Stikkord: <span>band</span>

En sang om å miste en kjær til AIDS…

Noe jeg på ingen måte har opplevd selv, men jeg fikk av en eller annen grunn lyst til å skrive en sang om det. Dette var vel i 1996-97 en gang, den gang bandet mitt kalte seg Smudge og laget en CD som het Flabbergasted.

Synes Tor Sindre tryller frem en hjerteskjærende gitarsolo etter andre refreng som virkelig formidler stemningen perfekt…

For øvrig litt overdreven bruk av klang på vokalen, men hey – vi gjorde vårt beste :-)

Tekst/melodi: Gunnar R Tjomlid
Vokal/Akk. gitar: Gunnar R Tjomlid
El. gitar: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Desperately Free

I’m lookin’ at her sleepin’
listening to her breath
looks like she’s been weepin’
staring into death

she took the message bravely
a mask of clay and stone
the others talkin’ gravely
she is all alone

Ref:
she always had him there
she had one everywhere
she always needed care
she needed to feel free
and never would she see
how all of this could be
and now she’s lying there
so deperately free

he called himself Maloney
they found a small motel
she never felt so lonely
as when she slept her way to Hell

Kunst Media Musikk Personlig

AHA_bio07.jpgDen 27. august 2005 holdt a-ha en, etter norske standarder, gigantkonsert i Frognerparken. Hele 120.000 tilskuere var til stede, og jeg var en av dem. Det var en fantastisk opplevelse og a-ha innfridde til de grader.

Men denne bloggposten handler ikke først og fremst om denne konserten, men noe som skjedde tidligere på dagen.

Og når vi først kryper bakover i tid, la oss like gjerne gå enda en dag tilbake, til fredag 26. august, dagen før konserten.

Jeg var i Oslo sammen med min daværende samboer, en kamerat, min bror og hans samboer. Som seg hør og bør for oss bygdetullinger som har forvillet oss inn i storbyen, endte jeg og kompisen min opp inne i Oslo City. Vi pratet om konserten som skulle være dagen etter, og diskuterte de fantastiske musikerne a-ha skulle ha med seg. Jeg har lenge vært enorm fan av a-ha sitt backingband med svenske Per Lindvall på slagverk som selve motoren. Helt fra jeg oppdaget hans prestasjoner på Morten Harkets soloalbum «Wild Seed» har jeg vært fan av Lindvall (se ham på YouTube her og her). Det er få trommeslagere som er så tight og minimalistiske i spillestilen som han er, samtidig som det groover noe så helt vanvittig. Med seg hadde de også hans bror, Sven Lindvall, på bass, og Christer Karlsson på tangenter.

Gutta i a-ha troner vel nesten på toppen av kjendislisten i dette landet, og de kan neppe vise seg noe sted uten å omringes av fans. Backingbandet derimot, de som tross alt skaper en stor del av godlyden, er tilnærmet ukjente. Så mens vi gikk og kikket i butikkene i kjøpesenteret snakket vi om hvor tøft det ville vært om vi plutselig hadde sett de svenske musikerne, fordi vi da kunne ha sagt noe til dem for å vise at vi visste hvem de var. De ville sikkert finne det passe spesielt ettersom de nok ikke opplevde slikt ofte her i Norge.

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig