Stikkord: barn

12646641 1551690565143642 5023168928006473467 o

I dag ble jeg tagget i et bilde en viss Thomas Knarvik valgte å lage og poste på Facebook. Det gjør meg frustrert, både fordi bildet viser en så skamløs fremvisning av manglende intelligens og kunnskap, og fordi en del ellers fornuftige meningsmotstandere legitimerer den nedrige debattformen med sine likes.

I bildet, som er en kommentar til barnebrud-debatten og Per Fugellis utspill om å møte disse flyktningene med forståelse selv om praksisen i seg selv ikke skal aksepteres, er jeg sitert fra en gammel bloggpost fra 2008:

Selv om hun hadde vært 10 år da han begynte å voldta henne ville det neppe vært snakk om en pedofil mann, med mindre det kunne dokumenteres at hans primære seksuelle interesse lå hos prepubertale barn.

Denne bloggposten handler om hvordan Polens statsminister den gang omtalte den 45 år gamle «Krzystof B» for pedofil fordi han hadde misbrukt sin datter på 15 år seksuelt. Statsministeren ønsket derfor å endre loven slik at pedofile kunne tvangssteriliseres.

Jeg reagerte den gang på statsministerens definisjon av «pedofil», og skrev i bloggposten:

Pedofile? Så vidt jeg har fått med meg var datteren 15 år første gang faren hadde sex med henne. Dette har da overhodet ingenting med pedofili å gjøre. Selv om hun hadde vært 10 år da han begynte å voldta henne ville det neppe vært snakk om en pedofil mann, med mindre det kunne dokumenteres at hans primære seksuelle interesse lå hos prepubertale barn.

Jeg blir alltid litt oppgitt i disse debattene når folk ikke tar seg bryet til å forstå definisjonene som brukes i debatter de deltar i.

«Pedophilic disorder» er definert som en «paraphilic disorder», altså en parafili, i følge DSM-5. Det havner i samme gruppe som «voyeuristic, exhibitionistic, frotteuristic, sexual masochism, sexual sadism, pedophilic, fetishistic, and transvestic disorders».

Pedofili defineres også som en primær og vedvarende interesse for prepubertale barn, altså barn yngre enn 13 år, på en måte som gir den pedofile skyldfølelse, angst, føler seg utstøtt/annerledes, har problemer med å oppnå personlige mål, eller faktisk velger å oppsøke barn for å tilfredsstille seg selv seksuelt i virkeligheten.

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Vaksinering

1) Ingen risiko for bivirkninger.

(Ulempen er at risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene man utsettes for ved å ikke vaksinere er mange ganger høyere. Du bytter i praksis en ørliten risiko med en stor risiko.)

2) Vaksiner er ikke naturlig.

(Nei, det naturlige er at noen av barna dine dør før de blir voksne. Og hvis ditt naturlige instinkt er å ville beskyttet ditt barn mot en truende ulv, en parade av sultne soldatmaur, en vannbåren parasitt; hvorfor da ikke et mikroskopisk, dødelig virus?)

3) Barnet mitt slipper å bli traumatisert av nålestikk.

(Ja, akupunktøren din tror heldigvis ikke på vaksiner, og det traumet fra kvelende oppkasthoste er jo naturlig og derfor sunt. Eller kanskje heller lytte til forfatteren Roald Dahl som mistet sin syv år gamle datter til meslinger?)

4) Jeg gir ikke penger til den onde legemiddelindustrien.

(Ulempen er at «Big Pharma» tjener mange ganger mer på å behandle sykdom enn forebygge den. Og kosttilskuddene du gir barnet for å «styrke immunsystemet» bidrar mer enn nok til å fóre deres lommebøker. )

5) Den naturlige utviklingen av mitt barns immunsystem slipper å bli hemmet.

(Og derfor kysser du vel heller aldri barnet ditt, fordi det ville gitt det mange tusen ganger flere patogener enn hva hele vaksineprogrammet gjør. Pass også på at barnet aldri piller seg i nesen, gnir seg i øyet, får skrubbsår eller puster, ettersom alt dette utfordrer barnets immunsystem massivt hvert sekund hver dag.)

6) Barnet mitt slipper å få tungmetaller sprøytet inn i kroppen.

(Vel, kvikksølv ble fjernet fra alle norske barnevaksiner for mer enn 15 år siden, og det får i seg mange ganger mer aluminium når du ammer barnet enn fra vaksinene. Alt dette går tilnærmet rett i blodet – og er helt ufarlig i så små doser.)

7) Barnet mitt slipper å få skumle kjemikalier som formaldehyd rett i blodet.

(Pass bare på å aldri gi barnet ditt økologisk frukt eller fruktjuice da dette vil gi barnet mye mer formaldehyd i blodet enn hva en vaksine gjør. Heldigvis er det helt ufarlig i slike små doser.)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det å la barna smake alkohol hjemme, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det at «Tjomlid har blogget om noe» betyr ikke at det er noe fasit eller at ikke andre kan ha gode poenger, eller finne feil i mine bloggposter.

Spørsmålet vi står igjen med er om det også er uheldig å drikke alkohol foran barna selv om man ikke blir beruset. Om det er farlig å ta et glass vin til maten med barna til stede. Det er dette som er kjernen i vår uenighet.

Det CasaKaos bommer på i sin kritikk av min bloggpost kan oppsummeres i følgende punkter:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Hun overser all relevant forskning i mine to første bloggposter som jeg lenker til, forskning som spesifikt peker på at effekten de finner også gjelder det å bare «ta et glass vin i ny og ne».
  2. Hun raserer noen stråmenn på veien, i tillegg til at hun blander sammen litt ulike argumenter og kildene til disse.

Blogger Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 12 17 09 31 08

Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.

Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.

Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.

Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.

La meg gi deg noen årsaker til det.

1) Sosial læringsteori

Jona skriver:

Skal vi eventuelt vente med å sprette en ølkork foran barna til de er voksne? For meg personlig føles det ikke riktig å ta mer enn ett glass til maten rundt barna. Ikke liker jeg når voksne drar frem sterkere saker som akevitt og konjakk mens barna er våkne, og helst vil jeg ha minst en edru voksen tilstede.

Men jeg tror heller ikke det er så lurt å skjule at jeg og faren deres nyter vin eller øl i beskjedne mengder til visse anledninger.

En dag vil de sikkert teste alkohol selv, og da ønsker jeg ha vært et trygt forbilde for dem, med avslappede, men fornuftige drikkevaner.

ØlkasseJa, dette kalles sosial læringsteori. Foreldre er modeller for barnas oppførsel. Men det ungdommer lærer av å se foreldrene drikke alkohol, er ikke å drikke alkohol med måte. Det de lærer er å drikke alkohol. Punktum.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Article 0 051918290000044D 999 468x298Min bloggpost om alkohol og foreldreansvar tilbake i juni skapte mye debatt, både på Twitter og i kommentarfeltet. Svært mange bestred min påstand om at forskningen jeg siterte pekte i retning av at barn som ser sine foreldre drikke, selv moderat, selv bare et glass vin i ny og ne, uten å være fulle, jevnt over begynner å drikke tidligere og drikker mer enn barn som aldri ser sine foreldre drikke.

Påstanden ble bestridt på to grunnlag:

1) Studiene viser en korrelasjon mellom det at barn ser foreldre drikke og eget drikkemønster, men beviser ingen årsakssammenheng. Det kan hende det er andre faktorer hos foreldre som velger å drikke foran sine barn som påvirker barns alkoholvaner, ikke at det er det å se foreldrene drikke i seg selv som gjør det.

2) Studiene skiller ikke godt nok mellom foreldre som bare drikker et glass vin i ny og ne, og foreldre som er synlig beruset foran barna.

Det er begge gode innvendinger. Likevel føler jeg ikke kritikerne har en spesielt god sak. Den ene studien jeg siterte fra sa for eksempel følgende:

Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.

Her presiserer de altså «any level of family drinking». De mener å finne en sammenheng uavhengig av om barna ser foreldre drikke seg fulle jevnlig, eller bare tar et glass vin i ny og ne med barna til stede.

Videre skriver de:

Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.

Det er selvsagt flere faktorer som virker inn, men det å se sine foreldre drikke er en innvirkende faktor. Dette skjer ved at foreldrene virker som forbilder for barnas fremtidige holdning til alkohol.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 31 45

Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 18 03 37

Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.

Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.

De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 44

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 52

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 58

Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.

En britisk studie fra 2011 hvor de intervjuet nesten 6000 skoleelever sa følgende:

Children who regularly see their parents drink are twice as likely to binge on alcohol themselves, according to a survey.

[…]

Those who said they had seen their parents inebriated were twice as likely to have been drunk several times.

Og fra samme studie omtalt på The Daily Mail:

Parents having a regular gin and tonic or bottle of wine in the home are more likely to see their children become binge drinkers, says a report.

Family drinking and seeing their parents drunk raises the risk of children having an alcoholic drink by the age of 13, it found.

Teenagers are twice as likely to have got drunk several times if they witness their parents drunk.

Noen andre punkter fra studien:

Les resten av denne bloggposten »

  • Sannsynligheten for at ungdommer drikker øker hvis minst et familiemedlem drikker hver uke.

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.

MVCJd6fte6PwK82zlRvv1QhZgY0THrdAJUSmQ89t5jyQ1) MUK

Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.

MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!

Vi liker heller ikke mat laget med dyrenes innmat, og summen av dette snobberiet hvor vi bare tolererer indrefilet og de edleste biffer gjør at kjøttproduksjonen raser i været. Økt kjøttproduksjon er en alvorlig klimatrussel, og skal vi møte klimautfordringene på en noen som helst vettug måte må vi produsere mindre kjøtt. En viktig måte å gjøre det på er nettopp ved å utnytte dyrene best mulig, heller enn å bare spise det beste kjøttet og kaste resten.

Å klage på MUK og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Gravid2) Barn

Vårt kanskje største klimaproblem er barn. Jepp, du leste riktig. Du kan resirkulere deg grønn, kjøpe den mest miljøvennlige bil, spare strøm og bli vegeterianer, men får du barn er alle dine anstrengelse nytteløse.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis

Et av de vanligste argumentene mot vaksiner som MMR-vaksinen eller Pandemrix er den klassiske post hoc ergo propter hoc-fellen. Det betyr at man observerer at A skjer før B, og dermed slutter seg til at A forårsaket B. Det er svært sjelden tilfelle, men hjernen vår er formet gjennom evolusjon til å se slike sammenhenger og mønstre, også der hvor de ikke egentlig er.

Noen typiske eksempler:

En gravid søster vaksineres med Pandemrix, og spontanaborterer dagen etterpå. Da må vel vaksinen være årsak til spontanaborten? Ikke sant? (Nei. Spontanaborter skjer hele tiden, både før og etter, med og uten vaksiner. At noen spontanaborter sammenfaller tidsmessig med en vaksine er statistisk sett forventet og helt naturlig. Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie som viser at Pandemrix faktisk beskyttet mot spontanaborter hos gravide som ellers kunne fått svineinfluensa og økt risiko for spontanabort og dødfødsler.)

Eller en tenåring i 1993 vaksineres mot hjernehinnebetennelse, og tre uker senere begynner hun å føle seg dårlig og får til slutt diagnosen ME. Da må vel vaksinen ha forårsaket dette, ikke sant? (Nei. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2008 en studie som undersøkte om det var noen sammenheng mellom meningokokkvaksinen og ME. De fant at det var like mange som hadde fått ME hos de som hadde fått enten placebosprøyte eller som ikke var vaksinerte, som i gruppen som hadde fått ekte vaksine.)

Eller nabobarnet vaksineres med MMR-vaksinen, og begynner deretter å plages med astmaanfall. Da må vaksinen har forårsaket astmaen, ikke sant? (Nei. MMR-vaksinen har vist seg å være svært trygg og uten alvorlige og permamente bivirkninger.)

Eller kusinen din får vaksine mot HPV og samme kveld dør hun. Kan noe annet enn vaksinen forklare dette? Det må vel være vaksinen sin skyld, ikke sant? (Nei. Ingen dødsfall er så langt knyttet til HPV-vaksinen på tross av at det er gitt flere titalls millioner doser på verdensbasis.)

Det er uhyre sjelden at vaksiner gir slike alvorlige og varige bivirkninger, og de vaksiner som brukes i Norge er testet og vist å være svært trygge og effektive.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg skrev for kort tid siden en bloggpost hvor jeg begynte å analysere Dana Ullmann sin artikkel med vitenskapelig dokumentasjon for homeopatiens fortreffelighet. Første bloggpost tok for seg homeopati mot astma, og jeg fortsetter nå til neste punkt på listen hans: Homeopati mot akutt diaré hos barn.

Ullman skriver i sin artikkel fra 1995:

Another recent study, published in the American journal Pediatrics, tested homeopathic medicine for the treatment of a condition recognized to be the most serious public health problem today, childhood diarrhea.7 Over 5 million children die each year as the result of diarrhea, mostly in nonindustrialized countries. Conventional physicians prescribe oral rehydration therapy (ORT, a salt solution that helps children maintain fluid balance), but this treatment does not fight the infection that underlies the diarrhea.

Conducted in Nicaragua in association with the University of Washington and the University of Guadalajara, this randomized double-blind, placebo-controlled study of 81 children showed that an individually chosen remedy provided statistically significant improvement of the children’s diarrhea as compared to those given a placebo. Children given the homeopathic remedy were cured of their infection 20% faster than those given a placebo, and the sicke children responded most dramatically to the homeopathic treatment. A total of 18 different remedies were used in this trial, individually chosen based on each child’s symptoms.

Det første å merke seg er at han viser til én enkelt studie. Det er alt han baserer sitt argument på. Èn studie publisert i 1994. Det er svakt i utgangspunktet.

Nicaragua-studien ble noe senere «replikert» i Nepal (PDF) av de samme to forskerne. I både Nicaragua- og Nepal-studiene hadde homeopatigruppen litt under ett døgn kortere varighet av diaréen sammenlignet med kontrollgruppen. En svakhet med denne replikeringen er likevel at det er de samme to forskerne som gjennomførte begge studiene.

Noen år senere utførte disse forskerne (m.fl.) en metaanalyse av totalt tre studier på homeopati mot akutt diaré hos barn (de to nevnte studiene og en tidligere pilotstudie som de også selv stod bak), og konkluderte med at det totalt sett var en statistisk signifikant positiv effekt med en reduksjon av diarévarighet på rundt 16 timer. Likevel erkjenner de at studiene er små og bør replikeres med større grupper for å få et sikrere resultat.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Jeg har postet en del av disse informative videoene tidligere, og nå har Bill Gates og kona Melinda fått laget en tilsvarende video for å beskrive hvilke tanker de har om vaksinering. Deres organisasjon har donert 10 milliarder amerikanske dollar til et prosjekt for å forske på, utvikle og gi vaksiner til barn i de fattigste land i verden.

Det er forventet at et slikt tiltak vil kunne redde minst 8 millioner barn fra å dø innen år 2020. Dette gjøres først og fremst ved å skalere opp vaksineringen av små barn for å oppnå 90% dekningsgrad i U-land, men også ved å gi økonomisk støtte til forskning og utvikling av nye og bedre vaksiner. Nye vaksiner mot eksempelvis alvorlig diaré og lungebetennelse vil redde mange liv, og får man på plass en malariavaksine innen 2014 vil over en million flere barn kunne reddes.

Man kan gjerne mislike Microsoft sine produkter, noe jeg i aller høyeste grad gjør, men rikdommen de har skapt for Bill Gates brukes til noe godt, det er det igen tvil om.

Samfunn og verden Vitenskap

MayaMeg.jpgJeg gjengir her min gjesteblogg som jeg skrev til pappasblogg.no:


Helgepappa og fulltidsfar

– Hva er det, Gunnar? Er alt i orden?

Min mor var helt fra seg. Et par minutter tidligere hadde telefonen ringt hjemme hos henne. Fra hun sa hallo og i et par endeløse minutter etterpå hørte hun bare strigråt fra andre enden av tråden. Hennes godt voksne sønn strigråt, hikstet, og fikk ikke frem et ord.

Femten timer tidligere hadde jeg blitt vekket av min samboer.

– Jeg tror tiden er inne, sa hun, og etter å ha sjekket med sykehuset ble vi etterhvert enige om å hoppe i bilen og ta fatt på den timeslange kjøreturen. Det var 10. januar 2007 og klokken var fire på morgenen.

Da vi kom frem til sykehuset fikk vi et rom for oss selv. Vi ble enige om at jeg like gjerne kunne sove noen timer mens riene hennes fortsatt var milde. På den måten kunne jeg være litt mer opplagt når det virkelig begynte å skje ting. Det var viktig å være uthvilt og godt rustet til kamp. Så mens min samboer stavret seg rundt i sykehuskorridorene lent mot en rullator, med rier som kom og gikk i stadig kraftigere bølger, lå jeg og sov i de tidlige morgentimer.

Etter en stund ble jeg vekket for andre gang den morgenen. Min samboer lente seg mot meg og sa lavt at sykepleierne hadde kommet med noen stygge hint. De syntes denne vordende far var veldig usympatisk som bare lå og sov mens den stakkars kvinnen gikk rundt med rier. Vel, mens vi bare tenkte praktisk, var det åpenbart en symbolsk rolle som måtte fylles for å ikke virke som en drittsekk, så jeg stod opp for å tusle rundt i gangene sammen med min samboer.

Tiden gikk sakte. Og så plutselig veldig fort. Maya ble født samme ettermiddag. Klokkeslettet er uvisst ettersom vegguret i gangen utenfor fødestuen gikk minst et kvarter fortere enn uret inne i fødestuen. Maya var dømt til et liv med unøyaktige horoskop. For en skjebne!

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

En bekymret far skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at hans datter på 12 får flere seksuelle henvendelser i uken via MSN, og politiet gjør ingenting.

Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.

La meg først si at det ikke er akseptabelt at voksne menn oppsøker så unge jenter med den hensikt å få dem til å utføre seksuelle handlinger på webcam eller møte dem i det vanskelige rommet som kalles den virkelige verden.

Men jeg stusser likevel på denne farens bekymring. Seksuelle henvendelser via MSN? MSN er da ikke en åpen chattekanal hvor hvem som helst kan kontakte hans datter. På MSN legger man selv til de menneskene man ønsker å kommunisere med. Hvis hans datter plages av menn som vil snakke om sex på MSN, må hun selv ha lagt dem til der. Frivillig.

Og dette er et viktig poeng, fordi det er så alt for vanlig å beskrive internett som et sted hvor man har null kontroll, og overgripere kan om ønskelig krype gjennom bredbåndet (hvis det er bredt nok), ut gjennom skjermen, og forgripe seg på våre små uskyldige barn som sitter maktesløse bak sitt tastatur. Men slik er det ikke. Det krever en aktiv deltakelse av barnet selv. Hvis noen har plaget kronikkforfatterens datter på MSN, er det altså hun selv som har lagt til rette for at de skal kunne gjøre det.

Hvordan kan dette ha seg? Kan det hende, gud forby, at jenta faktisk synes det er spennende å prate om sex? At en gryende pubertet vekker nysgjerrigheten for dette spennende tema som får det til å krible litt rundtomkring når hun snakker om det? Kan det hende at det å oppleve at voksne menn finner henne attraktiv og spennende gir henne et kick? Noe som hun ikke kan finne andre steder, og noe hun føler hun kan utforske trygt på nettet heller enn på fest med tafsende, uvitende skolekamerater?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Jeg har blitt kraftig provosert av overskriftene som har florert i flere nettaviser de siste dagene:

Skjermbilde 2010-05-21 kl. 17.34.48.png

Skjermbilde 2010-05-21 kl. 17.35.46.png

Skjermbilde 2010-05-21 kl. 17.36.19.png

Alle avisene får det til å høres ut som en pedofil er siktet for å ha drept to småbarn. For som vi alle vet så er det ingenting pedofile liker bedre enn å drepe småbarn. Det er derfor vi kaller dem pedofile. Fordi de dreper småbarn over en lav sko.

Eller kanskje ikke.

Leser man saken ser man at det er moren til barna som har drept dem. Den pedofile mannen er visstnok barnas far, og har ingen direkte sammenheng med drapene å gjøre:

Ifølge Sky News var det kvinnen selv som tilkalte politiet og ambulanse, og kilder i Spania opplyser til fjernsynsstasjonen at hun i avhør har tilstått å ha drept barna med plastposer.

Motivet for drapene skal være at hun fryktet at myndighetene ville ta barna fra henne etter pågripelsen av Smith.

Barnefaren er derimot siktet (ikke dømt) for seksuelle overgrep mot andre barn, men har overhodet ingenting med drapene av sine egne barn å gjøre. Men det er klart at en overskrift hvor man kobler barnedrap med pedofili selger bedre enn det noe mer kjedelige faktum at en mor drepte sine egne barn. Vi husker jo alle Madeleine-saken hvor gjerningspersonen ennå ikke er identifisert, men hvor svært mange ynder å tro at en pedofil selvsagt må stå bak. For hvem andre enn pedofile kan vel være så onde?

Avisene kan hevde å ha sitt på det rene ved at de faktisk aldri sier direkte at den «pedofile» mannen (som så vidt jeg vet ikke har fått noen pedofil diagnose, men bare er siktet for overgrep/blotting mot barn under 16 år) har drept barna, men det er likevel ingen tvil om at de benytter den diffuse forumleringen bevisst i håp om å fenge lesere. Og overskriftene følges opp med en ingress som går enda lenger i å antyde at den pedofile mannen er morderen. Først mot slutten av artiklene avklares det at det faktisk er moren selv som har innrømmet å ha drept sine barn.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Samfunn og verden Seksualitet

Jeg klarer ikke dy meg fra å litt kjapt kommentere en påstand fra NRK sine nettsider i nyheten «Får ikke tatt overgriperne«. Her skriver de:

I fjor kom det inn 3005 henvendelser fra barn og foreldre til Kripos. Nesten 1800 av dem gjaldt seksuell utnytting av barn.

Økningen på nesten tusen henvendelser de siste to årene skyldes hovedsakelig ”rød knapp”, som gjør det lettere å henvende seg til Kripos.

I følge Kripos sine tall fikk de hele 4174 tips i 2004 da de åpnet sitt tipsmottak. Det gikk deretter kraftig ned, men begynte så å stige igjen. I 2007 fikk de 2393 tips. I 2008 økte antall tips til 2735, mens det altså var 3005 i 2009.

Skjermbilde 2010-04-21 kl. 00.52.01.png

Økningen er altså på 612 tips i løpet av to år, ikke tusen, som NRK hevder. I tillegg ble ikke den røde knappen lansert før september 2008, midt i en trend som allerede var stigende, så den reelle effekten av Den Røde Knappen er altså helt marginal.

Antall tips er heller ikke korrigert mot en økning i antall unge nettbrukere i samme periode. I følge SSB sine tall brukte 43 prosent av barn i alderen 9-12 år internett en gjennomsnittsdag i 2006. I aldersgruppen 13-15 år var tilsvarende tall 73 prosent. I 2008 er tallene henholdsvis 65 og 84 prosent. Det alene borger for en merkbar økning i antall brukere og mest sannsynlig dermed også i antall tips. En kanskje 5-10 prosents økning i antall brukere, samt en befolkningsvekst på rundt 2 prosent i samme periode, vil alene bidra til 2-300 nye tips uten at det har vært noen relativ økning i tipsmengde overhodet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Sjefssjarlatan Frank Ytreland i selskapet Terapeuter Uten Grenser, en mann som hevder å ha brukt nesten 7 år av sitt liv på å motta «medisinsk» opplæring fra «Universet» via telepati, skygger ikke av banen for å også plage småbarn:

Skjermbilde 2010-04-01 kl. 18.26.14.png

Hvordan hevder Ytreland å behandle barn med disse plagene? Jo, gjennom kanalisert healing:

Healing med guddommelig kraft

Gjennom kanalisert healing
videreformidler vi en helbredende kraft,
som reverserer kroppen mot
en friskere tilstand.

Hvorfor kaller jeg dette for å plage småbarn? Vel, se for deg følgende scenario. Et barn ligger ute i et tjern og holder på å drukne. Moren, som ikke kan svømme, står ved tjernets bredde og roper fortvilet på hjelp. En mann – la oss kalle ham Frank – kommer løpende og sier til moren at om hun betaler ham 4000 kroner, så skal han kaste ut en redningsbøye til barnet. Den desperate moren blar opp tusenlappene, gir dem til Frank, som følger opp med å mime at han kaster en usynlig redningsbøye ut til barnet.

Det er dette Frank Ytreland i praksis gjør. Han tar seg godt betalt fra fortvilte foreldre for å late som om han behandler deres lidende barn. Alle anstendige mennesker med et fnugg av empati skjønner at denne virksomheten grenser til barnemishandling, fordi det er en ting at foreldrene lures og loppes for noen høvdinger, men det er noe helt annet at barna samtidig lider under behandlerens kynisme og en ikke-virksom behandlingsmetode.

Men vil Frank lykkes i sin behandling? Selvsagt vil han det i en viss andel av tilfellene. Ta for eksempel spedbarnskolikk. Denne tilstanden starter 2-3 uker etter fødselen og går som regel over ganske plutselig når barnet er om lag tre måneder gammelt. De første ukene vil foreldrene la det skure og gå, men fortvilelsen vil stige med hver søvnløse natt. Til slutt går de i all sin naivitet og desperasjon til Terapeuter Uten Grenser, som tross alt hevder å kunne kurere kolikken på en enkel måte. De lover at i løpet av 1-4 behandlinger vil kolikken være kurert. La oss si at foreldrene går til én behandling per uke. Det er da nesten uunngåelig at barnet vil vokse av seg kolikken i løpet av disse 4 ukene, eller i løpet av den første tiden etterpå. Rent statistisk vil en del foreldre oppleve at kolikken gir seg allerede dagen etterpå eller i løpet av en uke eller to. Og da kan Frank høste æren for å ha behandlet en lidelse som egentlig gikk over av seg selv. Ikke bare det, men Frank er kanskje også noen tusen kroner rikere (i motsetning til Snåsamannen som ikke-behandlet Bjarne Håkon Hansens kolikk-lidende barn helt gratis).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

MeganKanka.jpgJan Arild Ellingsen (Frp) foreslår nå å innføre «Megan’s Law» i Norge. Denne loven ble innført i noen amerikanske stater i 1990 og handler om at myndighetene skal gjøre tilgjengelig offentlige registre som viser hvor ferdigsonede seksuelle overgripere bor og oppholder seg. I tillegg kan den også inkludere varsling til naboer hvor disse ferdigsonede menneskene bosetter seg.

Stortingsrepresentanten er heller ikke nådig når det gjelder hvordan man skal behandle personer som er dømt for pedofili.

– Risikoen for gjentakende kriminalitet av denne handlingen er så stor at vi burde få et dobbelt sikkerhetsnett. Naboer bør få beskjed om at det er pedofile i nabolaget. Hensynet til de uskyldige må i slike tilfeller veies adskillig sterkere enn hensynet til de kriminelle, hevder Ellingsen.

Samtidig er det viktig å følge opp alle folk som har begått kriminelle handlinger.

Er risikoen for gjentakelse av seksuelle overgrep stor? Egentlig ikke. Studier fra USA viser at gjentakelsesprosenten er lavere for seksuelle overgripere enn for andre kriminelle. Den studien som stort sett siteres i denne sammenheng, er det amerikanske justisdepartementets undersøkelse fra 2003 som sier:

Sex offenders were less likely than non-sex offenders to be rearrested for any offense –– 43 percent of sex offenders versus 68 percent of non-sex offenders.

Når det gjelder spesifikt de som hadde forgrepet seg på barn, var tilbakefallsprosenten 3,3 innen 3 år:

Of the almost 9,700 sex offenders released in 1994, nearly 4,300 were identified as child molesters. An estimated 3.3 percent of the 4,300 released child molesters were rearrested for another sex crime against a child within 3 years.

At de bor nær skoler og barnehager har heller ingen innvirkning på risikoen for at de forgriper seg på nytt.

Ordinære voldtektsforbrytere har vesentlig høyere tilbakefallsprosent, så hvis målet var å beskytte den øvrige befolkning ville det gi mer mening å varsle naboer om disse heller enn de som har forgrepet seg mot barn.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet

usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

Lovene som omhandler barn og seksualitet i dette landet blir stadig strengere og er etter mitt syn i flere tilfeller direkte absurde. Likevel er vi fortsatt liberale i forhold til et land som USA. Men vi nærmer oss stadig deres ekstreme hykleri, noe utkastet til ny straffelov med all tydelighet viser. Når denne snart vedtas vil enhver seksuell omgang mellom to kjærester hvor den ene part er yngre enn 14 år og den andre er noen år eldre, defineres som voldtekt og straffes deretter.

Og hvis du tror jeg er overdrevent hysterisk, bør du lytte til dette foredraget av Judith Levine hvor hun forteller om situasjonen i USA i dag, hvor tusenvis av unge får sine liv ødelagt av rettsvesenet fordi de har eksperimentert seksuelt i sin barndom/ungdom:

Judith Levine – Kids, Sex & the State

Lytt til foredraget direkte på nettsiden eller last ned lydfilen og sleng den inn på din mobiltelefon eller mp3-spiller for å lytte til mens du går til jobb eller løper en tur.

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Avisene rapporterer i dag den tragiske historien om den danske mannen som glemte sin ettårige datter i bilen mens han var på jobb, noe som medførte at barnet døde av hete og dehydrering.

Det høres helt utrolig ut, men er faktisk ikke så spektakulært som man først skulle tro. I USA skjer dette rundt 15 til 25 ganger hvert år, og tallet på verdensbasis må være mange ganger høyere.

Sikkerhetsekspert Bruce Schneier blogget om dette for noen måneder siden, og han peker på problemstillingen med at ved å beskytte mot en vanlig risiko kan det oppstå uønskede bieffekter. Han siterer fra denne tragiske artikkelen:

«Death by hyperthermia» is the official designation. When it happens to young children, the facts are often the same: An otherwise loving and attentive parent one day gets busy, or distracted, or upset, or confused by a change in his or her daily routine, and just… forgets a child is in the car. It happens that way somewhere in the United States 15 to 25 times a year, parceled out through the spring, summer and early fall.

Two decades ago, this was relatively rare. But in the early 1990s, car-safety experts declared that passenger-side front airbags could kill children, and they recommended that child seats be moved to the back of the car; then, for even more safety for the very young, that the baby seats be pivoted to face the rear.

Schneier fortsetter med å se på hvordan hjernen vår gjør det mulig for denne type fatale glipper å skje, og hvordan vi kan unngå dette gjennom tekniske hjelpemidler.

Blogger Samfunn og verden Vitenskap

En leser av bloggen gjorde meg oppmerksom på følgende fascinerende fenomen hva gjelder lovverket omkring barneporno. La meg først minne deg på hva straffelovens paragraf 204a sier (min utheving):

Den som
a) produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b) befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som
c) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Tenk deg at en jente på 16 år tar et bilde av seg selv hvor hun er naken og beføler seg selv, og sender dette på mail til sin 17 år gamle kjæreste. Dette er i følge loven helt greit ettersom de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling og bilde tas helt frivillig.

Gutten lagrer dette bildet på sin eksterne harddisk og glemmer med tiden bort hele bildet. Tiden går og gutten og jentas veier skilles. Fem år senere får gutten, som nå er mann, politiet på døra i forbindelse med en narkotikasak han er mistenkt for, hvor de også tar med seg datautstyret hans for å sikre seg bevismateriale. På den eksterne harddisken finner de tilfeldigvis bildet av den nakne 16 år gamle jenta, og mannen siktes derfor for besittelse av «materiale som dokumenterer overgrep mot barn«, også kjent som barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Denne saken opprører meg:

Mannen trodde at han chattet med en 12-åring. Derimot onanerte han foran web-kameraet til Kripos, og ble i retten dømt til 90 dagers fengsel.

Episoden skjedde i august for snart to år siden. Sogningen logget seg på chat.no og tok der kontakt med «pernille12». De to utvekslet e-post adresser og fortsatte chattingen via msn.

Ifølge dommen hadde meldingene fra den 48 år gamle mannen en klart seksuell karakter, skriver Bergens Tidende.

Politimannen som skjulte seg bak «pernille12» gav 48-åringen inntrykk av at han var 12 år. Sogningen skal ha tvilt på om dette var tilfelle, og da spurte han om «pernille12» var homse. Det avkreftet politimannen.

En mann er altså her dømt for en handling han ikke har begått. Han har ikke chattet med en 12 år gammel jente, men er likevel dømt for dette.

Problemet med å bruke «agn» for å ta denne type mennesker, er at en voksen politimann som utgir seg for å være en 12 år gammel jente, tillegger den unge jenta en oppførsel som ikke nødvendigvis er reell. Hvis mannen hadde kommet i kontakt med en virkelighetens «pernille12», ville hun kanskje ha avvist samtalen omgående. Hadde hun videreført chatten etter de første seksuelle signaler, vil hun kanskje ikke ha chattet på en måte som fenget mannens videre interesse. En voksen politimann som derimot konstruerer en karikatur av en 12 år gammel jente som passer nøyaktig inn i fantasien til denne mannen, vil derimot naturlig nok «stimulere» mannen til videre seksuell prat, og fremprovosere en «kriminell handling» som kanskje ellers ikke ville blitt begått.

Dette blir litt som å forby jakt på enhjørninger og deretter straffe mennesker som skyter hester man har sluppet ut i skogen med en pålimt gulrot i pannen.

I dommen diskuteres det om politiet gikk for for langt i å framprovosere den straffbare handlingen. Men konklusjonen er at kriminaliteten i dette tilfelle er så alvorlig at metoden med agn kan forsvares, skriver BT. Retten mener 48-åringen gikk inn på chattesiden bevisst for å få kontakt med mindreåringe jenter, og at han tilfeldig tok kontakt med med polititjenestemannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

En ny undersøkelse utført som et ledd i Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt viser at mange unge gutter ser på nettporno.

Bombe.

Organisasjonen Barnevakten er som vanlig svært redde på barnas vegne:

– I det siste har vi hørt om barn helt nede i 11-årsalderen som via nettet får tilbud om å selge sex mot betaling. Det er også en helt ny type barneporno der unge selv lager sexfilmer og bilder i bytte mot penger, sier rådgiver Tønnesen.

Men dette er vel en avsporing og har ingenting med selve undersøkelsen å gjøre? Barnevakten har en agenda hvor de hele tiden fremstille Internett som farlig for barn, og tolker konsevent forskningsresultater i den retning uansett hva resultatene egentlig viser.

La oss heller høre på forskeren bak studien, Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo):

Forskeren legger vekt på at hvordan barna håndterer det de ser er viktigere enn hva de ser.

– Veldig mange utsettes for ting vi voksne ikke liker. Det er ikke til å unngå så lenge de er på nettet. En viss grad av ubehagelige opplevelser bør vi akseptere. Det handler om å utvikle motstandskraft og evne til å håndtere risiko. Barn er i stor grad overlatt til seg selv når de surfer på nettet, sier Staksrud til Dagbladet.

Nettopp. Dette er uhyre viktig å få frem. Internett er og blir en del av barns mediehverdag. Det viktige er ikke å fokusere på hvordan man skal beskytte barn fra å se det voksne kan se på som «skadelig» innhold. Det viktige er å undersøke hvordan barn faktisk reagerer på slikt innhold, ikke hvordan forskremte, overbeskyttende voksne, tror de reagerer. Vi må tilpasse virkemidlene til realitetene.

I referatet fra undersøkelsen sies følgende (mine uthevinger):

Research on the risks associated with children’s use of the internet often aims to inform policies of risk prevention. Yet paralleling the effort to map the nature and extent of online risk is a growing unease that the goal of risk prevention tends to support an over-protective, risk-averse culture that restricts the freedom of online exploration that society encourages for children in other spheres. It is central to adolescence that teenagers learn to anticipate and cope with risk – in short, to become resilient.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet