Stikkord: barneporno

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Det kan ikke være lett å være Dag Fallet nå om dagen. Frisøren fra Cambridge er en iherdig vaksinemotstander, og antivaksinekampen gikk på en solid smell i vinter da meslingeepidemier og medieskriverier førte til at foreldre oppsøkte helsestasjoner og legekontor en masse for å få vaksinert barna sine.

Så da faller Fallet tilbake til det han egentlig ser ut til å like best, bedrive pedosverting mot de som er for vaksiner – eller enda verre – er medlem i Human-Etisk Forbund.

I går kom han på banen med en ny bloggpost. Denne gangen en lenge forventet reaksjon på min bloggpost om VG-serien «Nedlasterne». Min bloggpost, ««Nedlasterne» – spennende journalistikk med store svakheter», er en grundig gjennomgang av debatten rundt barneporno, spesielt animert barneporno, og konklusjonene der faller ikke i smak hos Fallet.

Så hva gjør han når forskning ikke viser det han ønsker, sånn som med vaksiner? Jo, han cherry-picker, friserer sitater, forvrenger forskningsresultater, og maler det bildet som passer ham selv.

Så også her. Det kunne nesten vært sjarmerende om det ikke var for at bloggen hans allerede har vært gjenstand for en rettsprosess hvor dommeren totalslaktet den. I rettssaken var Tore Krudtaa blant annet anklaget for å ha bedrevet «pedohetsing» ved å spre bloggpostene til Fallet.

La meg sitere fra dommen, hvor dommeren altså skriver:

Krudtaa har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert.

Ut fra gjennomgangen av Fallets og mine bloggposter, så altså dommeren at Fallets skriverier var mindre nyanserte. Dommeren skriver videre om Fallets bloggposter:

Samlet sett kan det ikke være noen tvil om at innleggene Krudtaa linker til gir inntrykk av at Tjomlid fremmer pedofili. Retten er ikke enig med Krudtaa i at det dreier seg om en ordinær debatt med forskjellige standpunkt i pedofilidebatten. Med overskrifter som «Normalisering av pedofili i den sekulære bevegelse», «Seksuelt misbruk av barn – no big deal?» og «Vitenskapelig pro- pedofil fra Human-Etisk Forbund» kan det ikke være noen tvil om at man fremstiller det slik at Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili. Retten finner derfor at Bergh har ført sannhetsbevis for sine uttalelser om at Krudtaa driver med pedofilisverting. Svertingen fremstår som et forsøk på å stanse debatten eller debattantene, og Bergh hadde derfor en aktverdig grunn til å fremsette disse uttalelsene. Det var heller ikke utilbørlig av ham å fremsette dem.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 04 16 52 33

VG har skapt mye debatt med sin serie om «Nedlasterne», norske menn som laster ned barneporno. Og med rette. Det er et svært interessant journalistisk arbeid, og VG synes å ha løst det på en tilnærmet forbilledlig måte. De har vært varsomme, samarbeidet med politiet, og tatt hensyn til mennene de har identifisert og oppsøkt.

Det er likevel et par skrikende problemer med rapporteringen:

  • Påstanden om at nedlasting av barneporno skaper et marked for mer produksjon av barneporno.
  • Påstanden om at en betydelig andel av de som laster ned barneporno selv er overgripere, eller i det minste potensielle overgripere.

Hva er barneporno?

Jeg bruker her begrepet «barneporno», selv om det kan argumenteres for å være misvisende. Dette er i mange tilfeller dokumentasjon på overgrep mot barn, og har sånn sett ikke noe med pornografi å gjøre i ordets rette forstand.

Samtidig er det viktig å minne på definisjonen av barneporno. De fleste synes å tro at barneporno alltid er bilder eller video av voksne mennesker som har seksuell omgang med små barn, eller i hvert fall barn under seksuell lavalder. Slik er det ikke. I følge straffelovens § 204 a («barnepornoparagrafen»), og fra 01.10.20015 erstattet av § 311, er barneporno seksualiserte fremstillinger av «personer som er eller fremstår som under 18 år».

Merk deg det siste. Barneporno kan også være fremstillinger av voksne mennesker, så lenge de «fremstår som» å være under 18 år. En kvinne på 22 år som jobber profesjonelt i pornobransjen, men som i en video sitter på et rom med plakater av Justin Bieber, har musefletter og skoleuniform, kan altså rammes av barnepornolovgivningen. Dette er heller ikke bare teoretisk. Norske menn er blitt dømt for å besitte videoer med voksne skuespillere som «fremstår som» om de under 18 år – selv om de beviselig var voksne.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Screenshot 2014 01 08 15 06 55

De siste par år har jeg blitt angrepet jevnlig for mine kontroversielle bloggposter skrevet for en del år tilbake. Bloggeren Trude Helén Hole lot seg dessverre bruke som nyttig idiot i denne hetseaksjonen, en aksjon som er grundig beskrevet og dokumentert i følgende artikler:

Misforstå meg ikke: Debatt og uenighet om ting jeg har skrevet er fullstendig legitimt og flott. Disse bloggpostene har jeg debattert i åtte år i kommentarfeltet i bloggen, og det er lærerikt og sunt. Jeg tar i mot saklig debatt med åpne armer. Problemet oppstår når budskapet i bloggpostene perverteres til at jeg forsvarer barneporno og sex med barn. Det er fundamentalt uredelig.

I Lyskilden

Bakgrunnen for aksjonen er altså at jeg over flere år har skrevet kritisk om alternativbransjen og positivt om vaksiner. Dette anser disse folkene som en stor trussel, og etter at jeg nådde ut til et større publikum gjennom mitt samarbeid med Nettavisen, eskalerte angrepene dramatisk.

Men stemmer dette? Er det virkelig slik at de angriper meg fordi jeg kritiserer alternativbransjen? Er det ikke fordi de virkelig bryr seg om temaet barneporno og seksuelle overgrep mot barn? Er det ikke fordi de virkelig, virkelig ønsker å kjempe for barna?

Nei. Det er neppe deres primære drivkraft.

Svertekampanjen hadde sitt utspring i Facebook-gruppen og miljøet rundt «I Lyskilden». I dette miljøet finner vi Halvor Raknes Johansen.

Screenshot 2014 01 08 15 14 34

(«Stine Caspersen» er for øvrig hun som etter å ha blitt oppildnet av Dag Fallets bloggposter skrev at hun «nesten håpet» at min unge datter skulle utsettes for «rå og langvarige seksuelle overgrep av noen hun har nær» bare som en lærepenge for meg. Flott gjeng.)

Screenshot 2014 01 08 15 26 53

(Se også her og her.)

Distribusjon av barneporno

Screenshot 2014 01 08 14 33 01

Raknes («Meco») har flere ganger innrømmer å ha driftet en server som han distribuerte barnepornografi fra mot betaling. I 1998 ble han tatt av politiet og siktet for å ha gitt porno til mindreårige. Han forsvarer pedofile handlinger og sier at han ønsker å komme i kontakt med unge gutter:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Seksualitet Skepsis

Lyskilden hageblogg

Samtidig som jeg skrev på «En historie om sitatfusk og løgner – del 1», dukket det opp atter en bloggpost skrevet av Dag Fallet. Denne bloggposten er enda en variant av samme bloggpost han i praksis har skrevet ørten ganger nå, og den inneholder også så grove feil at den må kommenteres.

Bloggposten innledes med en tragisk historie om en ung jente som ble misbrukt i produksjon av barnepornografi og døde som resultat av dette. Dag Fallet og jeg er helt på linje med at dette er dypt tragisk. Enhver produksjon av barnepornografi, eller som Fallet og andre korrekt omtaler som dokumentasjon på overgrep mot barn, må straffes hardt. Barn skal ikke være involvert i produksjon av denne type materiale, og dessverre lider mange barn verden over under dette.

(Jeg kommer likevel til å bruke begrepet «barnepornografi» som fellesbetegnelse i bloggposten, fordi det er enklere og folk vet hva man mener.)

Men så skjærer Fallet ut i en lang tirade av grove personangrep og løgner rundt ting jeg skal ha skrevet i bloggen min. Dette gjør han på tre måter:

  1. Han siterer meg feil.
  2. Han siterer ordrett korrekt, men plasserer sitatet i en kontekst han selv skaper i egen blogg.
  3. Han tillegger meg meninger jeg slettes ikke har, basert på vranglesing av løsrevne bruddstykker av noe jeg har skrevet i blogg eller kommentarfelt, ofte i en helt annen sammenheng.

Eksempel på det første avslører jeg i denne bloggposten og i denne bloggposten, hvor han altså utelater sentrale deler av sitater for å forvrenge budskapet mitt.

Videre i denne bloggposten skal vi se flere eksempler på punkt 2 og 3.

Besittelse av barneporno

Dag Fallet skriver:

Nettavisens blogg Saksynt støtter pedofiles kamp for å besitte bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn

Som jeg viste i del 1 er dette feil. Her har han altså tatt et sitat hvor jeg peker på at det er mer nyttig å rette ressursene mot å ta de som produserer, distribuerer, eller anskaffer seg slikt materiale mot betaling, heller enn å ta de som har slike bilder i nettlesercachen fordi de har besøkt en pornoside som inneholdt bilder som i følge norsk straffelov kan defineres som barneporno. Det kan for eksempel være bilder av voksne kvinner som poserer i skoleuniformer.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Screenshot 2013 12 29 18 03 44

Tore B. Krudtaa liker meg ikke. Han begynte å mislike meg da jeg skrev bloggposter hvor jeg viste til at aspartam er trygt som tilsetningsstoff i mat – noe som er fullstendig korrekt. Siden den gang har han fylt kommentarfelt etter kommentarfelt med dritt om meg, uansett hva som diskuteres.

For en tid tilbake oppdaget han at frisøren fra Cambridge, Dag Fallet, har produsert en rekke bloggposter hvor han hevder å gå grundig til verks for å avsløre min påståtte «pro-pedofile» agenda i bloggen min. Det er ikke så rart at Krudtaa og Fallet har funnet hverandre, fordi begge lever på en rosa sky konstruert av villfarelser som springer ut av dårlige kildekritikk og sitatfusk.

Krudtaa har en blogg han har oppkalt etter sitt store hatobjekt, Monsanto, og der skriver han hovedsakelig om hvor farlig og forferdelig det er med genmodifisert mat. Igjen en påstand fullstendig løsrevet fra det vitenskapelig forskning viser. Men når han finner noen andre å hate, så vier han gjerne en bloggpost til dette. Både Øivind Bergh og John Færseth har fått gjennomgå i hans nye bloggserie som han kaller «På tiltalebenken».

For å sette ting i perspektiv så er Krudtaas to fanesaker Wakefields sin MMR-vaksine/autisme-studie (som senere ble trukket tilbake) og den såkalte Seralini-studien om GMO/kreft (som senere ble trukket tilbake). De to sakene han roper høyest om er altså basert på så dårlig vitenskapelig forskning at studiene er blitt universelt slaktet, og senere trukket tilbake fordi de ikke anses som verdige publisering. Det sier vel en hel del om Krudtaas vitenskapelige troverdighet.

Nå har han altså begynt å republisere Fallet sine bloggposter, etter i flere uker å ha delt hans bloggposter om meg i sosiale medier og kommentarfelt rundtomkring på nettet. Her er han i godt selskap. De eneste andre som vil ta i disse artiklene er Fri Presse og Kilden Nyheter. To nettsteder som kun sprer antivitenskapelige artikler om vaksinemotstand og konspirasjonsteorier, som raser mot effektiv skolemedisin og promoterer alternativ ineffektiv behandling. Det er dette alle disse skribentene har til felles. De hater vitenskap og elsker pseudovitenskap. Og ettersom jeg er pro-vitenskap, misliker de også meg. Veldig. Så mye at de knapt har tid til annet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Den mest ekstreme gruppen alternativtilhengere er ute etter å ta meg. Igjen. Jeg kaller dem ekstreme, fordi mainstream-alternative synes å ha tatt avstand fra denne gjengen og de grovt injurierende påstandene de fremsetter. Det har de siste ukene dukket opp flere blogger og diskusjonstråder hvor de mest hårreisene påstander om meg legges frem. Forfatterne er uten unntak profilerte vaksinemotstandere. Det er ikke helt tilfeldig.

Om dyresex og nekrofili

Det er helt grotesk hva de klarer å lire av seg, for eksempel sånt som dette fra Rolf Erik Hanssen:

Gunnar R Tjomlid er direkte farlig for barn og vi foreldre bør passe ekstra godt på hvilke voksne personer våre barn omgåes!!!

Men det er i blant moro å diskutere med dem, fordi de er så utrolig enkle å avkle. La meg gi noen eksempler.

I en diskusjonstråd inne på ekstrem-altiesiden «I Lyskilden» på Facebook skriver Dag Fallet følgende:

Skjermbilde 2012 12 09 kl 16 30 41

Jeg argumenterer altså for at både dyresex og nekrofili burde være tillatt. Huff, jeg må være en grusom person. Problemet er bare at Fallet lyver. For jeg har nøyaktig én bloggpost om hvert av disse temaene. I bloggposten om nekrofili skriver jeg:

Men det er vel i de fleste tilfeller en overveiende risiko for at pårørende vil kunne få vite om handlingen, og med hensyn til disse bør nok nekrofile handlinger være forbudt.

Sier jeg her at nekrofili burde være lovlig? Nei, jeg sier nøyaktig det motsatte. Jeg sier at det bør være ulovlig. Jeg stiller dog noen spørsmål om hvorfor vi har denne loven, men argumenterer ikke for at den bør fjernes.

Ren løgn fra Fallet der altså.

Hva sier jeg så om dyresex? Har jeg argumentert for at dette bør legaliseres? La oss se hva jeg skriver i den eneste bloggposten jeg har om dyresex:

Jeg er glad vi får en lov som i enda større grad beskytter dyr mot menneskelig vold

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Personlig Seksualitet Skepsis

Skjermbilde 2012 06 15 kl 15 01 39

For en måneds tid siden blogget jeg om en sak hvor svensken Simon Lundström var dømt til straff for besittelse av barneporno. Denne barnepornoen var såkalt manga, altså japanske tegneserier, som Lundström jobbet med å oversette til svensk. Han ble dømt i både tingretten og «lagmannsretten» i Sverige, og mistet også jobben som en konsekvens av dommen.

Lundström hevdet at disse tegneseriene var beskyttet av ytringsfriheten, og fikk støtte for dette synet av både den svenske PEN-klubben, Forfatterforbundet og Journalistforbundet. Saken gikk til høyesterett for å avklares, og det er gledelig å kunne registrere at han der ble frikjent i dag!

I domen konstateras att teckningarna i och för sig får anses pornografiska och att de föreställer barn. Men det rör sig om fantasifigurer som inte kan misstas för verkliga barn. En kriminalisering av innehav av teckningarna skulle därför gå utöver vad som är nödvändigt med hänsyn till det ändamål som har föranlett den begränsning i yttrandefriheten och informationsfriheten som straffbestämmelsen innebär (den s.k. proportionalitetsprincipen). Enligt en tolkning av straffbestämmelsen i överensstämmelse med regeringsformen ogillas därför åtalet.

Svensk høyesterett er altså enige i at disse tegningene er så «urealistiske» at de ikke kan forveksles med ekte barn, og dermed må tegningene anses som beskyttet av ytringsfriheten. Ett av de 39 bildene ble likevel definert som barneporno av høyesterett fordi det visstnok var «virkelighetstro», men Lundström ble likevel ikke straffet for besittelse av denne ene tegningen.

Det er etter mitt syn en viktig og gledelig dom, men jeg synes ikke den går langt nok. Prinsippet om at tegningene ikke kan være virkelighetstro er for meg merkelig og irrelevant. Hva om tegningene var realistiske? Er det likevel slik at man skal straffe folk for tanker og lyster som ikke leves ut i praksis? I tegninger, malerier og datagenererte bilder så finnes ikke noe barn som er utnyttet eller misbrukt i fremstillingen. Likevel blir dette regnet som straffbar barnepornografi her til lands. Det betyr i praksis at vi begrepsmessig likestiller det at en talentfull person sitter på et rom alene og tegner et realistisk pornografisk bilde av et barn, og at en person som tar bilder mens han fysisk forgriper seg på et barn. For meg er det like absurd som å sikte regissøren av en James Bond film for overlagt drap fordi fiktive mord er en del av filmen han har laget.

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2012 05 18 kl 17 46 54

Dette provoserer meg noe helt hinsides. Saken er fra Sverige, men norsk lovverk er tilsvarende. Straffelovens behandling av barnepornografi er i en særstilling hva gjelder pornografi. La oss starte med å se på hva den sier:

Skjermbilde 2012 05 18 kl 18 27 58

La meg peke på noen punkter som gjør at loven rundt barnepornografi er problematisk i mine øyne:

1) Medienøytral

Definisjonen av barneporno er medienøytral. Det betyr at både tegninger, lydopptak, malerier, datagrafikk og tekst kan alle være barneporno og dermed ulovlig. All annen pornografilovgivning omfatter kun «visuelle fremstillinger», mens med barneporno er det altså ett fett hvilken medieform pornografien tar.

Dette betyr at om du har sex med din 17 år gamle kjæreste, og deretter skriver om det i dagboken din, så har du per definisjon produsert barnepornografi. Du ville neppe bli straffet for det, men om din dagbok er en blogg på nettet, og historien din lastes ned eller leses av en i politiets søkelys, så kan plutselig denne skildringen bidra til å få vedkommende dømt.

Jeg tror aldri det har skjedd at noen har blitt dømt for tekstlig barneporno i Norge, men poenget er at det formelt sett er ulovlig, noe ikke alle vet.

Ettersom definisjonen av barneporno er medienøytral får vi også problemstillinger som i saken fra Sverige hvor tegnet barneporno er i søkelyset. Dette er altså seksuelle skildringer hvor barn er involvert. Alt kokt sammen i hodet på en manusforfatter og/eller tegner. Hendelser som aldri har skjedd i virkeligheten, og som naturlig nok aldri har rammet noen barn. Å straffe produksjon og/eller besittelse av dette er å straffe noen for å ha påført fiktiv skade til et offer som ikke eksisterer i virkeligheten. Du må gjerne skrive om drap, eller lage bilder og filmer som viser drap og trotur i sin mest grusomme form, helt lovlig – ja du kan til og med ha det som din faste jobb og få støtte fra staten, men å skrive eller tegne et barn involvert i sex er kriminelt.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Seksualitet

De siste dagene har det vært mye skriverier om telesex-tjenesten Koseprat.no og påstander om at de har simulert pedo- og dyresex med innringende kunder. I dag har Dagbladet.no kjørt en sak om en mann som innrømmer å ha fantasert om en 14 år gammel jente sammen med kvinnene på telesex-tjenesten, og kaller dette «pedosex», noe nettredaksjonen sannsynligvis får kollektiv orgasme av.

Tjenestens eier, Jennie Røyert, vil prate med Kripos om saken, og det er her det begynner å skurre for meg. For hva er egentlig ulovlig med dette? Jeg kan ikke se noe paragraf i straffeloven som tilsier at to voksne mennesker ikke har lov å fantasere sammen om sex med dyr eller barn, eller for den saks skyld å fantasere sammen om å kastrere sine bestemødre med gaffel mens de masturberer i hjernene til tvangsaborterte fostre marinert i blodet til små slavebarn fra Filippinene.

Det er mye motbydelig vi kan fantasere om. Det er mange ulovlige handlinger vi kan tenne på og prate med andre om, og de fleste har nok sine mørke fantasier. Fantasier som de kun ønsker å beholde som fantasier, alene – eller delt med en annen part. Og dette er vår fulle rett. Hvertfall delvis. En del tanker er allerede kriminalisert hvis de materialiseres indirekte, for eksempel å tenne på voksne mennesker som ser unge ut på bilder eller film. Men når mistet vi ytringsfriheten til å snakke sammen om det vi måtte ønske så lenge det ikke innebærer noen tydelig og umiddelbar fare for et annet individ?

Koseprat.no, eller eierselskapet Abacom, høres ut som et drittselskap etter mine vurderinger. De driver en kynisk utnyttelse av mennesker, og jeg har selv sett en del representanter fra dette selskapet på Facebook, og sett hvordan de lyver og manipulerer sine åpenbart faste kunder. Det er et trist skue. At de kan ha gjort noe straffbart i måten de driver selskapet på, ser jeg ikke bort fra. Men at selve innholdet i telefonsamtalene skal være i strid med lovverket har jeg vanskelig for å se, og jeg fatter derfor ikke hvorfor det vinkles som om Kripos sin barnepornoavdeling trenger å blandes inn i denne saken.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Tories latest cut internet porn 1Et debattinnlegg i Aftenposten skrevet av Jarle Haugland, daglig leder i den kristne moralhysteriske organisasjonen Familie & Medier, har tittelen «Fører nettporno til flere overgrep?«.

Han starter slik:

Ekstreme fantasier. Øker bruk av nettporno faren for å begå seksuelle overgrep? Ja, mener en gruppe psykologer i England, som nylig har publisert en undersøkelse som tyder på at pornografi på Internett normaliserer ekstreme fantasier og øker risikoen for seksuelle overgrep, ifølge The Telegraph. Bak undersøkelsen står blant annet dr. Tim Jones, førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Worchester University og Storbritannias ledende kriminolog, professor David Wilson ved Birmingham City University.

Men la oss se på artikkelen fra The Telegraph. Her skriver de:

Dr Tim Jones, a senior lecturer in cognitive psychology at Worcester University and other psychologists, including Britain’s leading criminologist Prof David Wilson of Birmingham City University, carried out a research project which involved a series of interviews with a convicted paedophile known only as James at Grendon Prison, Bucks, which specialises in the therapeutic treatment of sex offenders. He is serving a 14-year sentence for multiple sex offences against children.

Dr Jones said he believed that there was a “causal link” between internet pornography and sex offences.

Så denne undersøkelsen dreier seg om to psykologer som har intervjuet én overgriper og personlig tror det kan finnes en sammenheng.

Overbevisende datagrunnlag. Host.

Haugland fortsetter slik:

Jeg deler deres bekymring. Internett har økt tilgjengeligheten og gitt oss en pornoeksplosjon, både i mengden av og brutaliteten i pornografisk materiale. I pornografien utsettes menneskeverd, kvinnesyn og sunn seksualitet for massive angrep. Mennesker reduseres til objekter for andres nytelse. Hvorfor skal ikke da veien være kort til å forholde seg på samme måte til mennesker i det virkelige liv?

Hele hans argument står og faller på denne siste setningen. Men er det slik? Argumentet han fremsetter er det samme som for dataspill og voldelige filmer. Vi lar våre barn spille voldelige spill og se voldelige filmer hvor de fiktive figurene skyter og slår, torturerer og dreper. Motstanderne i spillene og the bad guys i filmene reduseres til objekter for andres nytelser. Da kan vel ikke veien være lang til at de som spiller dataspill og ser James Bond-filmer vil gå ut og banke opp eller drepe tilfeldige folk?

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

Dette er interessant. Pornoskuespillerinnen Lupe Fuentes har funnet sin nisje i bransjen ved å se mye yngre ut enn det hun egentlig er. Nylig ble en mann arrestert i Puerto Rico etter at en toller fant en pornofilm i bagasjen hans med noe han mente måtte være barneporno. Mannen ble siktet, og i rettsaken uttalte såkalte eksperter at jenta på filmen måtte være rundt 12 år gammel.

Men kvinnen på filmen var Lupe Fuentes, dengang 18 år gammel, og mannens forsvarere kontaktet henne via MySpace for å spørre om hun kunne hjelpe. Lupe reiste ned til Puerto Rico hvor saken utspilte seg, og troppet opp i rettsalen for å bevise sin alder. Den siktede ble frikjent.

Se en TV-sak om hendelsen her:

Så hvorfor er jeg så opptatt av dette? Jo, fordi hadde dette skjedd i Norge ville mannen blitt straffet på tross av at Lupe dukket opp med bevis på at hun var myndig da filmen ble spilt inn!

Norsk straffelov sier nemlig i §204a:

Den som produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn […] straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Og hva er definisjonen av «barn» i denne sammenheng (min utheving)?

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere så kan man altså bli straffet for besittelse av barneporno hvis man ser på en video av en 20 år gammel flatbrystet kvinne med musefletter og skoleuniform. Skuespillerinnen på videoen er altså myndig og medvirker frivillig, men likevel mener norsk lov at man må straffes for å i det hele tatt kunne tenke tanken om at en slik kvinne kan være sexy.

Dette er ikke bare hypotetisk. Dette er den kalde realitet.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

Via BoingBoing:

Germany’s working group against censorship, AK Zensur, has analysed a few recent Scandinavian blacklists, allegedly meant to block sites containing child abuse material. Our less-than-surprising findings:

* From 167 listed sites, only 3 contained such material.
* Two of them were listed on different blacklists since 2008, obviously without the authorities trying to take the sites offline.
* All three were taken down by the hosting providers within hours or even minutes after receiving an AK takedown request by email.

So what were the reasons again that made access blocking an essential weapon in fighting child abuse?

Her er PDF av rapporten hvor AK Zensur har gjennomgått de svenske og danske blokkeringslistene.

Det fascinerende her er altså at heller enn å be hostingleverandørene om å stenge de aktuelle nettstedene, velger myndighetene heller å støtte opp om sensuelister som bare «blokkerer» dem. Da AK Zensur kontaktet leverandørene om et par siter som har vært blokkert siden 2008, ble de stengt innen 30 minutter. Et nyere nettsted ble blokkert bare tre timer etter at de mottok rapport fra AK Zensur.

Hvorfor har ikke politiet gjort dette arbeidet? Hvordan kan man forsvare slik nettsensur når det fungerer mer som et vern for slapt politiarbeid enn mot ulovlig materiale?

Andre momenter å merke seg fra rapporten:

  • På mer en halvparten av domenene som ble kontrollert var innholdet allerede slettet.
  • En stor andel av domenene var ikke lenger registrert. (Hva slags problemer skaper det for nye registranter av de samme domener?)
  • Noen aktive domener inneholdt ingen barneporno eller annet ulovlig materiale.

Så disse blokkeringslistene er i praksis fullstendig meningsløse. Ikke bare meningsløse, men fører åpenbart også til at politiet ikke gjør den jobben de burde gjøre. De virker altså MOT sin hensikt.

I tillegg har vi det ikke ubetydelige faktum at det opprettes flere milliarder nye nettsider hver eneste dag. Hvordan kan man da bille seg inn at manuelt oppdaterte sensurlister med noen få hundre eller tusener av domener skal kunne vedlikeholdes på noe som ligner et effektivt eller presist nivå?

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Dagbladet melder i dag at professor Susanne Knudsen ved Høgskolen i Vestfold har vurdert bilder av lettkledde ungdommer på nettstedet deiligst.no og konkluderer med at dette ikke kan kalles pornografi.

960x.jpg

– Dette er ikke «pornografisering». Bildene er seksualiserte, men ungdommene viser ikke frem kjønnsorganer og de opptrer alene på bildene. Derfor mener jeg man ikke kan kalle denne formen for selvrepresentasjon for pornografi, sier Knudsen.

Det hun faktisk sier er at dette ikke kan kalles barnepornografi. Barnepornografi er definert som seksualiserte fremstillinger av barn som er eller fremstår som under 18 år. Men hvis hun mener at bildene på deiligst.no, som i høyeste grad er seksualiserte fremstillinger av barn under 18 år, ikke er pornografi, underbygger hun mitt argument om at barnepornobegrepet må redefineres.

Litt bakgrunnsinformasjon. Barnepornografi finnes i flere ulike alvorlighetsgrader, og spørsmålet er i hvilken grad det mildeste materialet som i dag klassifiseres som barneporno faktisk burde legaliseres. COPINE laget mot slutten av nittitallet en klassifisering av barneporno delt i 10 alvorlighetsgrader:

Les resten av denne bloggposten »

1 Indicative Non-erotic and non-sexualised pictures showing children in their underwear, swimming costumes from either commercial sources or family albums. Pictures of children playing in normal settings, in which the context or organisation of pictures by the collector indicates inappropriateness.
2 Nudist Pictures of naked or semi-naked children in appropriate nudist settings, and from legitimate sources.
3 Erotica Surreptitiously taken photographs of children in play areas or other safe environments showing either underwear or varying degrees of nakedness.
4 Posing Deliberately posed pictures of children fully clothed, partially clothed or naked (where the amount,context and organisation suggests sexual interest).
5 Erotic Posing Deliberately posed pictures of fully, partially clothed or naked children in sexualised or provocative poses.
6 Explicit Erotic Posing Pictures emphasising genital areas, where the child is either naked, partially clothed or fully clothed.
7 Explicit Sexual Activity Pictures that depict touching, mutual and self-masturbation, oral sex and intercourse by a child, not involving an adult.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

EU presenterte for noen dager siden et forslag til regler i kampen mot barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

The European Commission today proposed new rules obliging EU countries to impose more severe punishment on those who sexually abuse children. The proposal also calls for criminal prosecution of activities like ‘grooming’ (befriending children with the intention of sexually abusing them) and «sex tourism», even if the child abuse has taken place outside the EU. The Commission also wants more to be done to prevent these offences and to protect the victims. It particularly wants to make sure that offenders can get tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Og den er fullstendig hårreisende. Nesten hver eneste setning er en grov overforenkling og forvrengning av virkeligheten.

Definisjoner

Pressemeldingen starter med noen tilsynelatende definisjoner av begrepene som brukes. Problemet er bare at de såkalte definisjonene i praksis er grovt villedende.

«Child sexual abuse» means children being subjected to horrendous crimes that leave deep scars for their whole lives.

Dette kan man lese på to måter. I dagligspråket er dette en tautologi (sirkulær definisjon), fordi hvis et barn involveres i seksuelle handlinger uten å ta skade av det, så er det ikke lenger et overgrep (abuse) i folks ordinære oppfatning av ordet. For å være et overgrep må det innebære en krenkelse av «offeret». Hvis en 14 år gammel gutt har sex med sin 19 år gamle kjæreste, så vil gutten neppe oppleve dette som en krenkelse eller et overgrep.

Den andre måten å lese begrepet «child sexual abuse» er den juridiske definisjonen. Rent juridisk er enhver seksuell handling mot en person under 16 år (i Norge) et seksuelt overgrep. Er personene noenlunde jevnaldrende kan man velge å se bort fra lovbruddet, men er den eldre part 4-5 år eldre, er det altså et overgrep uansett frivillighet og «offerets» opplevelse av handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Mange nettaviser har i dag gjengitt, helt ukritisk, en pressemelding med utspring i en FN-rapport om barneporno på Internett. Se f.eks. dagbladet.no, adressa.no og vg.no. Rapporten er egentlig fra juli, men dukket først opp i nyhetene i går.

Se f.eks. hva VG skriver:

750.000 personer sitter konstant på internett på jakt etter barneporno eller barn de kan kontakte. Nå slår FN alarm.

– 750.000 potensielle overgripere er på nett til enhver tid, advarer Najat Maala, FNs spesialrapportør for barneprostitusjon og barneporno.

Ifølge Maala blir 200 nye bilder publisert hver eneste dag. FN-rapporten anslår at industrien omsetter for svimlende 140 milliarder i året.

[…]

Hvor mange barn som er ofre er vanskelig å fastslå, men ifølge FN dreier det som et sted mellom 10 og 100.000 barn.

Hva er så problemet med rapporten? Vel, alle tall den legger frem er komplett fiktive uten noen relle kilder i det hele tatt! Dette følger god tradisjon når det gjelder rapporter om barneporno. Man har liten kunnskap, og derfor dikter man opp tall som virker skremmende og sørger for at interesseorganisasjonene lettere får tildelt midler til å fortsette sitt arbeid. De oppblåste tallene gjør det også lettere for myndighetene å få aksept for ulike former for inngrep i nettbrukeres privatliv og ytringsfrihet.

La oss først se hvordan rapporten definerer barneporno:

[…] child pornography shall include pornographic material that visually depicts a minor engaged in sexually explicit conduct. The same article defines the term “minor” as including all persons under 18 years of age (para. 3).

Men hva er «sexually explicit conduct»? La oss se hva rapporten sier (mine uthevinger):

29. The term “sexually explicit conduct” covers not only images depicting children engaged in sexual activities with other children or with adults, or hard-core pornography, but also lewdly depicting naked children with an emphasis on sexualizing the child (soft-core pornography).

30. Pursuant to the Convention on Cybercrime, material that visually depicts “a person appearing to be a minor engaged in sexually explicit conduct” (art. 9, para. 2 (b)) is likewise considered to be child pornography and, therefore, to be illegal.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

the_fifth_element___milla_jovovich.jpgVia Twitter ble jeg i dag oppmerksom på en artikkel jeg vil anbefale alle å lese fra bloggen PRO-PORN ACTIVISM:

Child Porn Menace as Propaganda Tool

Innledningen oppsummerer temaet bra:

A favorite trick of the censors in this country is to blur the lines between protected speech, in the form of adult erotica on the one hand, with patently illegal material, in the form of child pornography on the other, by mixing the two at every opportunity.

Artikkelen er skrevet av Lawrence Walters, en jurist med ytringsfrihet, sensur og andre «First Amendment»-temaer som sin spesialitet.

Jeg bet meg spesielt merke i følgende par avsnitt (min utheving):

Nonetheless, despite such a presumption, just about anybody involved in the commercial production or distribution of adult material can be prosecuted for obscenity. That is one of the (many) reasons the obscenity laws are unfair, unconstitutional and inhumane in modern society. There is no fair warning as to what material might result in serious felony charges, with implications and innuendo of child pornography to boot. Denitto’s felony obscenity case remains pending, and no proof of child pornography ever came to light.

Law enforcement and prosecutors know that as soon as the specter of child pornography is raised, the defendant loses public sympathy, support of friends, and jury appeal. So they try to throw it in any time they can.

Problemet slik det er fremstilt her er nok mer utbredt i USA enn i Europa og Norge. Men vi har et parallellt problem når det kommer til barneporno, fordi heller ikke her vet vi nøyaktig hva som kan karakteriseres som barneporno før en dommer har gjort opp sin mening. Problemet ligger i lovtekstens definisjon av «barn», hvor de skriver (min utheving):

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Det betyr at en vanlig pornosurfende norsk mann aldri helt kan vite om det materialet han ser på er ulovlig eller ikke. Det kommer helt an på øyet som ser og hvilken hensikt man ønsker å tillegge den siktede. Dette er, som Walters skriver ovenfor, urettferdig og inhumant. Og mens man venter på dommerens kjennelse, mister man jobb, venner, familie og i praksis sitt liv.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Personlig Politikk Seksualitet

En leser av bloggen gjorde meg oppmerksom på følgende fascinerende fenomen hva gjelder lovverket omkring barneporno. La meg først minne deg på hva straffelovens paragraf 204a sier (min utheving):

Den som
a) produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b) befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som
c) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Tenk deg at en jente på 16 år tar et bilde av seg selv hvor hun er naken og beføler seg selv, og sender dette på mail til sin 17 år gamle kjæreste. Dette er i følge loven helt greit ettersom de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling og bilde tas helt frivillig.

Gutten lagrer dette bildet på sin eksterne harddisk og glemmer med tiden bort hele bildet. Tiden går og gutten og jentas veier skilles. Fem år senere får gutten, som nå er mann, politiet på døra i forbindelse med en narkotikasak han er mistenkt for, hvor de også tar med seg datautstyret hans for å sikre seg bevismateriale. På den eksterne harddisken finner de tilfeldigvis bildet av den nakne 16 år gamle jenta, og mannen siktes derfor for besittelse av «materiale som dokumenterer overgrep mot barn«, også kjent som barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Denne saken opprører meg:

Mannen trodde at han chattet med en 12-åring. Derimot onanerte han foran web-kameraet til Kripos, og ble i retten dømt til 90 dagers fengsel.

Episoden skjedde i august for snart to år siden. Sogningen logget seg på chat.no og tok der kontakt med «pernille12». De to utvekslet e-post adresser og fortsatte chattingen via msn.

Ifølge dommen hadde meldingene fra den 48 år gamle mannen en klart seksuell karakter, skriver Bergens Tidende.

Politimannen som skjulte seg bak «pernille12» gav 48-åringen inntrykk av at han var 12 år. Sogningen skal ha tvilt på om dette var tilfelle, og da spurte han om «pernille12» var homse. Det avkreftet politimannen.

En mann er altså her dømt for en handling han ikke har begått. Han har ikke chattet med en 12 år gammel jente, men er likevel dømt for dette.

Problemet med å bruke «agn» for å ta denne type mennesker, er at en voksen politimann som utgir seg for å være en 12 år gammel jente, tillegger den unge jenta en oppførsel som ikke nødvendigvis er reell. Hvis mannen hadde kommet i kontakt med en virkelighetens «pernille12», ville hun kanskje ha avvist samtalen omgående. Hadde hun videreført chatten etter de første seksuelle signaler, vil hun kanskje ikke ha chattet på en måte som fenget mannens videre interesse. En voksen politimann som derimot konstruerer en karikatur av en 12 år gammel jente som passer nøyaktig inn i fantasien til denne mannen, vil derimot naturlig nok «stimulere» mannen til videre seksuell prat, og fremprovosere en «kriminell handling» som kanskje ellers ikke ville blitt begått.

Dette blir litt som å forby jakt på enhjørninger og deretter straffe mennesker som skyter hester man har sluppet ut i skogen med en pålimt gulrot i pannen.

I dommen diskuteres det om politiet gikk for for langt i å framprovosere den straffbare handlingen. Men konklusjonen er at kriminaliteten i dette tilfelle er så alvorlig at metoden med agn kan forsvares, skriver BT. Retten mener 48-åringen gikk inn på chattesiden bevisst for å få kontakt med mindreåringe jenter, og at han tilfeldig tok kontakt med med polititjenestemannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Jeg synes denne saken er mildt sagt litt sær (men på ingen måte overraskende):

En jente på tretten år opptrådte naken for to gutter via sitt webkamera. Guttene gjorde opptak, og publiserte filmen på Internett. Nå må guttene betale jenta 60 000 kroner etter et rettsforlik.

Filmen av jenta ble spredt både i og utenfor lokalmiljøet. Dette var en stor belastning for henne, som bare ønsket å få bildene fjernet. Belastningen ble tilslutt så stor at jenta måtte skifte skole og bytte navn.

Jenta, hennes advokat og andre støttespillere innså at bildene ville kunne bli kvalifisert som barnepornografiske. Ingen andre enn politiet, som ledd i en etterforskning, kan lovlig søke frem slike bilder. Dersom man ikke systematisk kan søke frem materialet, er man effektivt avskåret fra å kunne få det fjernet. I stedet for å hjelpe barnet, henla politiet saken.

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

– Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Det er bare å gi seg ende over:

En 14 år gammel jente i USA er siktet for distribusjon av barneporno etter at hun la ut nakenbilder av seg selv på MySpace.

Praktisering av lovverket rundt barneporno har mistet helt fokus. Lovens hensikt, å beskytte barn mot misbruk, har helt blitt borte. Barnepornoen er blitt målet i seg selv. Om det finnes noe offer betyr ikke noen ting lenger. Det som er viktig er å beskytte mot «moralsk forfall» og sørge for å straffe de som kan finne på å tenne på noe så fullstendig unaturlig som en naken tenåringsjente.

I Norge har vi eksempler på folk som er dømt for tegnet barneporno og for å ha sett film av voksne som så unge ut. Måten loven blir praktisert har ført til en utvanning av barnepornobegrepet med et så feilrettet fokus at den opprinnelige hensikt med loven, nemlig å beskytte små barn mot å bli seksuelt misbrukt, ikke lenger har noen prioritet. Ressursene blir brukt på å finne og straffe de uheldige, nysgjerrige eller naive «kikkerne», heller enn å finne de kyniske bakmenn som skader barn.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer «barn» på følgende måte:

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på «barnerom». I følge dommen har

politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år

Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.

Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en «kriminell handling» uten offer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:

Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.

Han åpner med følgende eksempel:

Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:

«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»

Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.

Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:

Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.

«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».

Kjernen i innlegget er vel dette:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden