Stikkord: <span>Arnfinn Pettersen</span>

PlaceboSkisse2Endelig er bokprosjektet mitt i havn. Det vil si, litt finpuss gjenstår før den går i trykken, men manuset er godkjent av forlaget og lanseringsdato er satt.

Wohoooo! :-D

Prosessen

Høsten 2010 ble jeg spurt av Humanist Forlag om jeg ville skrive en bok om alternativ behandling. På det tidspunktet manglet en slik bok på norsk, og Humanist Forlag ønsket å fylle dette tomrommet. Forlaget hadde lenge forsøkt å få noen til å skrive en bok om alternativ behandling, men ingen hadde tid eller vilje til å gjennomføre prosjektet. Det var da Arnfinn Pettersen foreslo at kanskje jeg burde skrive en slik bok. Som lekmann og vitenskapsblogger kunne jeg kanskje formidle stoffet på en mer tilgjengelig måte enn det en «akademiker» ville kunne gjøre. Det syntes forlaget var en god idé, og en kontrakt ble inngått.

I kontrakten står det at manuset skulle være ferdig 1. april 2011. Ja, det kan nok høres ut som en aprilsnarr, for det gikk nesten tre år før manuset endelig var ferdig. Heldigvis har forlaget vært rause og tålmodige og latt meg bruke den tid jeg trengte. I starten gikk det veldig trått fordi jeg manglet selvtillit og var veldig usikker på hvordan jeg skulle angripe prosjektet. Jeg har tross alt aldri skrevet en bok før, og det er milevis forskjell på hvordan man nærmer seg det å skrive en bloggpost og det å skrive en bok.

Jeg fikk likevel skrevet litt i rykk og napp, men alt ble bedre da de i begynnelsen av 2012 fikk Steffen Fjærvik, en journalist fra NRK, til å være min redaktør og følge meg opp i skriveprosessen. Steffen har vært en fantastisk god hjelp, både til å diskutere idéer med, og som pådriver i skriveprosessen. Den 1. april 2013 hadde jeg omsider ferdig et førsteutkast hvorav rundt 70-80% var skrevet de siste ukene. Sånn kan det gå når det plutselig løsner!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Sara 3Jeg følger herved oppfordringen fra Arnfinn Pettersen og vil rette oppmerksomheten mot Sara Mats Azmeh Rasmussens aksjon for muslimske homser.

Sara har valgt å sette seg utenfor lokalene til Islamsk Råd Norge (IRN) og vil sitte der til «det skjer en konkret bevegelse i saken«.

Fri Tanke skrev i går en artikkel om aksjonen, som den eneste representant fra norsk media hun er villig til å uttale seg til:

– Islamsk teologi rommer straffer som ikke har plass i en moderne rettsforståelse. Islam har akutt behov for å bli reformert på dette punktet. IRN må vise at de har respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ta generelt og utvetydig avstand fra dødsstraff for homofili, sier Sara Mats Azmeh Rasmussen.

[…]

– Fordommene mot homofile og transpersoner er sterke i det muslimske miljøet. Vi blir ansett som en skam og en fare. Det gjør at vi blir dømt til å leve i det skjulte. Vi står ute i kulden og blir fratatt muligheten til å være del av fellesskapet. Slik kan det ikke fortsette, sier hun.

Ettersom media ikke dekker denne fredelige aksjonen er det viktig at vi benytter oss av blogger og sosiale medier til å synliggjøre hennes stille kamp.

Jeg vil også viderebringe Pettersens oppfordring:

Jeg vil oppfordre alle som sympatiserer med saken (og er i nærheten) til å ta turen forbi Calmeyers gt. 8 og fortelle Sara at de støtter henne. Hun er én enslig kvinne og sitter alene i en av Oslos utriveligste gater for å fremme en viktig sak. Jeg så innom henne før i dag og hun har så langt møtt langt flere skjellsord enn støtteerklæringer. En jevn strøm av sympatisører vil også være bra for hennes sikkerhet.

Dette er en viktig sak og Sara gjør en tøff jobb. Gjør det du kan for å vise din støtte!

Blogger Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Arnfinn Pettersen har en veldig god artikkel i Fri Tanke. Han oppsummerer her hvorfor ytringsfriheten er så viktig. Les hele artikkelen her.

Dette likte jeg spesielt godt:

Målet er Det Gode Samfunn – og en ”konstruktiv debattkultur” som fremmer dette samfunnet. En debattkultur renset for mørkemennene, de reaksjonære, de homofobe, de som våger å antyde at det kan være negative sider ved islam – eller enda verre, vil sette kritisk søkelys på innvandringspolitikken. For disse vil ikke Det Gode.

[…]

Problemet er at vi mangler fasit. Vi vet ikke hva Det Gode er. Vi har verdier og vurderinger og det kan meget vel være at de er riktige, men vi kan ikke vite det sikkert. Og vi har bak oss et århundre som gang på gang demonstrerte hvor svinaktig galt det kan gå når noen får det for seg at de har funnet ”sannheta”.

Ytringsfrihetens viktigste funksjon er å slippe til de kritiske røstene. Kanskje særlig de som ikke mener at det makthavere og/eller flertallet mener er Det ene sanne. Deres oppgave er nettopp å stille de kritiske spørsmålene, å pirke hull i de tilsynelatende vanntette argumentene, å påpeke at keiseren muligens ikke er fullt så pent kledd som han selv synes å tro.

De er der nettopp for å plage oss med ubehagelige spørsmål når vi føler oss sikre på at vi har funnet de endelige svarene.

Det betyr ikke at vi skal kaste alle svar til side. Det betyr at vi skal sjekke dem én gang til, for å være sikre på at vi faktisk kan stå inne for dem. Som oftest vil vi finne at vi kan det. Men av og til vil vi oppleve at argumentene våre ikke er gode nok.

Venstresiden får litt pisking, noe de/vi sikkert fortjener. Her har vi alle noe å lære, også jeg.

Diverse Politikk Religion/overtro Samfunn og verden