Stikkord: <span>barn</span>
Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.
Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.
Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.
Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.
Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.
Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.
Jeg skrev:
Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.
Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.
Min bloggpost om alkohol og foreldreansvar tilbake i juni skapte mye debatt, både på Twitter og i kommentarfeltet. Svært mange bestred min påstand om at forskningen jeg siterte pekte i retning av at barn som ser sine foreldre drikke, selv moderat, selv bare et glass vin i ny og ne, uten å være fulle, jevnt over begynner å drikke tidligere og drikker mer enn barn som aldri ser sine foreldre drikke.
Påstanden ble bestridt på to grunnlag:
1) Studiene viser en korrelasjon mellom det at barn ser foreldre drikke og eget drikkemønster, men beviser ingen årsakssammenheng. Det kan hende det er andre faktorer hos foreldre som velger å drikke foran sine barn som påvirker barns alkoholvaner, ikke at det er det å se foreldrene drikke i seg selv som gjør det.
2) Studiene skiller ikke godt nok mellom foreldre som bare drikker et glass vin i ny og ne, og foreldre som er synlig beruset foran barna.
Det er begge gode innvendinger. Likevel føler jeg ikke kritikerne har en spesielt god sak. Den ene studien jeg siterte fra sa for eksempel følgende:
Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.
Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:
Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.
Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.
De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:
Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.
Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.
1) MUK
Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.
MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!
Jeg gjengir her min gjesteblogg som jeg skrev til pappasblogg.no:
Helgepappa og fulltidsfar
– Hva er det, Gunnar? Er alt i orden?
Min mor var helt fra seg. Et par minutter tidligere hadde telefonen ringt hjemme hos henne. Fra hun sa hallo og i et par endeløse minutter etterpå hørte hun bare strigråt fra andre enden av tråden. Hennes godt voksne sønn strigråt, hikstet, og fikk ikke frem et ord.
Femten timer tidligere hadde jeg blitt vekket av min samboer.
– Jeg tror tiden er inne, sa hun, og etter å ha sjekket med sykehuset ble vi etterhvert enige om å hoppe i bilen og ta fatt på den timeslange kjøreturen. Det var 10. januar 2007 og klokken var fire på morgenen.
Da vi kom frem til sykehuset fikk vi et rom for oss selv. Vi ble enige om at jeg like gjerne kunne sove noen timer mens riene hennes fortsatt var milde. På den måten kunne jeg være litt mer opplagt når det virkelig begynte å skje ting. Det var viktig å være uthvilt og godt rustet til kamp. Så mens min samboer stavret seg rundt i sykehuskorridorene lent mot en rullator, med rier som kom og gikk i stadig kraftigere bølger, lå jeg og sov i de tidlige morgentimer.
Jeg har blitt kraftig provosert av overskriftene som har florert i flere nettaviser de siste dagene:
Alle avisene får det til å høres ut som en pedofil er siktet for å ha drept to småbarn. For som vi alle vet så er det ingenting pedofile liker bedre enn å drepe småbarn. Det er derfor vi kaller dem pedofile. Fordi de dreper småbarn over en lav sko.
Eller kanskje ikke.
Leser man saken ser man at det er moren til barna som har drept dem. Den pedofile mannen er visstnok barnas far, og har ingen direkte sammenheng med drapene å gjøre:
Ifølge Sky News var det kvinnen selv som tilkalte politiet og ambulanse, og kilder i Spania opplyser til fjernsynsstasjonen at hun i avhør har tilstått å ha drept barna med plastposer.
Motivet for drapene skal være at hun fryktet at myndighetene ville ta barna fra henne etter pågripelsen av Smith.
Jeg klarer ikke dy meg fra å litt kjapt kommentere en påstand fra NRK sine nettsider i nyheten «Får ikke tatt overgriperne«. Her skriver de:
I fjor kom det inn 3005 henvendelser fra barn og foreldre til Kripos. Nesten 1800 av dem gjaldt seksuell utnytting av barn.
Økningen på nesten tusen henvendelser de siste to årene skyldes hovedsakelig ”rød knapp”, som gjør det lettere å henvende seg til Kripos.
I følge Kripos sine tall fikk de hele 4174 tips i 2004 da de åpnet sitt tipsmottak. Det gikk deretter kraftig ned, men begynte så å stige igjen. I 2007 fikk de 2393 tips. I 2008 økte antall tips til 2735, mens det altså var 3005 i 2009.
Økningen er altså på 612 tips i løpet av to år, ikke tusen, som NRK hevder. I tillegg ble ikke den røde knappen lansert før september 2008, midt i en trend som allerede var stigende, så den reelle effekten av Den Røde Knappen er altså helt marginal.
Sjefssjarlatan Frank Ytreland i selskapet Terapeuter Uten Grenser, en mann som hevder å ha brukt nesten 7 år av sitt liv på å motta «medisinsk» opplæring fra «Universet» via telepati, skygger ikke av banen for å også plage småbarn:
Hvordan hevder Ytreland å behandle barn med disse plagene? Jo, gjennom kanalisert healing:
Healing med guddommelig kraft
Gjennom kanalisert healing
videreformidler vi en helbredende kraft,
som reverserer kroppen mot
en friskere tilstand.
Hvorfor kaller jeg dette for å plage småbarn? Vel, se for deg følgende scenario. Et barn ligger ute i et tjern og holder på å drukne. Moren, som ikke kan svømme, står ved tjernets bredde og roper fortvilet på hjelp. En mann – la oss kalle ham Frank – kommer løpende og sier til moren at om hun betaler ham 4000 kroner, så skal han kaste ut en redningsbøye til barnet. Den desperate moren blar opp tusenlappene, gir dem til Frank, som følger opp med å mime at han kaster en usynlig redningsbøye ut til barnet.
Jan Arild Ellingsen (Frp) foreslår nå å innføre «Megan’s Law» i Norge. Denne loven ble innført i noen amerikanske stater i 1990 og handler om at myndighetene skal gjøre tilgjengelig offentlige registre som viser hvor ferdigsonede seksuelle overgripere bor og oppholder seg. I tillegg kan den også inkludere varsling til naboer hvor disse ferdigsonede menneskene bosetter seg.
Stortingsrepresentanten er heller ikke nådig når det gjelder hvordan man skal behandle personer som er dømt for pedofili.
– Risikoen for gjentakende kriminalitet av denne handlingen er så stor at vi burde få et dobbelt sikkerhetsnett. Naboer bør få beskjed om at det er pedofile i nabolaget. Hensynet til de uskyldige må i slike tilfeller veies adskillig sterkere enn hensynet til de kriminelle, hevder Ellingsen.
Samtidig er det viktig å følge opp alle folk som har begått kriminelle handlinger.
Er risikoen for gjentakelse av seksuelle overgrep stor? Egentlig ikke. Studier fra USA viser at gjentakelsesprosenten er lavere for seksuelle overgripere enn for andre kriminelle. Den studien som stort sett siteres i denne sammenheng, er det amerikanske justisdepartementets undersøkelse fra 2003 som sier:
Sex offenders were less likely than non-sex offenders to be rearrested for any offense –– 43 percent of sex offenders versus 68 percent of non-sex offenders.
Nettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:
– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.
Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.
113 kommentarer