I denne bloggposten finner du all informasjon om «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» som vi kjører i gang i morgen, julaften!
Vi setter veldig pris på om dere deler dette med flest mulig, og tipser folk som kan trenge litt selskap i morgen.
I denne bloggposten finner du all informasjon om «Tvilsom Jul med Gunnar og Tone» som vi kjører i gang i morgen, julaften!
Vi setter veldig pris på om dere deler dette med flest mulig, og tipser folk som kan trenge litt selskap i morgen.
Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.
Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:
Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.
Det blir mye skriverier med utgangspunkt i Folkeopplysningen og kronikker på NRK Ytring, men det er umulig å ikke trekke sverdet når den rene idioti stikker hodet opp overalt, klar til å bli halshugget.
I dag er det leder for akupunkturforeningen, Cecilie Brewer, som strekker hals i en kronikk med tittelen «Folkeopplysning med galt utgangspunkt».
Det som omhandler forskning på akupunktur har jeg skrevet mye om før, så jeg skal ikke gjenta meg selv. Du kan lese mer om det her. Jeg vil derimot kommentere en del påstander og avsnitt i teksten henne. Først dette:
Derfor mener vi utgangspunktet blir galt i programmet «Folkeopplysningen» på NRK. Programmet gir ikke rom for det viktigste – valgfrihet og evnen til å finne ut hva som fungerer best selv.
Dette ser vi gang på gang fra de alternative. Straks noen undersøker deres metoder kritisk blir det sett på som knebling av ytringsfrihet og valgfrihet. Men hvordan i all verden mener disse alternativistene at folk skal ha reell valgfrihet om de ikke lever i et samfunn hvor de har enkel tilgang på informasjon fra begge sider av en sak? Hvis det ikke er lov å kritisere og skrutinere alternativsidens påstander, hvordan skal da folk kunne ta informerte valg?
Leder i Norske Homeopaters Landsforbund (NHL), Solveig Mohr, har i dag fått publisert en kronikk hos NRK Ytring hvor hun forsøker å forsvare homeopati som behandlingsform. NRK-programmet Folkeopplysningen tok i kveld knekken på homeopati ved å både vise til at forskningen ikke støtter opp om at behandlingen har noen effekt, at det ikke kan virke rent fysisk, kjemisk eller biologisk, og ved å vise hvordan den effekten man opplever kan forklares gjennom helt naturlig mekanismer som placeboeffekt og psykologiske selvbedrag.
Solveig Mohr er selvsagt ikke enig. Jeg følte for å kommentere deler av hennes kronikk som har tittelen «Homeopati kan helbrede». Here goes.
Hun begynner med den sedvanlig erklæringen av offerrolle som vi er vant til fra alternative behandlere og talsmenn som møter kritikk, og fortsetter etterhvert slik:
Programmet bidrar dessverre til å latterliggjøre homeopati og dermed indirekte pasientgruppene som oppsøker homeopater. Programmet forsøker også å latterliggjøre fremstilling av homeopatisk medisin.
Nei. Programmet viser hva homeopati faktisk er. Om noen oppfatter det som latterlig, så er ikke det programmets skyld. Homeopati er latterlig i sin natur, og da må homeopatene også tåle at folk som får forklart hva homeopatiske remedier er også velger å le av det.
I dag har nettstedet Klikk.no en artikkel om homeopati hvor de tar for seg en artikkel skrevet av homeopati-forkjemper Dana Ullman. I denne artikkelen hevder han at skeptikere sprer feilaktige myter omkring homeopati, og han går inn for å «debunke» disse mytene.
Klikk.no tok utgangspunkt i disse «mytene» for å forsøke å belyse hva homeopati er og ikke er. NNasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) ble spurt, og Norske Homeopaters Landsforening (NHL) fikk kommentere de fem punktene til Ullman. Som den mest kritiske part fikk også jeg si en del om hva jeg synes om Ullmans såkalte myter.
Oppdatering: Dagbladet.no har også publisert saken!
Dana Ullman har jeg for øvrig tatt for meg i denne bloggen tidligere:
Homeopati mot astma
Homeopati mot akutt diaré hos barn
Homeopati mot migrene
NRK-serien «Folkeopplysningen» skal førstkommende mandag ta for seg nettopp homeopati. Ønsker du å lære mer om homeopati og forstå hvorfor man må være kritisk til denne behandlingsformen, kan du pløye gjennom disse bloggpostene mine:
Homeopatisk tynne argumenter fra homeopatene
Homeopati og placeboeffekt
Homeopati og vitenskapens forklaringer
Er homeopatien kommet for å bli? Svar til Reidun Jakobsen.
Hvor populært er homeopati?
I går var det premiere på NRK sin nye serie «Folkeopplysningen». Første episode handlet om healing og hvis du ikke fikk det med deg kan du se det her.
Skeptikerne ser stort sett ut til å være positive til programmet, mens de alternative ikke er fullt så fornøyde. Her er et eksempel fra Facebook i dag:
«Folkeopplysningen» :-/ For et faens drittprogram. Men det som var bra er å vise at «healing» ikke handler om fragmentisme som reduksjonister elsker, men om ja nettopp .. HELHET! Jeg gjorde denne testen med en venninne nettopp, 1-3 på terningen venstre hånd, og 4-6 høyre hånd. Da kjente jeg sterk energi i BEGGE hender uavhengig av hvilken hånd hun eller jeg holdt over, fordi energien virket HELHETLIG og alokalt. Dette er åpenbart grunnen til at reduksjonister aldri vil klare å komme frem til noe fornuftig om healing, homeopati eller noe som helst. Energiene virker helhetlig, og ikke akkurat DER skeptikere ønsker å få den bekreftet.
Testen han snakker om var den velkjente «Rosastudien» som den i 1998 ni år gamle Emily Rosa gjorde for å se om healere kunne kjenne energien fra andre mennesker. Mer spesifikt var det en studie på det som kalles «terapeutisk berøring» hvor healere mener de kan føle og manipulere et energifelt rundt mennesker som en del av helbredelsen.
I lang tid har det blitt hvisket i kulissene om en skepsiskonferanse i Oslo til høsten. Vi som nysgjerrig strakk våre ører rundt hjørner og inn i sprekker for å få med oss siste nytt, har fått lite sukkertøy. Det eneste vi har fått vite er at konferansen skulle ha det flotte og flertydige navnet «Kritisk Masse«.
Etterhvert dukket det opp et logo for konferansen, noen flyers flakset rundt på bordene på de uhøytidelige skeptikertreffene, og en foreløpig nettside kom på plass før sommeren (hostet og sponset av mitt firma Thin as).
Vi har ventet og ventet, fulle av forventninger og en sunn dose skepsis.
Men i dag ble endelig all info om arrangementet offentliggjort! Og arrangørene har gjort en fremragende jobb med å få på plass spennende skeptikere til å massere hjernene våre helgen 29.-31. oktober på Chateu Neuf i Oslo.
På talelisten finner vi bl.a. heltmodige Simon Singh, sjefs-skepchick Rebecca Watson, Skepsis sin egen Asbjørn Dyrendal (skal vi omsider møtes?), selveste Erik Tunstad, Snåsamann- og alternativkritiker Kristian Gundersen, og mange flere.
Det blir også underholdningsinnslag bl.a. med komiker Iszi Lawrence og fysikk-hunk Andreas Wahl. Du kan lese mer om alle disse spennende personene på nettsidene.
Legg inn en kommentar