I den senere tid har vi hatt mange kjente og ukjente mennesker som har utbasunert sin tro på Snåsamannens mystiske evner, for ikke å snakke om bønnens helbredende kraft eller andre alternative behandlingsformer. Når man som skeptiker prøver å belyse disse spørsmål på en kritisk måte, møtes man svært ofte med følgende argumentasjon:
For 200 år siden kunne du aldri ha forestilt deg at vi en dag skulle kunne snakke til en person på andre siden av landet gjennom en liten dings man holder i hånda. Eller kunne se noe som skjer et annet sted i verden i en boks hjemme i stua. Bare fordi dere skeptikere ikke kan forklare hvordan et bønnevers kan stanse en blødning, så betyr ikke det at det ikke skjer. Om 50 år vil vi kanskje se på det som noe helt naturlig, fordi da har også vitenskapen oppdaget at det finnes noen helbredende stråler…
Mange lar seg overbevise av denne argumentasjonen. De har jo et poeng, ikke sant? Vi vet ikke alt, og hvordan kan vi skeptikere være så negative til at det kanskje er mer mellom himmel og jord enn det vi allerede vet? Har ikke de troende tross alt rett i sitt resonnement?
2 kommentarer