Stikkord: bakterier

Vaksinering

1) Ingen risiko for bivirkninger.

(Ulempen er at risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene man utsettes for ved å ikke vaksinere er mange ganger høyere. Du bytter i praksis en ørliten risiko med en stor risiko.)

2) Vaksiner er ikke naturlig.

(Nei, det naturlige er at noen av barna dine dør før de blir voksne. Og hvis ditt naturlige instinkt er å ville beskyttet ditt barn mot en truende ulv, en parade av sultne soldatmaur, en vannbåren parasitt; hvorfor da ikke et mikroskopisk, dødelig virus?)

3) Barnet mitt slipper å bli traumatisert av nålestikk.

(Ja, akupunktøren din tror heldigvis ikke på vaksiner, og det traumet fra kvelende oppkasthoste er jo naturlig og derfor sunt. Eller kanskje heller lytte til forfatteren Roald Dahl som mistet sin syv år gamle datter til meslinger?)

4) Jeg gir ikke penger til den onde legemiddelindustrien.

(Ulempen er at «Big Pharma» tjener mange ganger mer på å behandle sykdom enn forebygge den. Og kosttilskuddene du gir barnet for å «styrke immunsystemet» bidrar mer enn nok til å fóre deres lommebøker. )

5) Den naturlige utviklingen av mitt barns immunsystem slipper å bli hemmet.

(Og derfor kysser du vel heller aldri barnet ditt, fordi det ville gitt det mange tusen ganger flere patogener enn hva hele vaksineprogrammet gjør. Pass også på at barnet aldri piller seg i nesen, gnir seg i øyet, får skrubbsår eller puster, ettersom alt dette utfordrer barnets immunsystem massivt hvert sekund hver dag.)

6) Barnet mitt slipper å få tungmetaller sprøytet inn i kroppen.

(Vel, kvikksølv ble fjernet fra alle norske barnevaksiner for mer enn 15 år siden, og det får i seg mange ganger mer aluminium når du ammer barnet enn fra vaksinene. Alt dette går tilnærmet rett i blodet – og er helt ufarlig i så små doser.)

7) Barnet mitt slipper å få skumle kjemikalier som formaldehyd rett i blodet.

(Pass bare på å aldri gi barnet ditt økologisk frukt eller fruktjuice da dette vil gi barnet mye mer formaldehyd i blodet enn hva en vaksine gjør. Heldigvis er det helt ufarlig i slike små doser.)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

– Hvorfor skal jeg vaksinere meg? Jeg dør ikke av litt influensa!

Dette er et vanlig argument mot vaksiner. Sykdommen man vaksinerer seg mot er enten så sjelden at man ikke tror man kommer til å få den (takket være vaksiner, ironisk nok), eller at den oppleves som så pass ufarlig at man ikke synes det er verdt den mikroskopiske risikoen for en alvorlig bivirkning fra vaksinen. Begge disse argumentene kunne vært gyldige om man utelukkende trengte å tenke på seg selv og sitt eget beste. Men verden er ikke slik. Vi lever i et samfunn hvor vi alle har et ansvar ikke bare for oss selv, men også for andre.

I den anledning har du kanskje hørt begrepet «flokkimunitet». Ved at flokken, altså du og alle mennesker rundt deg, er immune mot et virus eller bakterie, så ødelegger man muligheten for det viruset eller bakterien til å spre seg videre. Dette er viktig fordi i denne flokken vil det alltid finnes noen individer som ikke er immune. Enkelte kan ikke vaksinere seg, kanskje fordi de er allergiske mot en ingrediens i vaksinen, eller de har et redusert immunforsvar som ikke vil tåle eller ha nytte av vaksinen. Andre er vaksinerte, men uten at vaksinen har gitt god effekt hos dem slik at de ikke oppnår god nok immunitet.

Disse individene vil være utsatt for sykdom, men hvis alle rundt dem er immune mot sykdommen vil ikke smitte kunne spre seg, og dermed beskyttes disse individene indirekte gjennom flokkimmuniteten.

Det varierer litt hvor stor andel av befolkningen som må være vaksinerte for at flokkimmuniteten skal virke effektivt, men ofte er det over 90% eller kanskje også mer enn 95%. Faller antall vaksinerte under dette tallet er det plutselig nok potensielle verter for viruset/bakterien til at det kan smitte fra den ene til den andre. På den måten kan sykdommen nå de utsatte individene som kanskje får alvorlige komplikasjoner eller dør av en ellers relativt ufarlig sykdom.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

3871 10151369260786131 2001111123 nHøsten 2012 støtte jeg på en historie som ble delt mye på Facebook. Nå som saker om influensa fyller nettavisene har den dukket opp igjen. Det er en lang tekst, og jeg siterer bare noen relevante utdrag, men du kan lese hele teksten for eksempel her.

I 1919 mens influensaen tok livet av 40 millioner mennesker, var det en lege som reiste rundt og besøkte så mange gårder som mulig for å se om han kunne bidra til å bekjempe sykdommen. Mange bønder og deres familier hadde fått sykdommen, og mange døde.

På sin reise traff legen en bonde som til hans overraskelse var frisk og rask, og det var også hans familie. Når legen spurte hva denne bonden gjorde forskjellig fra andre svarte bondekona at hun hadde lagt en skrellet løk på en skål i hvert rom i huset (det var trolig bare to rom den gang). Legen trodde ikke det han hørte, og spurte om han kunne få en av løkene for å se på den under mikroskop. Han fikk med seg en, og under mikroskopet oppdaget han influensavirus i løken. Åpenbart hadde den absorbert viruset, og med det holdt familien frisk.

Nåja, jeg hørte denne historien hos min frisør. Men hun fortalte også at for mange år siden fikk mange av hennes ansatte influensa, og også mange av hennes kunder. Året etter plasserte hun flere boller med løk rundt om i lokalet, og til hennes store forundring, ingen av hennes ansatte ble syke. Dette må virke! Vi gjorde det forrige år, og ingen av oss fikk influensa.

[…]

En annen ting å tenke på… Mange ganger får vi magetrøbbel og vet ikke helt hvorfor. Kanskje er det løken som er problemet! De absorberer bakterier og dette er årsaken til at de holder oss friske fra forkjølelser og influensa. Men også nettopp av denne grunn skal vi ikke spise løk som har vært oppskåret en stund! Rester av kuttet løk er giftig for oss!

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

FluzoneEn type melding som har preget oppdateringer i de sosiale medier de siste par ukene er folk som klager over at de ligger syke med influensa. Og de har all min sympati. Influensa er noe herk. Jeg er en av dem som blir rammet hardt av influensa. En uke liggende strak ut med høy feber, smerter og generelt ubehag. I tillegg har jeg et sett med pusteorganer som ikke er så glade i luftveisinfeksjoner, og jeg ender opp med 4-6 uker astmalignende tilstand etter en runde med sykdom. Det er ikke noe særlig.

Siden 1999 har jeg drevet eget IT-firma, og i en periode var jeg mer eller mindre alene om den faglige driften av selskapet. Det betydde at jeg ikke hadde tid til å bli syk. Å ligge en uke uten å kunne gjøre noe som helst var rett og slett ikke akseptabelt, så for rundt seks år siden tok jeg til fornuften og vaksinerte meg mot influensa. Det har jeg gjort hvert år siden den gang, og jeg har ikke hatt influensa siden.

Det er de best investerte 150 kroner og 30 minutter jeg gjør hvert år.

Ikke alle rammes like hardt av influensa som jeg gjorde. Min eks-kone var av typen som bare ble litt slapp en dag, og så var hun ferdig. Min datter har det likedan, virker det som. Jeg kjenner også andre som har det slik. Noen får det også bare en sjelden gang, langt i fra hvert år, heldiggrisene. Men er du som meg, som får influensa hardt og årlig, anbefaler jeg vaksine, selv om du kanskje ikke er i noen risikogruppe for øvrig. Hvorfor lide og bidra til å belaste dine omgivelser og risikere å smitte andre hvis du så enkelt kan unngå det?

Virker vaksinen?

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Et vanlig argument fra en del vaksinemotstandere og motstandere av moderne medisin er at å gi mennesker vaksiner/medisiner er å klusse med naturen. Det er fundamentalt unaturlig, og dermed ikke bra. Påstanden er at mennesket har evolvert i symbiose med naturen i millioner av år, og dermed er det fullstendig feil og potensielt veldig farlig å blande inn «kjemiske substanser» som beskytter oss mot sykdomsfremkallende bakterier og virus når disse har vært en naturlig del av menneskers liv siden tidenes morgen.

Farm animals picturesDet finnes mange innvendinger mot dette og jeg skal her se på to av de mest nærliggende.

Moderne sykdommer

Det ene poenget er at mange av de «naturlige sykdommene» som vaksinemotstandere mener det er så flott for oss mennesker å få bare er naturlige sett i et ganske moderne perspektiv. De fleste av disse sykdommene kom fra våre husdyr da mennesket begynte å leve sammen med disse:

Many epidemic diseases that affect contemporary or historical populations originated in domesticated animals. Smallpox and measles appear to be descended from diseases of cattle. Influenza probably came from a disease of pigs or chickens. William McNeill (1976) argues that most, if not all, distinctive infectious diseases of civilized society came from animal herds. He reports that humans share fifty diseases with cattle, forty-six with sheep and goats, forty-two with pigs, and twenty-six with poultry (some of these diseases afflict several domesticated species). Diamond (1997) argues that the main reason lethal crowd diseases were relatively absent in the Americas before European contact was the paucity of domesticated animals.

De fleste av våre husdyr som geiter, griser, sauer og kyr har vi bare levd sammen med fra rundt 6000 til 10.000 år siden. Homo sapiens er omkring 200.000 år gammel, og vi har menneskelignende forfedre millioner av år bakover i tid. Det vil si at disse mest vanlige smittsomme sykdommene er veldig nye sett i lys av menneskets historie. De har bare eksistert i de siste 3-5% av Homo sapiens sin eksistens.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Håndhygiene er et tema jeg har tenkt mye på. Hvor viktig er det egentlig? Er det bare noe vi er indoktrinert til å bry oss om fordi det er «tradisjon»? Eller har det virkelig noe for seg å vaske hendene etter toalettbesøket eller før man håndterer mat?

Hvor effektivt er håndvask?

Jeg fant en interessant fremstilling av effekten av håndvask. Et forsøk ble gjort hvor man brukte petriskåler fylt med agar, et gelelignende stoff som brukes for å gro bakterier i. Fire fingre ble presset lett mot skålens innhold etter ulike grader av håndvask, og så observerte man bakterieveksten.

Her her resultatet etter å ha testet med en uvasket hånd:

B693-3.jpg

Kraftig bakterievekst rundt stedene hvor hver fingertupp berørte agaren altså.

Deretter ble det samme forsøket utført med en hånd som var skylt under kaldt rennende vann i 20 sekunder. Resultatet er ikke mye bedre:

B693-4.jpg

Håndvask i vann uten såpe er altså svært lite effektivt fordi bakteriene i stor grad fester seg i fettet i huden, og uten såpe får man ikke løst opp og kvittet seg med disse urenhetene.

Neste forsøk ble gjort med såpe og vann med en varighet på 20 sekunder:

B693-5.jpg

Dette er bedre, men gir heller ikke imponerende resultater. La oss prøve å vaske hendene med såpe og vann i 40 sekunder:

B693-6.jpg

Se nå begynner det å hjelpe. Og for å ta den helt ut, så vises også et eksempel på et forsøk hvor hånden er desinfisert:

B693-7.jpg

(Se flere eksempler her, bl.a. med hansker, nysing etc.)

Hva er poenget mitt? Vel, først og fremst at håndvask er viktig. Men dessverre er effekten relativt liten med mindre man vasker hendene virkelig grundig. Flere steder på web anbefales 20 sekunder som en tommelfingerregel. Tyve sekunder med skrubbing. Det er ganske lenge. En huskeregel kan være å synge «Happy birthday» inni deg selv to ganger på rad. Så lenge skal hendene vaskes. Men som vi ser av eksemplene er dette egentlig ikke spesielt effektivt. Først når man kommer opp i rundt et minutt med skrubbing, vil man ha en virkelig god effekt av håndvaskingen.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Vitenskap

EcoliEM4.jpgDet du nå skal lese er i følge kreasjonistene noe som er helt umulig, som aldri har skjedd og aldri kommer til å skje. Men la oss se bort fra dogmatisk idioti ideologi, og heller konsentrere oss om virkeligheten.

A major evolutionary innovation has unfurled right in front of researchers’ eyes. It’s the first time evolution has been caught in the act of making such a rare and complex new trait.

And because the species in question is a bacterium, scientists have been able to replay history to show how this evolutionary novelty grew from the accumulation of unpredictable, chance events.

For 20 år siden tok evolusjonsbiologen Richard Lenski en enkelt E-coli bakterie og grunnla 12 laboratorie-kulturer basert på bakteriens etterfølgere. Disse har nå gått gjennom mer enn 44.000 generasjoner og mutasjoner underveis har ført til hovedsakelig små evolusjonsmessge endringer – med ett unntak:

Mostly, the patterns Lenski saw were similar in each separate population. All 12 evolved larger cells, for example, as well as faster growth rates on the glucose they were fed, and lower peak population densities.

But sometime around the 31,500th generation, something dramatic happened in just one of the populations – the bacteria suddenly acquired the ability to metabolise citrate, a second nutrient in their culture medium that E. coli normally cannot use.

Egenskapen kalles Cit+ og her kommer noe av det mest fascinerende (mine uthevinger):

The replays showed that even when he looked at trillions of cells, only the original population re-evolved Cit+ – and only when he started the replay from generation 20,000 or greater. Something, he concluded, must have happened around generation 20,000 that laid the groundwork for Cit+ to later evolve.

Lenski and his colleagues are now working to identify just what that earlier change was, and how it made the Cit+ mutation possible more than 10,000 generations later.

In the meantime, the experiment stands as proof that evolution does not always lead to the best possible outcome. Instead, a chance event can sometimes open evolutionary doors for one population that remain forever closed to other populations with different histories.

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Vitenskap