Stikkord: attraktiv

I fjor sommer (august 2008) hadde jeg et ekstra festivalpass til Øyafestivalen som jeg ville gi bort, så jeg annonserte på Underskog at den jenta som var flinkest til å smiske ville få billetten. Jeg kåret fort en vinner, og avtalte at jeg skulle møte henne i bakgården på et utested i Oslo for å gi henne festivalpasset.

Da jeg ankom kikket jeg meg rundt i folkemengden, og der stod hun, en av de vakreste skapninger jeg noensinne har sett. Hun hadde kunstig farget metallisk dyprødt langt hår, et modellpent ansikt, høy og slank og med en alternativ klesstil jeg elsker. Jeg gikk bort til henne, sa hvem jeg var og ga henne billetten. Hun takket og spurte om jeg skulle se bandet som skulle spille på en liten scene i bakgården, og jeg sa at joda, det kunne sikkert være interessant. Som takk for billetten sa hun at hun i det minste ville spandere en øl på meg, noe jeg takket ja til (selv om jeg egentlig sjelden drikker øl), og fulgte etter henne til bardisken. Da jeg fikk ølen av henne snudde jeg meg og gikk frem mot scenen for å se bandet. Og for å slippe henne fri.

Slippe henne fri. Fra meg.

Jeg syntes så synd på henne at jeg i ren sympati forlot henne så hun skulle slippe å måtte forholde seg mer til meg. Denne nydelige jenta som selvsagt ikke ville ha noe med et beist som meg å gjøre. Jeg ville ikke at hun som en ren høflighetsforpliktelse skulle måtte snakke og stå med meg, stakkars henne. Det er klart hun ikke ønsket det. Så jeg slapp henne fri.

Jeg ble stående til ølen var drukket opp, så gikk jeg.

Sånn har jeg tenkt i mange år. Ja, i hele mitt voksne liv faktisk. Jeg har vært sikker på at det er umulig for en jente å kunne falle for meg. Å kunne se noe vakkert i meg. Joda, jeg har alltid følt at jeg hadde mye å komme med, mye å gi, et godt hode og et godt hjerte. Det tenker vel alle om seg selv. Rent overlevelsesinstinkt. Men jeg er feit og ikke særlig attraktiv, og så er jeg sær og rar og klumsete og nerdete og sosialt handicappet og… ja det finnes uendelig mange grunner til å ikke ville like meg.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Seksualitet

På et avgrenset område med et begrenset antall mennesker av begge kjønn vil man alltid finne en person av det motsatte kjønn som man finner attraktiv.

Det er rart med det. Isoleres man over en viss tid i et møterom, på et tog, i en buss eller på en fest sammen med flere personer, vil man, uansett hvor få tiltrekkende personer som er til stede, alltid peke seg ut en person man likevel blir litt betatt av. I tillegg trer Gunnars 2. postulat inn i bildet, noe som forsterker effekten over tid.

Postulatet er formulert i forhold til et heterofilt tankesett, men gjelder selvsagt også for tiltrekning til eget kjønn.

Diverse Humor Personlig Seksualitet