Stikkord: aspartam

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 11 06 11 30 26

Huff da. Dette er pinlig, MDG. Her må noen i ledelsen ta en liten prat med lokalpolitiker Katrine Aalstad og lære henne litt om hvordan man ikke skal hente informasjon fra konspiratoriske koko-nettsteder.

Aalstad har nemlig foreslått at Pepsi Max må fjernes fra de politiske møter på Hamar fordi hun er skeptisk til aspartam. Og hennes skepsis er av en helt ny og ekstra tåpelig art. Hun tror nemlig at aspartam passerer gjennom kroppen uten å brytes ned, og dermed havner i avløpet og til slutt i elver og hav hvor det ødelegger reproduksjonsevnen hos dyr og mennesker, og spesielt fisk.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Jeg sliter alltid med å forstå hvordan mennesker som Aalstad fungerer. Hadde jeg skulle reist meg opp og laget oppstyr på denne måten ville jeg først forsikret meg om at jeg virkelig hadde rett. Jeg ville ha sjekket den vitenskapelige litteratur og forsøkt å finne hva som faktisk skjer med aspartam i kroppen.

Det har åpenbart ikke Aalstad gjort, og det blir ekstra ille når hun er politiker. Burde vi ikke kunne forvente at politikere som foreslår endringer i samfunnet baserer disse på vitenskapelig kunnskap om mulig? Jeg blir livredd når politikere begynner å kreve endringer basert på noe de «bare tror er sånn fordi de leste det på internett et sted».

Aspartame Undeserved Reputation
(Klikk på bildet for å se full størrelse og kontekst.)

* Les også: Rent vann er giftigere enn aspartam

Her er litt fakta til deg, Aalstad. Aspartam brytes fullstendig ned i kroppen:

All the scientific studies to date in animals and human volunteers have shown that the breakdown of aspartame in the gut is very rapid and complete.

Ingen aspartam kommer ut med urinen eller avføringen. Vi vet akkurat hva som skjer med aspartam i kroppen, ned til den minste detalj:

Upon ingestion, aspartame is completely metabolized to two amino acids and methanol (approximately 50% phenylalanine, 40% aspartic acid, and 10% methanol).

Asparaginsyre/aspartat (aspartic acid) finnes og dannes helt naturlig i kroppen fra før:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Politikk Skepsis Vitenskap

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Det kanskje mest vanlige fenomenet hvor folk bare vet at de reagerer på noe, er nok de såkalte «el-overfølsomme». De bare vet at mobilstråling er skadelig, fordi de opplever selv å bli syke av det.

Likevel klarer man aldri å demonstrere dette i blindede studier. Når de selvdiagnostiserte «el-overfølsomme» ikke vet om de utsettes for mobilstråling eller ikke, opptrer symptomene helt tilfeldig.

Mange av dem vil hevde at de likevel har opplevd å bli dårlige i hverdagen og først senere fått vite at det var en strålingskilde i nærheten, derfor kan det ikke være noceboeffekt. Hevder de. Men da er vi over på bekreftelsesskjevhet. Man tilpasser minner, komprimerer tidsaspektet, og husker kun de gangene man følte det var noe galt. Alle de tusenvis av gangene de uvitende passerer strålingskilder uten å ha blitt dårlige, noenlunde sammenfallende i tid, vet de ikke om, og dermed tas ikke disse med i regnestykket.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

En av de debattene som frembringer mest idioti, bortsett fra vaksinedebatten, må være debatten rundt det kunstige søtningsmiddelet aspartam. Jeg har skrevet mye om aspartam før nettopp fordi det spres så mange antivitenskapelige påstander rundt dette stoffet som skaper irrasjonell frykt, at jeg føler jeg må ta til motmæle og vise hva forskningen faktisk viser oss.

Dette er ikke enda en grundig aspartambloggpost, men derimot bare noen kommentarer til to konkrete påstander jeg har sett gitt i mange av debattene. Det er i all hovedsak basert på kommentarer fra en fyr i debatten under denne bloggposten. Han kom med to påstander, og her er den ene:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 09 50 20

Denne kommentaren gjentar han også med en litt annen ordlyd:

Skjermbilde 2013 08 24 kl 09 51 33

Du kan se en PDF av førstesiden til dette «EPA-dokumentet» her. Jeg har ikke klart å finne resten. Det i seg selv er et problem, fordi man da ikke vet noe om hvilke aspartam-studier de har lagt til grunn, og ikke hvilke doser disse studiene opererte med. Ei heller om det er dyrestudier eller kliniske forsøk i mennesker.

I tillegg skriver EPA følgende på dokumentet:

This presentation has been reviewed by the National Health and Environmental Effects Research Laboratory and approved. Approval does not signify that the contents reflect the views of the Agency.

De har altså godkjent dokumentet til bruk i en presentasjon, kanskje i forbindelse med et seminar eller møte, fra en foredragsholder, men det betyr ikke at det representerer deres offisielle standpunkt. Dokumentet er altså ikke EPA sine egne anbefalinger, selv om det er lagt ut på EPA sine hjemmesider. (Tvert i mot kan man lese flere steder hos EPA at de karakteriserer aspartam som ufarlig.) Dette har ikke «Knut_the_dead_polar_bear» (heretter kalt Knut) fått med seg. Sannsynligvis fordi han bare har gjentatt dette fra en annen anti-aspartam-kilde han har kommet over, og ikke sjekket fakta selv.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg skrev for et par dager siden bloggposten «Aspartam-astroturfing?» om alle de anonyme og fiktive bloggene som var dukket opp i løpet av sommeren med positive bloggposter om aspartam. En leser i kommentarfeltet mitt sjekket et av domenene, og fant at eieren av domenet var Andreas Voniatis.

Voniatis er grunnlegger av selskapet Alchemy Viral, et britisk selskap som blant annet tilbyr såkalt «Reputation management», hvor de altså bidrar til å pynte på søkeresultater og informasjon vanlige folk finner når de søker opp en person som kanskje har gjort noe dumt. De kan også hjelpe med å plante merkenavn og relevante søkeord på nettsider med positiv kontekst, slik at disse hjelper på salget til et produkt. Selskapet tilbyr også søkemotoroptimalisering og andre tilsvarende tjenester som hjelper kunder å fremme sin merkevare på nett.

Jeg sendte derfor en mail til Alchemy Viral:

Hi!

I’ve recently discovered that your company seems to be behind a series of fake blogs writing positive blog posts about the artificial sweetener aspartame. All of these blogs link to my blog, where I’ve written extensively on this topic.

I’m curious about what your mission is. Is this some kind of astroturfing on behalf of a company selling aspartame? Or is it some kind of Pagerank-manipulation going on?

The blogs in mention are listed in my blog:
http://tjomlid.com/2013/08/19/aspartam-astroturfing/

I’m looking forward to hearing from you.

I går fikk jeg et svar fra Voniatis selv der han ba meg ringe ham så han kunne forklare. Av ukjente årsaker klarte jeg aldri å få ringt ham på det London-baserte telefonnummeret han oppga, så vi avtalte å ta praten på Skype heller. Det gjorde jeg tidligere i dag, og det var en hyggelig og relativt interessant samtale.

Skype-samtalen

Voniatis innledet samtalen med å si at det av naturlige årsaker ikke var så mye han kunne si om saken. Jeg vet ikke hva disse «naturlige årsakene» var, men i mitt stille sinn tenkte jeg at det skyldtes hans forpliktelse til å beskytte en klient. Men det han deretter fortalte meg gikk i en helt annen retning. Han sa at han hadde en norsk venninne i «høyere utdanning» som trengte noen domener/blogger for å legge ut noe info. Han tilbød henne derfor tilgang til noen av sine domener til dette formål. Han ante ikke hva hun skulle med dette, og han kunne ikke formidle noe kontaktinformasjon til henne.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Skepsis

Dette er litt weird:

21. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 14 51

21. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 15 47

22. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 17 08

29. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 17 55

29. juli

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 18 33

1. august

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 19 17

19. august

Skjermbilde 2013 08 19 kl 19 19 54

Dette er alle trackbacks til min bloggpost om aspartam som er tikket inn i løpet av sommeren.

Felles for alle bloggene er at de kun har én bloggpost, og den handler om aspartam. Alle er danske, og alle har ganske likelydende innhold, selv om tekstene er forskjellige. De viser også alle til stort sett de samme referanser, oppsatt på samme måte med tall- eller bokstav-henvisninger i rekkefølge, men ingen av dem lenker til hverandre eller anerkjenner eksistensen av de andre bloggpostene.

Alle bloggene har en «Om forfatteren» side som inneholder en fyldig beskrivelse av bloggens forfatter. Disse ser likevel ut til å være fiktive. På Amalies online verden kan vi innledningsvis lese:

Amalie Dina Trolle har tidligere været ansat på diverse danske ungdoms- og børnemagasiner. Hun har skrevet om alt fra teknologi til de nyeste trends indenfor hårdprodukter for teenagere. Med en bachelorgrad i Medievidenskab fra Århus Universitet og en overbygning i journalistik fra Odense, har hun altid været fascineret af at skrive. Hun arbejder nu som freelancer, og skriver også for et onlinemagasin.

Men et googlesøk på dette navnet gir null treff. Man skulle vel tro at en kvinne med så fyldig CV innen media ville kunne finnes igjen på nett?

Eller hva med Dittes verden:

Ditte Malene Hansen er uddannet diætist og skriver freelance for diverse danske fitness magasiner, samt artikler online. Hun er bosat i Greve Strand med sin mand, Kenneth, og deres to katte, Minnie og Micky.

Og Gittes skriverier:

Gitte Andrea Christensen er uddannet diætist og skriver freelance for diverse danske fitness magasiner, samt artikler online. Hun er bosat i Hørsholm med sin mand, Kristian, og deres to hunde, Bamse og Kylling.

Hverken Ditte eller Gitte eksisterer. Jeg tar en råsjans og tipper at også Minnie, Micky, Bamse og Kylling er oppdiktede.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett

397929 4456010573376 1561933241 n

Atter en gang sprer usannheter om aspartam seg på Facebook. En ny tekst er delt flere tusen ganger, og ettersom så mange ser ut til å svelge det de leser helt rått, må jeg ta på meg jobben med å gå gjennom teksten og sile fakta fra fusk. Det er aldri fred å få.

Her gjengir jeg teksten i sin helhet, med mine kommentarer innimellom.

ASPARTAM – DEN SØTE GIFT! (Alle bør lese dette)

MENNESKET – kronen på Guds skaperverk har blitt en avfallsbøtte for kunstige kjemikalier! Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Allerede her bør man ane uråd. «Kronen på Guds skaperverk»? Hvis dette skal fremstå som en faktatekst basert på vitenskap bør de fleste lesere skjønne at når man begynner med å hylle Gud er kanskje ikke kildekritikken på sitt sterkeste. Hvorfor Gud blandes inn skal jeg avsløre helt på slutten av denne bloggposten, og tro meg, du vil ikke bli imponert.

De neste setningene om «kunstige kjemikalier» og «kjemiske tilsetningsstoffer» viser vel også litt av holdningen til tekstens forfatter. Jeg skal ikke bruke tid på å atter en gang forklare hvor absurd det er å gjøre et slikt skille mellom «kunstig» og «naturlig» annet enn å minne på at de farligste giftene vi kjenner finnes i naturen. Det setter likevel an tonen og sier en del om tankesettet til tekstforfatteren.

Men så kommer teksten til poenget. Aspartam. Djevelens verk, åpenbart. La oss se hva som skrives.

I helsebladet iForm (4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light»

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 03 10 kl 11 20 59

Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.

Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.

Likevel er ikke alle fornøyde med dette:

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Han nevner 20 studier, men trekker frem spesielt to, og disse to er svært godt kjent og brukes alltid av folk som frykter aspartam:

Millstone viser til flere studier som stiller spørsmål om hvor trygt aspartam egentlig er og som understreker behovet for mer forskning på søtstoffet.

Et EU-finansiert prosjekt publisert i 2010 fant at gravide kvinner som drakk kunstig søtet brus har større risiko for å føde for tidlig.

Millstone trekker også fram en uavhengig studie fra Italia, hvor rotter utviklet flere typer kreft etter å ha blitt gitt doser med aspartam som ikke skiller seg veldig fra gjeldende retningslinjer for daglig inntak hos mennesker.

Professoren fremstiller det som om EFSA nesten på ren automatikk har forkastet studier som viser negativ helseeffekt, men har han egentlig rett i det? Nei, selvsagt har han ikke det. Tvert i mot har EFSA redegjort grundig for hvorfor de har «forkastet» de to nevnte studiene.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

4353256672 f64ef3ca0eDet kunstige søtningsstoffet aspartam er alltid like kontroversielt selv etter 30 år med forskning som viser at det er trygt. Beveger man seg i sosiale medier vil man jevnlig se folk spre påstander om at aspartam er farlig, og en del styrer unna produkter som inneholder aspartam, for eksempel lettbrus, av frykt for skadevirkninger fra stoffet.

Folkens, la oss ha dette helt klart: Aspartam er trygt. Stoffet er studert ihjel, og man finner ingen skadevirkninger fra det i de doser som er lovlige i dag. Det samme gjelder for nedbrytningsproduktene av aspartam, for eksempel DKP og fenylalanin*.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, gjennomgikk nylig på nytt all tilgjengelig dokumentasjon på aspartam, både industrisponsede studier og uavhengige, og konkluderte med at gjeldende grenseverdier er trygge. Det de fant etter å ha gjennomgått all forskning var:

* Studies do not suggest an increased risk associated with aspartame consumption for pre-term delivery in pregnant women, leukaemia, brain tumours or a variety of cancers, including brain, lymphatic and haematopoietic (blood) cancers.

* The weight of evidence suggests that aspartame ingestion has no effect on behaviour or cognitive function.

* There is no evidence that consuming aspartame causes seizures.

* There is no convincing evidence that consuming aspartame causes headaches.

* The weight of evidence shows that aspartame is not associated with allergic type reactions.

In addition, available data do not indicate a genotoxic concern for aspartame (i.e. it does not affect DNA, the genetic material of cells).

Stoffet er hverken kreftfremkallende eller allergifremmende,og har heller ingen andre påviselige effekter på kognitive evner, hodepine eller annet. Grenseverdiene er også svært rause og er satt slik at om du inntok lovlig mengde aspartam hver eneste time ville mengden aspartam i blodet ikke overstige 240 μM (mikromol). Den trygge mengden for aspartam i blodet er ut fra gjeldende forskning beregnet til å være 360 μM. Det betyr altså at grenseverdien er satt slik at selv om man inntar den lovlige mengde aspartam tilsatt i for eksempel lettbrus, og samtidig spiser annen mat som kan gi de samme nedbrytningsprodukter som aspartam, vil man fortsatt ligge langt under det som anses som fullstendig trygt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 08 kl 22 07 43

Alle vet at ekte Coca Cola, tømt fra halvliters flaske over i et stort glass fylt opp til randen av isbiter, er den beste drikk man kan få. Alle vet det. Likevel velger noen å plage seg selv ved å drikke sukkerfri brus. Hensiktene bak å drikke sukkerfritt er nok gode, men nå hevder KK at dette fører til en hel rekke helseproblemer.

Artikkelen i KK er i praksis bare en oversettelse av en engelsk artikkel på Today Health, og den lister opp flere påståtte risikofaktorer ved å drikke lettbrus. KK-artikkelen er egentlig fra november 2012, men det er først i dag jeg har sett flere dele den i sosiale medier. Da er det på sin plass å ta på seg de skeptiske brillene og se om påstandene i artikkelen holder brus.

Nyretrøbbel

KK skriver:

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Det håpløse med denne type artikler er at de aldri lenker til originalkilder eller studier. De kommer bare med en påstand, nevner kanskje navnet på en forsker eller et universitet, og så må man grave selv for å finne ut om de faktisk gjengir forskingen korrekt.

Etter litt googling fant jeg likevel originalstudien: Associations of Sugar and Artificially Sweetened Soda with Albuminuria and Kidney Function Decline in Women publisert i 2010:

This study identified 3318 women participating in the Nurses’ Health Study with data on soda intake and albuminuria; of these, 3256 also had data on estimated GFR (eGFR) change between 1989 and 2000. Cumulative average beverage intake was derived from the 1984, 1986, 1990, 1994, and 1998 food frequency questionnaires. Serving categories included <1/mo (referent), 1 to 4/mo, 2 to 6/wk, 1 to 1.9/d, and ≥2/d.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Et bilde som er delt av mange på Facebook og Twitter de siste dagene har provosert meg nok til at jeg fisket frem Photoshop og korrigerte det litt. Her er min versjon som dere gjerne må spre i sosiale medier. (Del gjerne lenken bildet er koblet til.)

Aspartam bs

Ja, min endring består i å legge til stempelet: 100% certified bullshit. Bildet blir nemlig mye mer korrekt slik.

Erik Arnesen, mannen bak ernæringsbloggen Sunn Skepsis, har skrevet et kort svar på Facebook som jeg også tar med for de som vil ha noe mer substans:

En gjennomgang av over 500 vitenskapelige studier avdekket ingen store farer ved det nåværende inntaket av aspartam i befolkningen. Det samme mener både FDA og EFSA (hhv USA og EUs mattilsyn): 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.

Når det gjelder metanol: Ja, det dannes når aspartam brytes ned i kroppen. Men et glass appelsin- eller tomatjuice gir oss faktisk MER metanol enn lettbrus med aspartam! Fenylalanin er en aminosyre som også finnes naturlig i mange matvarer, og mengden vi får i oss via lettbrus o.l. er ubetydelig sammenliknet med kosten forøvrig.

Jeg skrev også litt om aspartam i min store vaksinebloggpost, og jeg siterer meg selv:

Men aspartam har vi hørt mye om. Det er visstnok farlig? Nei! Aspartam er et av de tilsetningsstoffene det er forsket mest på, og 30 år med forskning har ennå ikke kunnet vise at det er farlig i de mengdene som er lovlig i mat, og enda mindre de mikroskopiske mengder som finnes i vaksiner. En metaanalyse utført i 2007 sa følgende (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap