I kveld, 12. juli 2014, er det atter en gang Supermåne. Betyr det at månen i kveld vil være slående stor, lyssterk og føre til flodbølger og jordskjelv? Nei. Selv om månen vil være marginalt større og mer lyssterk enn til vanlig, vil dette hverken være spesielt synlig eller føre til noen dramatiske jordiske konsekvenser.
Supermånens opphav
Begrepet supermåne («SuperMoon») er relativt nytt. Ordet ble diktet opp i 1979 av en astrolog ved navn Richard Nolle, som definerte det slik:
…a new or full moon which occurs with the Moon at or near (within 90% of) its closest approach to Earth in a given orbit (perigee). In short, Earth, Moon and Sun are all in a line, with Moon in its nearest approach to Earth.
En gang hver måned er det fullmåne. Det betyr at månen, jorden og solen står på linje, med jorden i midten. En gang i måneden er det også nymåne. Det betyr at månen, jorden og solen er på linje igjen, men da med månen i midten. En fullmåne oppstår altså når hele månens overflate er belyst av en sol som står «bak» oss tilskuere på jorden.
Månen beveger seg rundt jorden i en bane som ikke er en perfekt sirkel, men en litt flattrykt sirkel, en såkalt ellipse. Det betyr at avstanden mellom månen og jorden varierer over tid, fra rundt 357.000 km til 406.000 km. En gang hver måned vil månen være på sitt nærmeste punkt til jorden (perigee på engelsk, perigeum på norsk), og en gang hver måned vil månen være på sitt fjerneste punkt fra jorden (apogee på engelsk, apogeum på norsk).
Tre eller fire ganger hvert år vil enten nymåne eller fullmåne sammenfalle med når månen er nærmest jorden. Tar vi med de punktene når månen er innenfor 90% av nærmeste punkt, får vi en såkalt Supermåne i snitt rundt 4-6 ganger hvert år. I 2014 får vi fem Supermåner, og tre av disse skjer ved fullmåne: 12. juli, 10. august og 28. september.
32 kommentarer