tilnærmelser og «tafsing» jeg aldri ville gjort i dag.

Hvorfor gjorde jeg noe så tåpelig og potensielt sårende og skremmende? Fordi jeg var usikker. Fordi jeg var redd. Fordi jeg desperat ønsket å føle den fysiske nærhet og det begjær jeg følte at andre opplevde rundt meg hele tiden. Jeg ville også være en del av dette. Og så prøvde jeg meg frem. På mitt eget fomlende og urutinerte vis. Jeg ville også smake den frukt jeg følte alle andre slafset i seg.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2013 01 08 kl 22 07 43

Alle vet at ekte Coca Cola, tømt fra halvliters flaske over i et stort glass fylt opp til randen av isbiter, er den beste drikk man kan få. Alle vet det. Likevel velger noen å plage seg selv ved å drikke sukkerfri brus. Hensiktene bak å drikke sukkerfritt er nok gode, men nå hevder KK at dette fører til en hel rekke helseproblemer.

Artikkelen i KK er i praksis bare en oversettelse av en engelsk artikkel på Today Health, og den lister opp flere påståtte risikofaktorer ved å drikke lettbrus. KK-artikkelen er egentlig fra november 2012, men det er først i dag jeg har sett flere dele den i sosiale medier. Da er det på sin plass å ta på seg de skeptiske brillene og se om påstandene i artikkelen holder brus.

Nyretrøbbel

KK skriver:

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Det håpløse med denne type artikler er at de aldri lenker til originalkilder eller studier. De kommer bare med en påstand, nevner kanskje navnet på en forsker eller et universitet, og så må man grave selv for å finne ut om de faktisk gjengir forskingen korrekt.

Etter litt googling fant jeg likevel originalstudien: Associations of Sugar and Artificially Sweetened Soda with Albuminuria and Kidney Function Decline in Women publisert i 2010:

This study identified 3318 women participating in the Nurses’ Health Study with data on soda intake and albuminuria; of these, 3256 also had data on estimated GFR (eGFR) change between 1989 and 2000. Cumulative average beverage intake was derived from the 1984, 1986, 1990, 1994, and 1998 food frequency questionnaires. Serving categories included <1/mo (referent), 1 to 4/mo, 2 to 6/wk, 1 to 1.9/d, and ≥2/d.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Article 0 051918290000044D 999 468x298Min bloggpost om alkohol og foreldreansvar tilbake i juni skapte mye debatt, både på Twitter og i kommentarfeltet. Svært mange bestred min påstand om at forskningen jeg siterte pekte i retning av at barn som ser sine foreldre drikke, selv moderat, selv bare et glass vin i ny og ne, uten å være fulle, jevnt over begynner å drikke tidligere og drikker mer enn barn som aldri ser sine foreldre drikke.

Påstanden ble bestridt på to grunnlag:

1) Studiene viser en korrelasjon mellom det at barn ser foreldre drikke og eget drikkemønster, men beviser ingen årsakssammenheng. Det kan hende det er andre faktorer hos foreldre som velger å drikke foran sine barn som påvirker barns alkoholvaner, ikke at det er det å se foreldrene drikke i seg selv som gjør det.

2) Studiene skiller ikke godt nok mellom foreldre som bare drikker et glass vin i ny og ne, og foreldre som er synlig beruset foran barna.

Det er begge gode innvendinger. Likevel føler jeg ikke kritikerne har en spesielt god sak. Den ene studien jeg siterte fra sa for eksempel følgende:

Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.

Her presiserer de altså «any level of family drinking». De mener å finne en sammenheng uavhengig av om barna ser foreldre drikke seg fulle jevnlig, eller bare tar et glass vin i ny og ne med barna til stede.

Videre skriver de:

Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.

Det er selvsagt flere faktorer som virker inn, men det å se sine foreldre drikke er en innvirkende faktor. Dette skjer ved at foreldrene virker som forbilder for barnas fremtidige holdning til alkohol.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Etter at jeg blogget om alkohol og foreldreansvar ble det en ganske opphetet debatt på Twitter. Interessant nok handlet debatten i liten grad om bloggpostens tema, men derimot om min rett til å sitere offentlige uttalelser, og måten jeg gjorde det på. Hvorfor jeg mener det er nødvendig, riktig, og at jeg har forholdt meg på etisk trygg grunn når jeg gjør dette har jeg utbrodert her. Les gjerne det først før du går videre.

I denne bloggposten vil jeg derimot ta opp noen momenter rundt denne konkrete saken som jeg synes er interessante, og som viser at kritikken er en form for pseudokritikk ment først og fremst for å beskytte seg selv heller enn å peke på faktiske etiske brudd.

@Vinterjenta

Den ene siterte part var Eva Cathrin Ostnes, aka @Vinterjenta på Twitter. Hun ble provosert over at hun mente jeg hadde tatt en løsrevet tweet og plassert inn i en kontekst som satte henne i dårlig lys. Hun reagerte dermed med å blogge om det, en respons jeg helhjertet støtter henne i. Det er flott at hun tar til motmæle og sier hva hun mener om saken i en bloggpost som er saklig og har mange gode poenger jeg er enig i.

I bloggposten påpeker hun at hun fulgte opp den tweet jeg siterte med to andre tweets som hun mener jeg også burde tatt med. Ettersom hun selv gjengir disse tre tweets isolert fra alt annet må jeg anta at hun mener de representerer hennes syn på dette tema.

La oss først se hva jeg siterte fra henne. Jeg plukket ut følgende tweet som tilfeldigvis dukker opp i min feed da jeg skulle skrive om saken:

Jeg tror at hvis mine barn ser at jeg kan ta et glass vin til et godt måltid, og ikke mer, så vil dette være forbilledlig og ikke omsorgsvikt.

Innholdet i denne tweet føler jeg er veldig tydelig. Det er svært lite rom for tolkning. Hun understreker at det handler om et glass vin og ikke mer, og hun mener det er forbilledlig. Hun tar altså ikke til orde for at man skal drikke seg full foran barna, men hun mener at å drikke uten å bli full er positivt for barneoppdragelsen.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 31 45

Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 18 03 37

Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.

Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.

De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 44

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 52

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 58

Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.

En britisk studie fra 2011 hvor de intervjuet nesten 6000 skoleelever sa følgende:

Children who regularly see their parents drink are twice as likely to binge on alcohol themselves, according to a survey.

[…]

Those who said they had seen their parents inebriated were twice as likely to have been drunk several times.

Og fra samme studie omtalt på The Daily Mail:

Parents having a regular gin and tonic or bottle of wine in the home are more likely to see their children become binge drinkers, says a report.

Family drinking and seeing their parents drunk raises the risk of children having an alcoholic drink by the age of 13, it found.

Teenagers are twice as likely to have got drunk several times if they witness their parents drunk.

Noen andre punkter fra studien:

Les resten av denne bloggposten »

  • Sannsynligheten for at ungdommer drikker øker hvis minst et familiemedlem drikker hver uke.

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2011 08 24 kl 19 34 24
Faksimile: Dagbladet.no 09.04.2011

Plutselig er Oslo blitt en utrygg by. Spesielt for kvinner. Visstnok. Etter en voldtektsbølge som herjer byen, eller et tilfeldig statistisk avvik eller cluster om du vil, kan ikke lenger kvinner ferdes trygt i byen.

Sies det.

De siste årene har det vært sånn rundt regnet femten overfallsvoldtekter i Oslo hvert år, men i år har tallet økt. Kvinner skjelver derfor av frykt når de går hjem fra byen. Overfallsvoldtekter er blitt et kjempeproblem og kvinner er ikke lenger trygge. VG har kartlagt hvor det er mest utrygt, eller hvertfall hvor folk innbiller seg at det er mest utrygt. Det er visst medias rolle i dag. Bekrefte folks følelser og fordommer. Ikke dokumentere realiteter.

Og kvinner er blitt fortalt hvordan de skal oppføre seg for å unngå å bli voldtatt av skumle menn i mørket. Eller av skumle mørke menn. Eller begge deler.

For byen er blitt utrygg nå. Før var livet i Oslo ufarlig. Ingen ble visst skadet. Ingen ble drept. Før var det trygt i Oslos gater. Kvinner kunne gå på byen, drikke og kose seg, og gå hjem igjen uten risiko. Det er først nå Oslo er blitt utrygg. Noe fryktelig kan skje når man er er ute på byen. Eller på vei hjem fra den. Man kan bli voldtatt på gaten. Man kan bli overfallsvoldtatt.

Det er ikke lenger trygt å ta seg en pils på byen…

Men vent nå litt. En av fire menn som dør før de er 30 år dør av alkoholrelaterte skader. Litt over 3% av alle dødsfall på verdensbasis skyldes alkohol. Alkohol er farlig. Det er faktisk livsfarlig og kan gi en hel rekke helseskader. Det er for eksempel svært kreftfremkallende. Mens folk freaker ut over mobilstråling som er like ufarlig som kaffe, så drikker de gladelig sin pils selv om den dokumenterbart fører til svært mange tilfeller av kreft. Om lag elleve prosent av brystkrefttilfellene er forårsaket av alkohol. (Hører dere kvinner?). Men en fare som sniker seg innpå deg over flere måneder er nok vanskeligere å frykte enn en fare som plutselig hopper på deg bakfra. Det er forståelig. Men det endrer ikke på sannheten. Mange titalls, kanskje hundretalls, Osloborgere dør hvert år av alkoholrelaterte sykdommer og skader.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden

På nittitallet ble vi foret med propaganda om hvor livsfarlig ecstasy var. Vi fikk høre om ungdommer som var på sitt første rave-party, prøvde ecstasy en gang, og falt om døde på flekken. Vi fikk høre om en hel generasjon ungdommer med varige skader på hjernen og permanente depresjoner. Ecstasy var noe vi for all del måtte holde oss unna, og foreldre sendte barna ut med en pose øl for å være sikker på at de ruset seg på noe fornuftig når de første skulle ruse seg.

41949092 drugs graph 416Ecstasy er et ulovlig rusmiddel, men som jeg har skrevet om tidligere er vår narkotikapolitikk basert på historiske og kulturelle årsaker heller enn god vitenskap og fornuftig helsepolitikk. Lovlige rusmidler som alkohol og tobakk er vesentlig farligere enn både cannabis, LSD, GHB og ecstasy, viser et arbeid utført av The Science Select Committee, en gruppe politiske rådgivere til den engelske regjering. Dette selv om man tar hensyn til både skadevirkninger for brukeren, så vel som de sosiale konsekvenser. Les mer om dette i min bloggpost Fordomsfull narkotikapolitikk.

En stor studie utført av Verdens Helseorganisasjon (WHO) tidlig på nittitallet viste at bruk av kokain var en mye mindre helserisiko enn bruk av alkohol og tobakk. Svært få eksperter anser kokain som helsefarlig, og det finnes ingen gode vitenskapelige studier som viser at heroin er skadelig hverken for kropp eller sinn. Dette har jeg også skrevet mye om i bloggposten På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?.

Nå har en ny studie vist at også ecstasy er frikjent for direkte skadevirkninger på kropp og psyke:

There is no evidence that ecstasy causes brain damage, according to one of the largest studies into the effects of the drug. Too many previous studies made over-arching conclusions from insufficient data, say the scientists responsible for the research, and the drug’s dangers have been greatly exaggerated.

Studien ble utført av en professor ved Harvard Medical School og publisert i tidsskriftet Addiction nylig. Hensikten med studien var å kartlegge om ecstasy faktisk hadde skadevirkninger på hjernen, og konklusjonen var altså negativ.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

En studie publisert i British Journal of Criminology peker på at neddoping av kvinner ved å tilsette f.eks. Rohypnol i drinken deres, for deretter å utnytte dem seksuelt, i stor grad er en myte:

Nick Ross, chair of the Jill Dando Institute of Crime Science, commented: «There is no evidence of widespread use of hypnotics in sexual assault, let alone Rohypnol, despite many attempts to prove the contrary.

«During thousands of blood and alcohol tests lots of judgement-impairing compounds were discovered, but they were mostly street drugs or prescription pharmaceuticals taken by the victims themselves, and above all alcohol was the common theme.

As Dr Burgess observes, it is not scientific evidence which keeps the drug rape myth alive but the fact that it serves so many useful functions.«

Og hvilke nyttige funksjoner er det som antydes? Jo, bl.a. at å skylde på drink-spiking kan være en måte for ungdommer å unndra seg ansvaret for alkoholens effekt:

A study of more than 200 students revealed many wrongly blamed the effects of a «bad night out» on date-rape drugs, when they had just drunk excessively.

Many are in «active denial» that drinking large amounts of alcohol can leave them «incoherent and incapacitated», the Kent University researchers concluded.

Young women’s fears about date-rape drugs are so ingrained that students mistakenly think it is a more important factor in sexual assault than being drunk, taking drugs or walking alone at night.

The study, published in the British Journal of Criminology, found three-quarters of students identified drink spiking as an important risk – more than alcohol or drugs.

Det er et problem når en myte blir så innkodet i ungdommers virkelighetsoppfatning at det roter til deres risikoanalyse. Det blir på mange måter tilsvarende til foreldres irrasjonelle og oppblåste frykt for «internettovergripere» – en frykt som totalt mangler rot i virkeligheten – eller frykten for «fremmede menn»:

Dr Adam Burgess from the university’s School of Social Policy, Sociology and Social Research, said: «Young women appear to be displacing their anxieties about the consequences of consuming what is in the bottle on to rumours of what could be put there by someone else.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dette er tragisk, skremmende og idiotisk:

The Government’s drugs tsar was forced to resign last night for stating his view that cannabis, ecstasy and LSD were less harmful than the legal drugs tobacco and alcohol.

The Home Secretary Alan Johnson asked Professor David Nutt to resign as chairman of the Advisory Council on the Misuse of Drugs (ACMD), saying he had «lost confidence» in his ability to give impartial advice.

[…]

Professor Nutt had become a thorn in the side of ministers with his criticisms of drugs policy. He clashed with former home secretary Jacqui Smith when he suggested ecstasy, which causes 30 deaths a year, was less dangerous than horse-riding, which causes 100 deaths a year. He also argued that, to prevent one episode of schizophrenia linked to cannabis use, it would be necessary to «stop 5,000 men aged 20 to 25 from ever using» the drug.

Rådgiveren ble altså sparket for å ha sagt hva vitenskapelig forskning forteller oss om narkotika og dets faktisk farer – farer som i mange tilfeller er vesentlig lavere enn hva myndighetenes skremselspropaganda vil ha oss til å tro. Sannheten er nemlig at mange forbudte narkotikum er svært lite skadelige, og David Nutt ble spesielt upopulær etter et foredrag nylig hvor han påpekte det svært kunstige skillet mellom alkohol/tobakk og andre ulovlige rusmidler.

Nutts respons til oppsielsen var følgende sannhetsord:

My view is policy should be based on evidence. It’s a bit odd to make policy that goes in the face of evidence. The danger is they are misleading us. The scientific evidence is there: it’s in all the reports we published. Our judgements about the classification of drugs like cannabis and ecstasy have been based on a great deal of very detailed scientific appraisal.

Gordon Brown makes completely irrational statements about cannabis being ‘lethal’, which it is not. I’m not prepared to mislead the public about the harmfulness of drugs like cannabis and ecstasy. I think most scientists will see this as an example of the Luddite attitude of governments towards science.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Joint_680_647516s.jpgSide2.no melder i dag følgende nyhet:

Alko mer skadelig enn cannabis

Ny rapport kommer med oppsiktsvekkende konklusjon.

Oppsiktsvekkende? Ikke egentlig. Man skal være ganske så tapt bak en asfaltfreser for å ikke ha innsett det ennå. Nettstedet skriver videre:

En rapport fremlagt av The Beckley Foundation’s Global Cannabis Commission konkluderer med at bruk av cannabis skal være mindre skadelig enn bruk av alkohol- og tobakksbruk, skriver tv2nyhetene.no på sine sider.

Det slås blant annet fast at det historisk sett bare kan knyttes to dødsfall til cannabisbruk på verdensbasis. Bare i Storbritannia i 2007 var det 150.000 alkohol- eller tobakksrelaterte dødsfall.

– Selv om cannabisbruk har negative konsekvenser for brukerens helse, så er cannabis relativt sett mindre skadelig enn alkohol og tobakk, siteres rapporten i avisen Daily Star.

Likevel pumpes vi altså fulle av skremselspropaganda om cannabis av lærere og myndighetspersoner som uten å blunke drikker seg fulle helga etterpå. Hasj-skremmeriet må være noe av det mest dobbeltmoralske og uvitenskapelige som er trykket ned over hodene på oss.

Rapporten konkluderer med at «et totalforbud mot cannabis ikke vil være til gagn samfunnsmedisinsk«.

Det er ikke første gang forskere har konkludert med dette og anbefalt en endring av lovverket, men i et populistisk demokrati som presses av fordomsfulle og ofte kunnskapsløse interessegrupper, sitter vel en lovendring svært langt inne.

Cannabis er likevel ikke helt uskadelig:

I Norge har linken mellom psykisk sykdom og hasjbruk vært dokumentert flere ganger. Blant annet er det gjort en undersøkelse hvor det kommer det frem at fire av hver femte uhelbredelige schizofrenipasient hadde brukt cannabis regelmessig i alderen 12 – 21 år. Dette ifølge Mot Rusgift.

Joda, men skadevirkningene er her så absurd lave at skulle man følge en slik argumentasjon kunne man laget forbud mot et vanvittig antall produkter som i dag er helt lovlige og vanlige. (Jeg har kommentert denne undersøkelsen tidligere her og skal derfor ikke gjenta meg selv.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det har den siste tiden vært skrevet mye om godt innarbeidede helsetips som nå har vist seg å ikke være annet enn myter. En av disse er at man bør drikke minst 2 liter vann om dagen.

VG skriver i dag om en studie som viser at det ikke finnes et fnugg av bevis for at man bør drikke mye vann hver dag. Av en eller annen uforståelig grunn har de også bedt om en uttalelse fra Marianne Olavsen, gründer av Olavsen Spa. Hun er uenig med forskerne og mener definitivt at det er viktig å drikke mye vann for å «rense kroppen», hva nå enn det egentlig betyr.

Videre sier hun:

Selv vet jeg jo at jeg føler meg mye bedre når jeg drikker vann enn når jeg drikker mye kaffe, te eller alkohol. Jeg kan jo faktisk se en forskjell på hele kroppen…

Jeg tror nok vi alle kan være enige i at man føler seg bedre av å drikke 2 liter vann enn 2 liter sprit, så her har nok Olavsen helt rett. Når det gjelder kaffe og te så spørs det om Olavsen blander årsak og virkning. Når drikker man mye kaffe? Når man er trøtt eller slapp. Ergo er det lett å forbinde kaffe med en litt kjip følelse i kroppen. Og jeg er for øvrig sikker på at 60 millioner briter vil være uenige med at man føler seg bedre av å drikke vann enn te…

Henne siste setning er også svært tvilsom. Kan Olavsen virkelig se forskjell på hele kroppen til en person som har drukket vann en dag, kontra kaffe? Det hadde vært artig å teste henne på.

Men Olavsen serverer flere gullkorn:

Olavesen mener at hele kroppen fungerer bedre når man drikker vann, og at vann er viktig for å tilføre kroppen fuktighet.

En glimrende observasjon, Marianne! Jeg er helt sikker på at du har rett, men er litt mindre sikker på hva denne uttalelsen har med forskernes konklusjon å gjøre?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Den kristne avisen Vårt Land skrev nylig en artikkel om situasjonen for kristne i Kina. Her intervjuet de min nabo og tidligere kollega Ole Lilleheim som jobber for organisasjonen Åpne Dører. Lilleheim har smuglet mange bibler inn i Kina og kjenner godt til forholdene for kristne der. I artikkelen sier han blant annet følgende:

Grunnene er at menighetene ikke vil registrere seg, fordi de da må skrive under på at de ikke skal forkynne for barn under 18 år, eller utenfor kirken.

Dette hørtes ut som en svært fornuftig ide i mine ører. Akkurat på dette punktet burde vi gjerne følge kineserne og forby religiøs forkynnelse til barn under 18 år. Vi beskytter barn mot tobakk, alkohol og andre skadelige substanser. Vi har aldersgrenser på filmer og bilder for å verne barn mot «forstyrrende inntrykk», så hvorfor ikke også mot religiøs indoktrinering? La mennesker velge sin religion når de er gamle nok til å foreta en kritisk vurdering, men spar barna for å få inn fantasihistoriene med morsmelken slik at de ødelegges for livet.

Ole Lilleheim fortsetter:

Disse ti topplandene går igjen år etter år. Det paradoksale er at antallet kristne i disse landene vokser hele veien. Det er en vekkelse der, mens antallet kristne i den frie verden går tilbake, sier han.

Jeg klarer ikke å se at dette på noe som helst vis er paradoksalt? Historien har vist at religion alltid blomstrer når det utsettes for undertrykkelse og forbud. Dette sier også en del om religionens funksjon hos mennesker, og viser tydelig hvordan det er en menneskeskapt konstruksjon for å gi håp, samhold og faste rammer i en vanskelig tilværelse. Vi ser det samme i U-landet USA hvor spesielt minoritetene bygger sitt samfunn på en sterk religiøsitet som nesten ikke finnes i det frie og rike Europa.

I kampen mot religion må vi altså tillate full religionsfrihet, samtidig som vi bør vurdere innføring av tiltak for å beskytte barn mot de negative bieffektene.

Media Personlig Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

En liten oppfølger til min tidligere artikkel Fordomsfull narkotikapolitikk.

En ny studie publisert i The Lancet foreslår at rusmidler bør kategoriseres etter hvor mye skade de gjør istedenfor en skarp inndeling i A-, B- og C-grupper slik lovverket gjør i dag. Kriteriene som brukes for å vurdere skadevirkningen til et rusmiddel bør i følge forskerne være vitenskapelig basert, og ikke basert på bl.a. kulturell aksept. Faktorer som bør ligge til grunn for kategoriseringen er:

  • Den fysiske skade rusmiddelet påførere brukeren.
  • Evnen rusmiddelet har til å skape avhengighet.
  • Effekten (ringvirkninger) bruk av rusmiddelet har på familier, nærmiljø og samfunn.

Etter disse kriteriene er alkohol og tobakk mer skadelige enn bl.a. cannabis og ecstacy, og lovverket bør endres deretter.

Les mer her….

Studien er også omtalt i Vårt Land.

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Jeg fikk en kommentar på et av mine kritiske innlegg om Grander-teknologi. Han som postet kommentaren var svært positiv til revitalisert vann og skriver:

Det er nå 4år siden jeg kjøpte meg Grander revitaliseringsutstyr, og det jeg har funnet ut er at: skal du virkelig kjenne stor forskjell, må du prøve å røre i en drink med dårlig sprit, det er det ultimate partytrikset! Det er forøvrig ingen tvil om at vann også endrer smak, men man bør da helst være en ikkerøker med smaksløkene i orden! Har også testet ut teorien på dyr, og alle våre katter drikker revitalisert vann fremfor «vanlig» uansett hvor vannskålene er plassert! Min kjære eks var også en skeptiker, men ble fort en «troende».
Man vet aldri før man har prøvd selv!

Jeg sendte ham en kort mail hvor jeg spurte om han ville ta utfordringen med å teste om han kan skille glass med «behandlet vann» fra glass med «ubehandlet vann». Jeg fikk følgende svar:

Heisann, har dessverre for tiden ikke stor nok tro på egne smaksløker til å ta utfordringen!
Men prøver for tiden å slutte å røyke, tar kontakt når smaksløkene er «friske» igjen!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

(Dette innlegget skrev jeg i Sirdølen avis etter stortingsvalget i 2005.)

Valget er over. Jeg er glad over resultatet, samtidig som jeg får lyst til å flytte ut av landet og gjemme meg. Det er flaut å være nordmann. Vi er for femte år på rad kåret til verdens beste land å bo i, og likevel mener hver femte nordmann vi har det så fælt at vi må stramme inn hjelp til andre og tenke enda litt mer på oss selv.

«De andre» kan være så mange. Her i Sirdal er «de andre» som regel turister. Rogalendinger og det som verre er. FrP passer godt på at ikke en krone av kommunebudsjettet går til disse folkene som bor på andre siden av kommunegrensen. For grenser er noe en ekte FrP-mann, eller kvinne, vet å holde kontroll på. Allerede her ser vi hvordan frykten for å ikke få ha alt det gode for oss selv begynner å gjøre seg synlig.

«De andre» er selvsagt også innvandrere. FrP har brukt store deler av sin valgkamp på å fortelle det norske folk hvor farlig det er for oss med alle disse innvandrerne. Og mange lar seg lure. Sannheten er at mens 97% av innvandrere er lovlydige så er 98.5% av etnisk norske det. FrP pleier derimot å presentere tall som får det til å virke som om nesten 50% av innvandrere er kriminelle. Dette gjør de ved å ta en spesiell forbrytelse, gjerne voldtekter i Oslo, og utbasunerer at innvandrere utgjør en uforholdsvismessig stor del av forbryterne her. Noe som også er korrekt. Men man kan ikke ta en utvalgt kriminalitet hvor innvandrere er spesielt høyt representert og så si at innvandrere jevnt over er mer kriminelle! FrP sitt favorittriks er å bruke overrepresentering innen visse typer kriminalitet til å prøve å skape inntrykk av at innvandrere generelt er ekstremt mer kriminelle. Det er feil, ufint og passe motbydelig.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Sirdal