Stikkord: antioksidanter

Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Sykling er sunt. Selv om man kalkulerer inn skaderisiko, kommer syklistene godt ut helsemessig. Derfor er det synd at en del kanskje velger motorisert transport til jobben heller enn å sykle, bare fordi de ikke vil bruke sykkelhjelmen.

Da blir det store spørsmålet som skeptikeren stiller seg som følger: Kan et lovpålagt eller sosialt krav/press om sykkelhjelm føre til at så mange færre sykler at helsen på befolkningsnivå går i minus? At fordelene hjelmen gir i beskyttelse er mindre enn fordelene sykling i seg selv gir for helsen?

Svaret på dette er uavklart, men svaret er heller ikke poenget her. Det er tenkemåten som er interessant. Det å alltid skjønne at det finnes et dypere lag som må tas med i betraktningen. At man må skille mellom individ og befolkning. At det er mange variabler som spiller inn, som det er lett å glemme hvis man ikke tenker seg godt om.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen «Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», og oppsummerer resultatene slik:

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.

Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:

Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 12 14 01 52Psykolog, skribent, sanger og programleder Kristin Spitznogle figurerer for tiden i en reklamekampanje for kosttilskuddet Bio-Qinon Q10 Gold.

Koenzymet Q10 er et et stoff som finnes naturlig i alle kroppens celler. Det er en viktig del av funksjonen til cellenes mitokondrier som står for energiproduksjonen i kroppen.

Enkelte sykdomstilstander kan gjøre at Q10-mengden synker, og det samme synes å være tilfelle ved økende alder. Et lavt nivå av Q10 kan være relatert til enkelte sykdommer, kanskje spesielt hjertemuskelsykdommer, men per i dag finnes ingen forskning som viser at det har noen forebyggende eller helbredende effekt å ta Q10 som tilskudd.

Q10 markedsføres likevel som et kosttilskudd alle vil oppleve god effekt av, kanskje spesielt kvinner, og det er ikke måte på hvor bra det skal være for deg! Spitznogle har nå satt sitt navn på denne markedsføringen og skriver selv under reklamebildet hun delte på Facebook:

Screenshot 2014 04 12 14 01 34

I selve reklamen kan vi lese følgende påstander fra produsenten Pharma Nord:

Screenshot 2014 04 12 14 11 41

Spitznogle fortsetter under Facebook-postingen sin:

Screenshot 2014 04 12 14 16 24

Spitznogle hevder altså at Q10 hjelper på hennes energi og overskudd, samt at det gjør henne mer opplagt, fokusert, våken og konsentrert. Hun føyer til at denne effekten er dokumentert i mer enn 90 publiserte vitenskapelige studier og at man derfor vet at produktet holder hva det lover – med nesten umiddelbar virkning!

Jeg syntes dette var interessant. Min «karriere» som skepsisblogger startet på mange måter ved å undersøke dokumentasjonen til kosttilskudd som Evelle, VitaePro og Nushape, og nå var jeg nysgjerrig på hva slags dokumentasjon som lå bak de fantastiske påstandene til Q10.

Jeg skrev derfor en kommentar under Facebook-postingen til Spitznogle:

Screenshot 2014 04 12 14 16 56

Responsen fra Kristin var mildt sagt oppsiktsvekkende. Jeg fikk dessverre aldri tatt screenshot av dette før hun redigerte meldingen, men en nettbekjent leste det og skrev følgende på Twitter:

Screenshot 2014 04 12 14 19 21

Jepp. Svaret jeg fikk var at jeg var en kranglefant og at jeg kunne gå og ta meg en bolle. Flaut fra Spitznogle. Mange på Twitter klikket seg inn og leste tråden og uttrykte sin forbauselse over Spitznogle sin usaklige respons, og etterhvert redigerte hun sitt svar til meg til det mer saklige og høflige som jeg her tok screenshot av:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Jeg har de siste dagene skrevet mye om selskapet Lab Pharma AS som blant annet markedsfører kosttilskuddet Chili Forte med villedende og feilaktige påstander. Men graver vi litt på nettsidene deres ser vi at det ikke er det eneste de selger som er av tvilsom karakter.

Et av deres hovedprodukter er Açai Forte. Dette kosttilskuddet inneholder açai, granateple, tindvedbær, tranebær, goji, solbær, blåbær og frukten Camu Camu. De syv første ingrediensene markedsføres med den gamle myten om antioksidanters helseeffekt. Det gjelder spesielt açai, og de skriver:

Dypt inne i Amazonasjungelen finnes en superfrukt som vokser på Açaípalmen, et bær som inneholder det høyeste registrerte nivået av antioksidanter. I tillegg inneholder Açaí livsviktige sunne fettsyrer og en rekke vitaminer og mineraler – alle i høye doser!

Açaí Forte er et produkt som ikke bare består av superbæret açaí, men også de 7 superfruktene granateple, tindvedbær, tranebær, goji, blåbær, solbær og camu camu – resultatet er et tilskudd rikt på antioksidanter, vitaminer og mineraler!

Grafen under viser sammenlikning av ORAC-kapasitet i Açaí og annen frukt. ORAC måler antioksidantinnholdet i forskjellige frukter opp mot hverandre hvor Açaí viser seg å ha høyest nivå av antioksidanter av alle frukter og grønnsaker i verden!

Antall antioksidanter vises på den loddrette linjen og fruktene på den vannrette linjen.

Skjermbilde 2013 04 18 kl 10 07 07

Å skryte av hvor mye antioksidanter et kosttilskudd inneholder fungerer fordi vi er blitt hjernevasket til å tro at antioksidanter = sunt i alle år. Dessverre viser de siste års forskning at dette ikke nødvendigvis er sant. Antioksidanter har en viktig funksjon i kroppen, men for mye antioksidanter kan være like skadelig som sunt, og antioksidanter fra kosttilskudd har ikke nødvendigvis noen helseeffekt overhodet.

I bloggposten «Antioksidanter – en moderne helsemyte» skriver jeg detaljert om dette, men noe av det viktigste å merke seg er dette:

Les resten av denne bloggposten »

  • United States Department of Agriculture (USDA) fjernet i fjor sin online-database over ORAC-verdien til ulike matvarer. ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity) har siden midten av nittitallet blitt brukt som en målestokk på antioksidantaktiviteten til matvarer, men nyere forskning har vist at ORAC ikke har noen relevans til potensielle helsemessige effekter av maten.

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

AntioxidantNordmenn handler for over 2 milliarder i kosttilskudd hvert år, i følge Bransjerådet for naturmidler. La meg gjenta det i tall: 2 000 000 000 kroner. Av dette brukes 717 millioner kroner på vitaminer og mineraler. På verdensbasis er det estimert at folk handler kosttilskudd for rundt 450 milliarder kroner. Vi propper oss fulle av piller fulle av vitamin C, vitamin E, vitamin B6, vitamin D, vitamin B12, gjerne krydret med noen mineraler for samvittighetens skyld.

Produkter som VitaePro peprer oss med reklame om de fortreffelige antioksidantene som finnes i kapslene, og ethvert produkt som inneholder antioksidanter gir automatisk et inntrykk av å være sunt. For antioksidanter trenger vi mest mulig av, ikke sant? Det har vi hørt i alle år.

Frukt inneholder mye antioksidanter. Mange bær holder på å sprenge av antioksidanter som boltrer seg under det tynne skallet. Fisk med rødt kjøtt kan inneholde rikelige mengder av de sunneste antioksidanter fra havet, astaxanthin. Sunt, sunt, sunt, og er det for dyrt eller vanskelig å få i seg frukt, bær og fisk daglig, så kan man plukke opp en pakke multivitaminer fra dagligvarehandelen eller abonnere på VitaePro så man får dem rett i postkassen.

Smart. Det er en billig investering i egen helse, for vi trenger mest mulig antioksidanter, gjør vi ikke?

Tja. Vi er alle opplært til å tro det. Vi har hørt det så mange ganger at det omtrent kan settes et likhetstegn mellom antioksidant og sunn. Omtrent sånn:

antioksidant = sunn

…hvis du må ha det inn med teskje. Men det er feil. Når du har lest denne bloggposten vil du forstå at formelen like gjerne kan være sånn:

antioksidant ≠ sunn

eller i programmeringsnotasjon for dere nerder der ute (jeg elsker dere):

antioksidant != sunn

Igjen for de som trenger teskje: antioksidant er ikke lik sunn.

Nå som jeg allerede har avslørt hele poenget mitt med bloggposten har du to valg:

1) Du kan gå tilbake til Facebook og skrive ferdig statusmeldingen om hvor langt du jogget før jobb i dag eller hvor fin kjæreste du har (i håp om at han skal ta oppvasken senere).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I den store sjokogate-saken om den «sunne sjokoladen» Xocai, og i etterfølgende bloggposter og prat på Saltklypa, påpekte jeg at Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, ikke ville godkjenne helsepåstander om kakao eller sjokolade relatert til såkalt oksidativt stress eller vedlikehold av normalt blodtrykk fordi de ikke hadde funnet den vitenskapelige dokumentasjonen god nok.

Deres konklusjon var at det fantes enkelte studier som tydet på at en gruppe antioksidanter kalt flavonoider som kakao og dermed mørk sjokolade er rik på kunne ha fysiologiske effekter i kroppen knyttet til frie radikaler og blodtrykk, mens andre studier var negative og viste ingen slik effekt. EFSA godkjente derfor ikke disse helsepåstandene.

I går meldte NRK at EFSA nå har vurdert en ny helsepåstand knyttet til kakao og mørk sjokolade, og godkjent denne. De to store sjokoladeprodusentene Hershey og Nestlé la frem nye studier for EFSA å se på, og denne dokumentasjonen fant EFSA tilstrekkelig god til at de godkjente den nye helsepåstanden.

NRK.no skriver derfor følgende på sine nettsider:

Skjermbilde 2012 07 17 kl 23 00 29

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority – EFSA) har nå fastslått at sjokolade faktisk er bra for helsen.

Nærmere bestemt er det kakaopulver og mørk sjokolade som gjelder.

Årsaken til at EFSA har kommet til denne konklusjonen er at produsenten av sjokoladeprodukter fra Hershey og Nestlé har skaffet til veie forskningsresultater som tilsier at sjokolade er bra for blodsirkulasjonen.

Dersom EU-kommisjonen skriver under på godkjenningen fra EFSA betyr det at sjokoladeprodusenter heretter kan hevde at de lager helsekost.

Men har EFSA slått fast at mørk sjokolade er sunn? Nei, det er å forvrenge deres konklusjon og hensikt med vurderingen av slike helsepåstander. EFSA har ikke vurdert om mørk sjokolade er sunn totalt sett, men bare vurdert den vitenskapelige dokumentasjonen bak en helt konkret påstand som oversatt til norsk lyder omtrent slik:

Flavonoider i kakao bidrar til vedlikehold av normal endotelium-avhengig utvidelse av blodårene, noe som bidrar til normal blodgjennomstrømming.

Ikke så sexy. Men markedsføringsavdelingene til sjokoladeprodusentene vet hvordan de skal utnytte dette. Oversatt til salgsspråk vil det nemlig lyde omtrent slik:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 07 14 kl 13 02 58Jeg er fortsatt i feriemodus og suser rundt i Danmark med stort sett dårlig internettilgang, men i dag fikk jeg en hyggelig melding om at sjokogate ble omtalt i nyeste episode (#365) av den amerikanske podcasten The Skeptics’ Guide to the Universe (SGU).

Wohooooo! :-)

Denne podcasten er den definitivt største og mest populære skeptiske podcast i verden med over 100 000 nedlastinger av hver ukentlige episode fra lyttere i hele verden. Det er den eneste podcasten jeg selv lytter til fast, og det er perfekt følge når jeg går til og fra jobb hver dag. Den er morsom, veldig lærerik, enkel å forstå, og absolutt anbefalt for alle som liker å lytte til podcaster. Du finner den på iTunes her.

I SGU sitt panel finner vi blant annet Rebecca «Skepchick» Watson, og jeg tipset henne for en tid tilbake om sjokogate etter at bloggposten min var oversatt til engelsk.

Skjermbilde 2012 07 14 kl 12 38 48

Og nå dukket altså saken opp. Hør hele episoden her, eller lytt til det ca 10 minutter lange utdraget jeg har klippet ut:

Rebecca slakter, som hun selv frykter og tror, navnet til både Sjokoservice Norge og mitt navn, mens heldige Marcus Glenton Prescott, som var snill nok til å oversette bloggposten og Xocai-artiklene til engelsk, får sitt navn korrekt uttalt – naturlig nok. Vel, det er en liten pris å betale for å ha blitt omtalt i SGU, og det er veldig moro at også skeptikerbautaene i denne podcasten også syntes historien var interessant nok til at den var verdt å prate om til sine lyttere i hele verden.

Enda en #win for Streisand-effekten.

Alternativ medisin Blogger Skepsis

Det har vært litt stille fra meg etter det som i ettertid er blitt hetende «Sjokogate». Det skyldes delvis at det var mye å ta tak i i etterkant av alt oppstyret, og delvis at jeg har tatt litt ferie.

Mange har spurt om noen av disse Xocai-selgerne er klaget inn til Forbrukerombudet eller annen relevant instans, og jeg har fått informasjon fra flere som har klaget inn ulike Xocai-selgere til bl.a. Mattilsynet. Ettersom Xocai-sjokoladen svært ofte markedsføres med medisinske påstander har saken i minst ett tilfelle gått videre til Statens Legemiddelverk for vurdering.

Denne ene saken gjelder nettsiden sjokosjokk.no og helsesjokolade.net. Sistnevnte tok jeg skjermdump av i min bloggpost om «sjokolademafiaen», og den er brukt som vedlegg i klagen som Legemiddelverket viser til. Erik Arnesen gikk gjennom helsepåstandene fra helsesjokolade.net i Skepsisbloggen, noe jeg også anbefaler at du tar en kikk på.

Legemiddelverket har reagert svært kjapt ettersom klagen ble mottatt 28. juni og de sendte ut brev til sjokosjokk.no v/Michael Kristensen allerede etter få dager. I dette brevet skriver de blant annet:

I markedsføringen av Xocai fremgår det at sjokoladen har et innhold som blant annet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og andre hudsykdommer, reduserer høyt blodtrykk samt er bra ved hjertesykdom. Dette er medisinske påstander som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.

Vi ber om at Sjokosjokk.no snarest og senest innen 20. juli 2012 gir tilbakemelding om hvorvidt den ulovlige markedsføringen av Xocai vil bli endret, slik at den er i samsvar med regelverket.

Dette burde være ganske så tydelig og klart, og det burde være lite rom for diskusjon. Men Xocai-selgere er en merkelig gjeng med et ganske så forskrudd syn på verden, for hør bare hva Michael Kristensen presterer å svare i sin mail til Legemiddelverket:

Undertegnede som er ansvarlig for nettstedet sjokosjokk.no driver ikke nettbutikk, men har kun en lenke til MXI Corp. sin webshop i USA. Dette fremgår tydelig her: http://sjokosjokk.no/nettbutikk.html

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Denne artikkelen er skrevet av Espen Løkkevig og opprinnelig publisert i en annen blogg. Jeg republiserer den her som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet bloggens eier til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.

Merk at denne teksten gjengis i sin originalversjon slik den ble skrevet i 2010. Se bunnen av teksten for noen oppdateringer.


Sjokolade 300x225Det har kommet nye typer sjokolade (Xocai) på markedet som sies å være sunnere enn de sjokoladene du får kjøpt i butikken. Denne typen sjokolade skal inneholde mye mer av antioksidanter enn ”vanlig” sjokolade, samt mange andre sunne stoffer. Er dette riktig og er det verd å bruke en formue på sunn sjokolade? Les de harde fakta her.

Produksjon av sjokolade
Sjokolade lages av kakaobønner, en av de fruktene som inneholder mest antioksidanter. Så derfor er det kanskje sunt å spise mye sjokolade. Men det må være mørk sjokolade med høyt innhold av kakao og lite innhold av sukker og andre stoffer for at det skal være litt sunnhet i dette. For å se hvordan sjokolade fremstilles kan du ta en titt på nettsiden til Nidar.

Xocai
En av de nye sjokoladene som er kommet på markedet heter Xocai (mxicorp.com) og det hevdes at den er mye sunnere enn vanlig sjokolade. Men det er vanskelig å finne ut hvorfor den skal være sunnere.

En av påstandene er at den er fremstilt på en ny patentert måte. Men de nettstedene som reklamerer for denne typen sjokolade (f.eks sjokosjokk.no) forteller ingenting om hvordan den fremstilles. Jeg har spurt flere av de som selger denne sjokoladen og fått noen svar. Men de forvirrer meg mer enn de oppklarer. De henviser til at sjokolade har blitt brukt som næring i mer enn 2 000 år, og at det er en grunn til at de fremstiller ny sunn sjokolade. Men de sier selv at de ikke bruker den fremgangsmåten som er blitt brukt i de 2 000 årene.

Kakaobønnen
Kakaobønnen er en bitter frukt som må behandles før den kan brukes i sjokolade. Derfor utviklet aztekerne en metode for å gjære kakaobønnen for å få bort noe av den bitre smaken, og tørke de slik at de kan brukes i næringsøyemed.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.

Merk at denne teksten gjengis i sin originalversjon slik den ble skrevet i 2010.


Revet sjokolade 300x225Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.

Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Antioksidanter

Les resten av denne bloggposten »

  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter betyr ikke at kroppen kan nyttegjøre seg av disse. ”the amount that is actually absorbed into the body is low”– i følge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsføringsmateriell sier selv at: ”The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  2. nettsidene til MXi står det at “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i følge sjokosjokk.no) så synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgjør en vesentlig del av markedsføringen av produktene. Ville det ikke vært naturlig å la andre uavhengige laboratorier også teste produktet?
  3. ORAC er en måleenhet som måler antioksidant kapasiteten i en matvare gjennom en laboratorie test (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir når den blir konsumert (in vivo): ”Correlation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in the free-radical theory of aging. However, there exists no physiological proof in vivo that this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in test tube experiments, cannot currently be applied to human biology.”Wikipedia

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

English translation can be found here.


Alternativbransjen i Norge ynder å fremstille seg selv som en løs gruppe edle individer som forsøker å hjelpe mennesker ved å tilby ulike former for tradisjonell behandling eller ulike helsekostprodukter. De passer alltid på å vise den store kontrasten til den store, stygge legemiddelindustrien som bare er drevet av økonomiske hensikter og som egentlig ikke vil noen godt. Vel, mange kjøper dette scenarioet, men det vi ser gang på gang når vi graver litt under overflaten er at disse edle tilbydere av alternativ behandling eller kosttilskudd med udokumentert effekt som regel alltid er drevet av økonomiske motiver.

Og for all del, det er ikke noe galt i det. Alle skal ha lov til å gjøre et ærlig dagsverk for å tjene til livets opphold. Problemet er bare at den virksomheten disse menneskene driver ofte hverken er ærlig eller spesielt godsinnet.

Vi har nylig sett vaksineaksjonens Kjetil Dreyer anbefale folk med kroniske sykdommer fra borreliose til AIDS å heller drikke hans sølvvann enn å ta skolemedisin. Ja, han bruker de svakeste og sykeste blant oss som middel til å tjene penger på salg av produkter fra sin egen nettbutikk, AltShop. At det å erstatte HIV-medisin med sølvvann sannsynligvis vil gi disse menneskene en raskere død betyr lite så lenge han kan fremstille seg selv som en Helse-Messias – og tjene gode penger for overprisede sølvnanopartikler i samme slengen.

Sjokolademafia

Dreyer er bare en av mange kyniske aktører i dette farvannet. Nylig fikk jeg en henvendelse fra en fyr som i sin fortvilelse kontaktet meg for råd. Det vil si, dette skjedde tilbake i slutten av april, men jeg har latt saken ligge på is en stund for å se om det skjedde en utvikling. Nå synes saken å ha nådd en konklusjon, så tiden er moden for å dele historien med resten av verden.

Denne saken handler om noe så uskyldig som en sjokolade. En såkalt «sunn sjokolade» ved navnet Xocai. Det første søketreffet jeg får opp når jeg googler Xocai nå er en nettside som markedfører sjokoladen slik:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

En e-post med reklame for noen kapsler som inneholder både Omega 3 og blåbær dumpet ned i innboksen min nylig. I e-posten kan vi blant annet lese:

Både blåbær og Omega 3 er blant verdens best dokumenterte kosttilskudd, og listen over positive virkninger blir stadig lengre. Forskning viser imidlertid at Omega 3 kan harskne i celleveggene, men at inntak av antioksidanter hindrer dette. Med BlueOmega har vi derfor den perfekte løsningen. Blåbær er nemlig full av antioksidanter, og kombinasjonen med Omega 3 gir deg det beste fra begge. I en og samme kapsel.

Dette er en helsepåstand som vil bli forbudt å bruke etter 14. desember 2012, så vidt jeg kan forstå. (Hør meg snakke om denne nye EU-forordningen i nyeste Saltklypa.) Den finnes ikke på den såkalte positivlisten til EFSA, og en tilsvarende påstand er derimot å finne på negativlisten over ikke-godkjente påstander. Et søk på «blueberry» viser for eksempel at følgende påstander om blåbær ikke er godkjent:

natural antioxidant, protect organism from oxidative damage, natural way to avoid risks caused by oxidation and peroxidation process

Med begrunnelsen:

Non-compliance with the Regulation because on the basis of the scientific evidence assessed, this claimed effect for this food has not been substantiated.

Påstander om at blåbær er et av «verdens best dokumenterte kosttilskudd» er altså ikke sann. I tillegg er det slik at generelle påstander om helseeffekten av antioksidanter heller ikke er tillatt, da det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. Mer og mer forskning viser at antioksidanter ikke kan sies å ha noen positiv helseeffekt isolert sett, og inntak av antioksidanter som kosttilskudd kan tvert i mot øke dødeligheten.

For noen dager siden ble «USDA ORAC Database for Selected Foods» fjernet fra USDA sine nettsider for Nutrient Data Laboratory. ORAC er et mål på antioksidantinnhold i matvarer, og denne databasen som lå på nett gjorde det mulig å se hvor mye antioksidanter ulike matvarer inneholdt med den hensikt å se hvilke matvarer som var «sunnest». Problemet er bare at man nå vet at antioksidantinnhold i matvarer ikke sier noe om helseeffekt, og dermed ble denne databasen å anse som villedende informasjon og altså fjernet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

188871laks.jpgNone.medium.jpgForskning.no melder i dag følgende:

Antioksidanttilskudd kan hemme effekten av trening, slik at kroppen ikke kommer i bedre form til tross for treningsøktene. Det viser ny norsk forskning.

Dette er ikke noen nyhet i seg selv ettersom dette har vært trukket frem flere ganger før, bl.a. i TV-debattene mellom spesialister på antioksidanter og VitaeLab tidligere i år, men så vidt jeg vet er det først nå resultatene publiseres offentlig:

Forskerne har testet antioksidanttilskuddet Lifepak på forballspillere fra 2. divisjon og tilsvarende godt trente utøvere som driver med flere typer idrett. Deltagerne gikk igjennom seks uker med hard utholdenhetstrening.

– De ble skilt i to grupper, der den ene fikk antioksidanttilskuddet Lifepak som inneholder både antioksidanter og superantioksidanter, sier Skaug.

– Atletene tok til sammen åtte piller om dagen. De inneholdt 840 milligram vitamin C og en rekke andre antioksidanter – en dose som var anbefalt av Pharmanex som produserer Lifepak.

Den andre gruppa fikk placebopiller.

Alle deltagerne måtte skrive dagbøker hvor de oppgav alt utenom normalen, og forskerne holdt øye med utøvernes spisevaner, drikkevaner, sykdommer og dagsform.

[…]

Resultatene viste at Lifepak-gruppa hadde en tydelig økning i antioksidantnivået etter de seks ukene. Det så imidlertid ikke ut til at effekten på treninga var helt som lovet.

– Placebo-gruppa hadde som forventet fått en markert økning i VO2 max etter ukene med hard trening, sier Skaug.

– Men for antioksidantgruppa så vi ingen økning i utholdenheten. Vo2max-verdiene var ikke høyere enn da treningsprogrammet startet.

VG Nett har fulgt opp saken og konfrontert VitaeLab med disse resultatene:

Blant annet har selskapet Vitae Lab gjennom markedsføringen av kosttilskuddet VitaePro lansert antioksidanter som en treningsfremmer.

Informasjonssjef Frode Nakkim sier derimot til VG Nett at den norske forskningen har tatt for seg et helt annet produkt enn VitaePro.

– Dette er en undersøkelse på et annet produkt enn vårt, og det er andre antioksidanter enn de vi bruker, så vi kan ikke kommentere den undersøkelsen. Når det gjelder vårt produkt er det ti studier som viser at det har positiv effekt, sier Nakkim til VG Nett.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Nettstedet forskning.no har i dag en stor og grundig sak om VitaePro. Konklusjonen er som alltid at det ikke finnes noen gode vitenskapelige studier på kombinasjonen av antioksidanter som finnes i VitaePro, og at forskningsresultater på de ulike antioksidanter isolert sett er sprikende.

På toppen av det hele finnes det indikasjoner på at inntakt av slike antioksidanter kan hemme treningseffekt, samt at noen av dem mistenkes for å være direkte farlige.

Løp og les!

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

I slutten av januar hadde FBI på NRK en kritisk sak om kosttilskuddet VitaePro. I etterkant av denne saken klaget VitaeLab FBI inn for PFU. I en periode i februar kjørte også VitaeLab en reklamespot på TV2 hvor de presenterte deler av sin PFU-klage i et noe patetisk forsøk på å sverte FBI/NRK og imøtegå kritikken med flere løgnaktige påstander i et forum hvor FBI ikke kunne svare for seg.

Nå har FBI/NRK svart på klagen fra VitaeLab, og det er fornøyelig lesing. Her radbrekkes VitaeLab sine påstander grundig, og det fremgår at Andres Flaaten og hans selskap VitaeLab er noen kyniske løgnere som gjerne går over lik for å tjene penger.

Hele tilsvaret fra NRK kan leses her (PDF).

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

For få uker siden kjørte NRK-programmet Forbrukerinspektørene (FBI) en kritisk sak om kosttilskuddet VitaePro. Noen av Norges fremste eksperter på antioksidanter påpekte at påstandene VitaeLab brukte i sin markedsføring var påstander som totalt manglet vitenskapelig dokumentasjon. Det finnes ingen studier, hverken i Norge eller internasjonalt, som viser de effektene som VitaeLab hevder at kosttilskuddet VitaePro kan gi. Daglig leder i VitaeLab fikk forsvare seg i studio, og var morgenen etter også på TV2 sitt program «God Morgen Norge», hvor han igjen diskuterte saken med fagfolk og ble ettertrykkelig satt på plass.

Dette var helt klart uheldig for VitaeLab. Det er ikke særlig gunstig for et selskap å bli tatt i løgn for påstander om produktet de selger, og det er ikke helt urimelig å anta at VitaeLab har tapt noe salg etter disse TV-sakene. Nå kan det se ut som at VitaeLab har oppdaget at de kom svært dårlig ut av debattene de medvirket i, og som enhver sjarlatan prøver de derfor å tvinge gjennom sin rett til å lyve ved å bruke rettssystemet. Denne type svindlere elsker å ikle seg offerrollen og søke sympati for at de er utsatt for en urett ved at noen har påpekt deres løgner og vist for hele verden at de lurer sine kunder.

I første omgang klager nå VitaeLab NRK og journalist Kaja Frøysa inn for PFU, og vurderer også erstatningssøksmål mot statskanalen. I klagen heter det:

I programmet onsdag 28.01.09 ble det mot bedre vitende framsatt flere feilaktige og svært skadelige påstander om vårt produkt VitaePro. NRK kringkastet et ensidig og tendensiøst program hvor man bevisst så bort fra dokumentasjon og misbrukte generelle ekspertuttalelser i den hensikt å underbygge FBIs agenda, som åpenbart var å skade varemerket VitaePro og firmaet VitaeLab AS.

Jasså ja. Og hva er det VitaeLab selv gjør? Dette selskapet har som markedsføringsstrategi å plukke ut svake enkeltstudier som viser tendenser til noe som i beste fall kan tolkes som tilnærmet ønsket effekt, som regel i cellekulturer eller i laboratoriemus, og bruker dette som «bevis» for at VitaePro kan hjelpe mot både det ene og det andre. Alle studier som taler mot disse påstandene, nevnes ikke med et ord. De driver altså en særdeles ensidig og tendensiøs markedsføring av et kosttilskudd som inntas av opptil 100.000 nordmenn hver dag. Det er grovt villedende og uærlig, og ikke minst potensielt farlig.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Politikk Skepsis Vitenskap

For en tid tilbake skrev jeg en bloggpost om en artikkel i The Independent som tok for seg flere myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkreftet disse. Nå har det norske forskningsinstituttet Bioforsk også gått ut med omtrent de samme konklusjoner.

Bioforsk holder til på Ås utenfor Oslo, og

…skal vera ein regional-, nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innanfor planteproduksjon, skjøtsel, matkvalitet, mattryggleik og miljøspørsmål.

Bioforsk skal medverka til meir innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næringslivet, forbrukarane og samfunnet.

[…]

Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som eit forvaltningsinstitutt med særskilde fullmakter.

Forskningsinstituttet hevder bl.a. at økologisk landbruk ikke er mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk. En av årsakene til dette er følgende:

En økologisk åkerlapp som kun er basert på naturlig gjødsling, skiller ut mer miljøskadelig nitrat enn en åkerlapp som er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel. Forklaringen er at planter som gjødsles med den økologiske plantemassen, grønngjødsling, har dårligere evne til å oppta næringsstoffer. Dermed forsvinner mye av plantemassen ut i grøfter og vassdrag.

Økologisk landbruk baserer seg på mer husdyrgjødsel enn konvensjonelt. Det innebærer større utslipp av metan og lystgass– Klimagassutslipp i forbindelse med kunstgjødselproduksjon blir ofte trukket frem av det økologiske miljøet. Ny katalysatorteknologi reduserer utslipp av lystgass med 70 til 80 prosent, og teknologien blir installert i fabrikker over store deler av verden.

De avkrefter også myten om at økologisk mat har høyere næringsinnhold og større innhold av antioksidanter. Det er heller ikke større risiko forbundet med inntak av vanlig mat, enn for økologisk mat.

Alle er likevel ikke enige i disse konklusjonene og mener at Bioforsk ser for snevert på det, og at sett i det store bildet vil økologisk landbruk likevel være mer miljøvennlig. Men selv om det skulle være tilfelle er det ingen tvil om at mange av enkeltargumentene til forkjempere for økologisk landbruk og mat faller døde til jorden, spesielt dette med at økologisk mat er mer næringsrikt.

Skepsis Vitenskap

VitaeLab har kjørt knallhard markedsføring av kosttilskuddet VitaePro i over et år nå, og mange er nysgjerrige på effekten av dette «vidundermiddelet». Hver dag får jeg mange besøk på bloggen min fra folk som har søkt etter info om VitaePro, og det er jeg selvsagt glad for. Mine kritiske bloggposter om kosttilskuddet ligger som nr to på listen når man søker på VitaePro på google.no.

Det gleder meg derfor å se at også RELIS nå har foretatt en vurdering av VitaePro og konkludert med nesten nøyaktig de samme momenter som jeg gjorde for snart et år siden.

RELIS er en offentlig finansiert tjeneste for helsepersonell i Norge som finnes etablert i alle helseregionene. Dette innebærer at innholdet på våre sider er myntet på helsepersonell og ofte ført i et språk som forutsetter en viss helsefaglig bakgrunn.

Men før jeg går videre, og bare for å enda en gang understreke hvor gjennomført useriøse VitaeLab er, må jeg sitere et avsnitt fra deres nye infoside om «Vitenskapelig dokumentasjon for VitaePro«. Morsomt nok ser de ut til å ha fått enda en smekk på fingrene fra myndighetene og dermed blitt tvunget til å reformulere alle sine helsepåstander.

All dokumentasjon er i ferd med å bli gjennomgått og oppdatert i henhold til gjeldende regler for helsepåstander. Innen utgangen av februar 2009 vil du finne sammendrag av relevante artikler på denne siden.

På tide.

Jeg anser dette som enda en liten personlig seier ettersom jeg allerede i februar 2008 påpekte at de drev med villedende påstander omkring helseeffekt, og Mattilsynet tok tak i saken kort tid senere.

Her er deres foreløpige vitenskapelige dokumentasjon:

Vi har høsten 2008 gjennomført en VitaePro brukerundersøkelse blant 1000 av kundene våre med leddplager. Kundene ble tilfeldig utvalgt, men under kriteriet at de hadde brukt VitaePro minst 12 måneder. 269 personer responderte på undersøkelsen. Hele 77% av respondentene sier de har opplevd en positiv effekt med VitaePro. Det fremgår også en klar sammenheng mellom bruk over tid og effekten man oppnår. Videre sier 88% at de ville anbefalt VItaePro til andre med tilsvarende plager.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

VitaeLab hevder at hovedingrediensen i deres kosttilskudd VitaePro, astaxanthin, har vitenskapelig dokumenterte positive helseeffekter. Det de kanskje i størst grad trekker frem er av VitaePro virker «lindrende mot ømme og stive muskler og ledd«.

På sine websider skriver VitaeLab:

Godt for muskler og ledd
Når kroppen blir utsatt for belastninger, f. eks ved sykdom, skader eller fysisk aktivitet, kan det gå ut over muskler og ledd.

VitaePro har dokumentert effekt på plager i muskler og ledd. Både de som sliter med plager, mosjonister og mer aktive utøvere vil ha nytte av VitaePro. Astaxanthinet i VitaePro bidrar til at muskler og ledd lettere «kommer seg» etter trening og annen fysisk anstrengelse. Forsøk har vist at astaxanthin bidrar til økt muskelstyrke og utholdenhet, og til en kortere restitusjonstid. Prekliniske forsøk viser også at astaxanthin effektivt forhindrer dannelsen av reaktivt oksygen.

I motsetning til hva VitaeLab skriver har ikke VitaePro, eller astaxanthin, dokumentert effekt på plager i muskler og ledd. Dette gjelder kun i laboratorieforsøk med mus. Det finnes altså ingen peer-reviewed kliniske forsøk på mennesker som viser dette.

Et søk på PubMed gir følgende medisinske ståsted når det gjelder bruk av kosttilskudd, deriblant astaxanthin, for å lindre plager og slitasje i muskler og ledd (min utheving på slutten):

The topic of exercise-induced skeletal muscle injury has received considerable attention in recent years. Likewise, strategies to minimise the injury resulting from heavy resistance exercise have been studied. Over the past 15 years, several investigations have been performed focused on the role of nutritional supplements to attenuate signs and symptoms of muscle injury. Of these, some have reported favourable results, while many others have reported no benefit of the selected nutrient.

Despite these mixed findings, recommendations for the use of nutritional supplements for the purposes of attenuating muscle injury are rampant within the popular fitness media and athletic world, largely without scientific support. Those nutrients include the antioxidant vitamin C (ascorbic acid) and vitamin E (tocopherol), N-acetyl-cysteine, flavonoids, L-carnitine, astaxanthin, beta-hydroxy-beta-methylbutyrate, creatine monohydrate, essential fatty acids, branched-chain amino acids, bromelain, proteins and carbohydrates.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Vitaepro Pms 150
På TV2 har det begynt å rulle en reklamesnutt for kosttilskuddet VitaePro. Reklamens påstander er ganske drøye, og jeg fant ut jeg ville ta en kikk på produktets nettsider for å lese mer om hvilket belegg de har for å hevde at effekten er vitenskapelig dokumentert. Dette skal ikke være noen omfattende analyse, men mer enn kjapp kommentar til en del av de villedende påstandene som serveres om VitaePro.

Hvilke påstander serverer produsenten så VitaeLab om sitt kosttilskudd VitaePro? På nettsiden kan man lese følgende liste over positive helseeffekter:
– Gir friskere hud og mindre rynker
– Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
– Styrker immunforsvaret
– Godt for hjertet og blodårene
– Godt for hukommelsen
– Godt for muskler og ledd
– Godt for muskelstyrke og utholdenhet
– Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
– Godt for mage/tarm
– Godt for mannens fertilitet

La oss se hva slags dokumentasjon VitaeLab har for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

VG slår opp følgende:

«I Asia har de drukket grønn te i tusenvis av år. Nå begynner også Vesten å få øynene opp for teens mange helseeffekter.

Ny forskning viser at grønn te inneholder stoffer som kan beskytte hjernen mot demenssykdommen Alzheimer. Den grønne teen inneholder en rekker antioksidanter. En av disse stoffene, epigallocatechin-3-gallate (EGCG), fungerer beskyttende mot demenssykdommen. Dette kommer frem i en ny amerikansk studie, publisert i det medisinske tidsskriftet Journal of Neuroscience. Undersøkelsene er i hovedsak gjennomført på mus, men forskerne ved University of South Florida mener stoffene i teen kan ha samme effekt på mennesker.»

Det de IKKE sier er at grønn te alene sannsynligvis ikke har noen effekt fordi teen også inneholder stoffer som motvirker de positive efffektene til EGCG. Man er altså nødt til å trekke ut/konsentrere EGCG i teen for at dette skal virke:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Vitenskap