Stikkord: behandling

Jeg ble forleden dag tipset om bloggen til en 25 år gammel kvinne fra Stavanger som nylig har fått en kreftdiagnose av den uhelbredelige typen. Hun skriver i en bloggpost fra 18. januar følgende (utdrag):

Jeg må si jeg er glad for å ha funnet dr.burzynski(og selvfølgelig dr.Dan også!) de har gjort håpet mitt så mye større! I dag har jeg ligget å lest videre på det som er skrevet om dr.burzynski på Google. Der er det jo blanding av hummer og kanari, og jeg ser at alle de som er negative har ikke gjort leksen sin å funnet ut hva det egentlig går i. At han har kjempet i 50 år for å få sin metode legalisert sier sitt mener jeg,og om han hadde vært så «klovn» som alle skal ha det til,hvorfor er han da ikke satt i fengsel å stillt for retten?? Istedet har han drevet i årevis. Ja kansje noen har dødd av kreft etterpå, han kan jo ikke garantere helberedelse, men de har hvertfall vært hos han å prøvd, dette er pasienter som meg, som i sitt hjemland eller sitt «legaliserte» legekontor har fått med seg en spade for å dra hjem å begynne å grave! Da er det jo bare å gamble i vei da, dokumentert eller ikke, jeg selv stoler mer på udokumentert etter egne opplevelser, å det er kansje/høyst sannsynlig at det er det de andre pasientene hans også gjør. Jeg har hvertfall TROEN på Mr.burzynski.

Denne kvinnen skal altså samle inn penger til å kunne reise til Texas for å delta i Dr Stanislaw Burzynskis kliniske studier for å få en behandling hun synes å tro vil kurere henne for kreft. Og hvem kan klandre henne for å ville tro det? Hun er overbevist om at han kan hjelpe henne, blant annet fordi hun har sett nettsidene til The Hope for Laura Fund hvor en britisk ung kvinne har fått behandling for samme type kreft hos Burzynski og mener at det hjelper. Stine vil reise til USA, bli frisk, og så bruke sin tid på å forkynne for verden hvor fantastisk denne behandlingsmetoden til Burzynski er.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Fra den åpne Facebook-siden Alle liker å bli lurt:

Skjermbilde 2011 06 25 kl 15 34 08

Sitatet:

A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.
– Max Planck

Et godt sitat, men det er ufattelig paradoksalt at en homeopat som Jakobsen kommer trekkende med det. Det har vært en del generasjoner siden Hahnemann la frem sine ideer om homeopati, og fortsatt er det like lite akseptert i vitenskapelige sammenhenger som det var den gang.

Mennesket har en vrangvilje mot å endre sine elskede ideer. Selv forskere som streber etter objektivitet vil ofte være motvillige til å akseptere nye teorier, også nye vitenskapelige teorier som er underbygget av gode data. Det er menneskelig, og er en treghet som er nyttig fordi det gjør at terskelen for å akseptere nye teorier er høy – det skal den også være. Likevel vil de aller fleste forskere og fagpersoner gå dit dataene leder dem, og hvis en ny vitenskapelig teori dokumenteres godt nok, vil fagmiljøene endre mening relativt kjapt. Dette har vi sett gang på gang, selv med teorier som er så radikale og til dels uforståelige at motviljen burde være enorm, bl.a. relativitetsteorien, kvantemekanikk, platetektonikk og så videre.

Men som Planck sier vil «blanke ark» i nye generasjoner få disse nye vitenskapelige sannhetene inn i hodet uten at de først må forkaste gammel kunnskap. Da får ideene lettere feste. Dette gjelder likevel bare om ideene først er etablert som «vitenskapelige sannheter» ved at de har tålt den rigide vitenskapelige testing og kritikk som alle nye ideer må gjennom og overleve før de kan regnes som «sannheter» – hvertfall frem til en ny «sannhet» etableres basert på en videreføring og presisering av den gamle «sannhet».

Homeopati har aldri hatt dataene på sin side. Den vitenskapelige metode har vist at homeopati ikke har noen effekt utover placeboeffekt, og dermed vil det aldri bli regnet som en vitenskapelig sannhet, uansett hvor mange generasjoner som går.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Under debatten «Trenger vi alternativ medisin?» i Litteraturhuset på mandag var et av de viktige poengene til homeopatene i panelet at det er viktig med nysgjerrighet. Selv om de heller ikke kunne forklare hvordan homeopati virker, så opplevde de at den virket for pasientene, og de etterlyste en nysgjerrighet hos «skolemedisinerne» for å undersøke med åpent sinn disse helseeffektene som homeopatene mente var så åpenbare.

Nå er selvsagt dette en feilaktig påstand, fordi all vitenskapelig forskning er drevet nettopp av nysgjerrighet. Uten nysgjerrigheten ville forskning stoppe opp, og denne vitenskapelige nysgjerrigheten har ledet til hundrevis av studier som, når man ser på de store, gode metaanalyser, viser at homeopatien ikke har noen effekt utover placebo. Så skolemedisinen er fundamentert på nysgjerrighet – og en evne til å korrigere seg selv når denne nysgjerrigheten viser at man har tatt feil.

Hva så med homeopatene? Bernt Rognlien og Andreas Bjørndal er begge dedikerte homeopater som behandler pasienter jevnlig. Hva med deres egen nysgjerrighet? Hvor stor er egentlig den? De sitter på alle muligheter til å fort og effektivt finne ut om homeopatiske preparater faktisk virker. Har de selv den etterlyste nysgjerrighet til å finne ut om deres individualiserte homeopatiske medikamenter faktisk virker?

Her er mitt forslag. Når de i fremtiden har pasienter og har foretatt det homeopatiske intervjuet som er så avgjørende, så skal de som vanlig foreskrive det homeopatiske medikament de mener er det riktige for pasienten. Individualisert behandling altså. Men så kommer det kritiske. Homeopaten skal ha gjort en avtale med sin sekretær om at de ved hjelp av et myntkast i halvparten av tilfellene skal bytte det foreskrevne medikamentet til et tilfeldig homeopatisk preparat, for eksempel den kjente homeopatiske «influensamedisinen» Oscillococcinum, uten at homeopaten får vite om nettopp denne pasienten har fått feil preparat, og uten at pasienten får vite at det foregår noe muffens i det hele tatt. Sekretæren fører selv en liste over hvilke pasienter som får medikamentet sitt byttet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Kreftforbundet kom nylig med sitt kanskje mest patetiske fremstøt så langt. På sin Facebook-side skrev de i går:

Skjermbilde 2010-12-27 kl. 16.46.40.png

Samtidig lenket de til en PDF de hadde lagt ut på nettsidene sine. Her er et screenshot:

Skjermbilde 2010-12-27 kl. 17.52.56.png

Vi som har fulgt med på Kreftforbundets Facebook-side over en tid har ikke registrert noen slik fordømmelse av kreftsyke. Den eneste «fordømmelse» på siden er kritikk fra meg og andre rettet spesifikt mot Kreftforbundet selv. Kritikk som går på deres feilaktige gjengivelse av forskning og fakta, og deres konsekvente forvrengning av sannheten om blant annet bruk av cellegift i konvensjonell kreftbehandling.

Jeg har aldri sett noen kritisere kreftsyke selv. Jeg har ikke sett noen påstå at kreftsyke ikke skal ha rett til å velge selv. Så vidt jeg vet, og som jeg har blogget om tidligere, har kreftsyke all mulighet til å velge komplementær behandling etter eget ønske. De fleste leger er normalt positive til å la pasientene velge selv, så lenge de ikke velger bort effektiv behandling til fordel for udokumentert, eller dokumentert ineffektiv, behandling.

Det Kreftforbundet her gjør er å skyve kreftsyke foran seg, som falske ofre for en oppkonstruert problemstilling, for å skjerme seg selv mot fremtidig kritikk. De spiller på følelser og empatien for dødssyke mennesker i håp om å selv kunne fremstå som forkjempere for disse syke, når alt de egentlig gjør er å tråkke på dem og bruke dem som et middel i sin kamp for å spre livsfarlig desinformasjon som et ledd i å undergrave effektiv medisin.

Hva så med det de skriver i sitt flyveblad? Kreftforbundet elsker Otto Warburg, og bruker ham atter en gang i sin propaganda:

PET-skanning er den mest moderne metoden for kreftdiagnostisering i Norge. “Aftenposten skriver at et radioaktivt stoff sprøytes inn i blodet. Som oftest brukes radioaktivt druesukker, noe som gjør at stoffet vil konsentrere seg der celleaktiviteten er størst, nemlig i de områdene som trenger energi i form av sukker. Slik vil kreftceller og svulster fremtre på bildene”. I PET-skanning utnyttes kunnskapen fra Nobelprisvinner Otto Warburg. Han viste i 1924 at redusert oksygentilførsel til celler gir kreft. Oksygenmangelen erstattes med gjæring av sukker, dette karakteriserer kreftceller. På bildet vises hvordan Warburg “framprovoserte” kreft ved å ha celler i en redusert oksygen atmosfære. “Reduksert tilførsel av sukker gir derfor kreftcellene dårligere kår. De fleste “overlevere“ utnytter denne kunnskapen.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Skepsis Vitenskap

I en komplisert verden selger enkle løsninger. Det er et faktum vi ettertrykkelig kan slå fast. Det gjelder også i medisinens verden. Ja, kanskje spesielt der. Når skolemedisinen ikke har svar, kommer sjarlatanene krypende som slanger i Edens Hage og lokker med glinsende, grønne epler. –Bare en liten bit, sier de, så blir du straks bedre! Det er enkelt, det er kjapt, og det er alltid fullstendig uten bivirkninger. Underbygget med en håndfull personlige suksesshistorier fra smilende idrettsutøvere man har sett på TV, virker behandlingen svært forlokkende for de desperate syke som er villige til å forsøke alt for å bli bedre.

ME/CFS

En sykdom vi stadig hører mer om er ME (myalgisk encefalopati), også kjent som Kronisk utmattelsessyndrom eller CFS (Chronic fatigue syndrome). Sykdommen har vært kjent siden 50-tallet som muskelsmerter og inflammasjon i hjernen og ryggmargen, men er ofte brukt som en paraplydiagnose som omfatter flere lignende lidelser som alle kjennetegnes av langvarig slapphet/tretthet, hodepine, smerter i ledd og andre mer eller mindre definerbare symptomer. Diagnosen er ikke per i dag basert på biologiske markører eller objektive tester, men heller på å ekskludere andre faktorer til man står igjen uten annen forklaring enn at man kaller det ME/CFS.

Man får likevel ikke diagnosen ME/CFS ved å føle seg slapp i et par uker. Diagnosen krever at en del spesifikke kriterier oppfylles:

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 11.34.33.png

Vondt i viljen?

Det har vært en omstridt diagnose, fordi mange har hevdet at den er av rent psykologisk art. Og under paraplyen «kronisk utmattelsessyndrom» har nok også mange som lider av alt fra depresjoner, generell slapphet, og folk som har «møtt veggen», blitt plassert. Men de siste 20 år har det blitt utført omfattende forskning med over 5000 studier, hvorav 300 publisert i de mest anerkjente fagtidskrifter, som viser at lidelsen kan knyttes til en mengde ulike biologiske markører som kan identifiseres i kroppen hos den syke. Dette foredraget oppsummerer forskningen på området bra og anbefales for de som interesserer seg for ME/CFS.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

MeganKanka.jpgJan Arild Ellingsen (Frp) foreslår nå å innføre «Megan’s Law» i Norge. Denne loven ble innført i noen amerikanske stater i 1990 og handler om at myndighetene skal gjøre tilgjengelig offentlige registre som viser hvor ferdigsonede seksuelle overgripere bor og oppholder seg. I tillegg kan den også inkludere varsling til naboer hvor disse ferdigsonede menneskene bosetter seg.

Stortingsrepresentanten er heller ikke nådig når det gjelder hvordan man skal behandle personer som er dømt for pedofili.

– Risikoen for gjentakende kriminalitet av denne handlingen er så stor at vi burde få et dobbelt sikkerhetsnett. Naboer bør få beskjed om at det er pedofile i nabolaget. Hensynet til de uskyldige må i slike tilfeller veies adskillig sterkere enn hensynet til de kriminelle, hevder Ellingsen.

Samtidig er det viktig å følge opp alle folk som har begått kriminelle handlinger.

Er risikoen for gjentakelse av seksuelle overgrep stor? Egentlig ikke. Studier fra USA viser at gjentakelsesprosenten er lavere for seksuelle overgripere enn for andre kriminelle. Den studien som stort sett siteres i denne sammenheng, er det amerikanske justisdepartementets undersøkelse fra 2003 som sier:

Sex offenders were less likely than non-sex offenders to be rearrested for any offense –– 43 percent of sex offenders versus 68 percent of non-sex offenders.

Når det gjelder spesifikt de som hadde forgrepet seg på barn, var tilbakefallsprosenten 3,3 innen 3 år:

Of the almost 9,700 sex offenders released in 1994, nearly 4,300 were identified as child molesters. An estimated 3.3 percent of the 4,300 released child molesters were rearrested for another sex crime against a child within 3 years.

At de bor nær skoler og barnehager har heller ingen innvirkning på risikoen for at de forgriper seg på nytt.

Ordinære voldtektsforbrytere har vesentlig høyere tilbakefallsprosent, så hvis målet var å beskytte den øvrige befolkning ville det gi mer mening å varsle naboer om disse heller enn de som har forgrepet seg mot barn.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Martin Bull Gudmundsen skriver noen tanker omkring den siste par ukers noe surrealistiske oppførsel fra våre statsledere, hvor den ene etter den andre politiker kjempet om å være mest mulig folkelig og vise mest mulig respekt for folks lavmål.

Han skriver bl.a. følgende gullkorn:

I løpet av debatten om politikeres forhold til alternativ medisin, uttalte Helga Pedersen at hun ble ”provosert av forskere og eksperter som bare skal kritisere saker som dette. De har ingen respekt for opplevelser som vanlige folk har hatt”.

[…]

Jeg er ikke med i Arbeiderpartiet, og kan ikke si noe om hva partiets nestleder la i sine uttalelser: Om hun trekker dette skillet mellom forklaringer og opplevelser, og hva hun i så fall mener man skal la være å stille spørsmål ved, hvis man vil vise respekt for vanlige folk. Jeg har imidlertid en del med vitenskap å gjøre, og kan slå fast at forskning på sammenhengene mellom ting (som medisinsk forskning hører inn under) handler om forklaringer – fordi vi kan gjøre mer med helsa vår om vi forstår den bedre. Og selv om jeg ikke vet nok om hvordan folkehelsa var for 50 eller 100 år siden, sammenlignet med i dag, har jeg et generelt inntrykk av at dette prosjektet har noe for seg.

Hvis det er respektløst å si at én forklaring på sammenhengen mellom behandling og helse er bedre enn en annen, har man dermed et dilemma: Man må sette respekten for det Helga Pedersen kaller vanlige folk, opp mot en innstilling om at de samme folkene har krav på god informasjon før de gjør sine medisinske valg.

Les hele bloggposten hans her.

Alternativ medisin Blogger Politikk Skepsis Vitenskap

«Anita» la forleden dag inn en kommentar til et av mine TFT-kritiske innlegg. Hennes kommentar er svært interessant, fordi den så tydelig viser hvilke lidelser alternativ medisin kan hjelpe mot, og hvordan pasienten oppfatter sin «helbredelse».

Hun skriver:

Jeg blir fryktelig lei meg når jeg ser all den kritikken til TFT.. Jeg har selv slitt i 15 år med mange traumer med påfølgende depresjoner,angst,store smerter i kroppen og vært mer sykemeldt enn på jobb. Gått til alle de offentlige behandlere som finnes, fysio,kiropraktorer,leger,kirurger,manuell terapauter,psykomotorisk fysio,psykologer osv.. Så kommer jeg borti Mats J Uldal, her en times behandling og en oppfølgingstime. Så, den inderlige dype indre smerten er borte! Etterhvert som tiden går er også de fysiske smertene borte! Jeg sluttet med Imovane og Sobril samme dag som første behandling. Har gått på Imovane i 4 år! Etter at jeg sluttet har jeg sovet så godt som jeg ikke har gjort på nesten 20 år!! Før fikk jeg fast resept på 100 Ibux pga smerter, etter TFT behandlingen har jeg ikke tatt en!!! (6mnd siden)

Jeg er ingen lege, men ut fra det Anita beskriver, så har hun slitt med psykiske problemer som også har gitt seg utslag i fysiske smerter (om smerter kan sies å være fysiske). Hun har gått på Imovane i 4 år. Imovane er en hurtigvirkende sovemedisin som i følge Felleskatalogen ikke skal brukes mer enn 2-4 uker i strekk. Medisinen skal heller ikke avsluttes brått, men trappes ned, likevel velger hun (etter råd fra Uldal?) å avbryte medisineringen omgående.

Hun har også brukt Sobril som bl.a. brukes ved «Neuroser og psykosomatiske lidelser preget av angst, uro og spenning. Søvnvansker.«. Videre står det at «Behandlingen skal om mulig innledes, følges opp og avsluttes av den samme legen.» Ba Uldal henne slutte med Sobril også? Eller var dette et valg hun selv gjorde etter første behandlingstime? Ikke vet jeg, men dette er uansett et utslag av alternativ medisin som er svært skummelt og som i tilfeller hvor mer kritiske medisiner er involvert kan gi alvorlige utslag. Se eksempelvis denne saken i Fædrelandsvennen.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Mats Uldal og TFT Norwy fortsetter sin kyniske kampanje med desinformasjon, løgner og unnvikenhet. I kveld har jeg kikket litt på de offisielle nettsidene til Uldal og TFT Norway, og her er en del å pirke i. Det starter ganske uskyldig, men etterhvert vil du forstå hvor kynisk og motbydelig TFT-bevegelsen faktisk er.

Først registrerer jeg en artikkel som er lagt ut for få dager siden. Her skriver de:

Mats J Uldal var invitert som en av hovedtalerne ved den nasjonale smertekonferansen i 2008!

Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.

Men som jeg har dokumentert tidligere er dette en sterk overdrivelse. Rikshospitalet har ingenting med konferansen å gjøre, annet enn at de leide ut et auditorium til konferansen. På hjemmesidene til konferansens arrangør, Norsk Smerteforening, ligger det ute en del presentasjoner, men Uldals presentasjon mangler. En kikk i programmet for konferansen viser også at Uldals foredrag om TFT er en av de parallelle sesjonene på konferansen, og ikke et av hovedtemaene. Likevel skryter Uldal på seg at han var invitert som en av hovedtalerne…?

Jeg har for øvrig mailet styret i Norsk Smerteforening to ganger for å spørre om en statusrapport fra Uldals foredrag, men uten å motta svar. Ikke en eneste person i styret vil altså svare meg på dette uksyldige spørsmålet. Hvorfor er dette så hemmelig?

I følge Uldals egne nettsider var hans foredrag en stor suksess:

Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.

Det er vel i utgangspunktet positivt at sykehusene vil delta i vitenskapelige studier, men det undrer meg at de tar Uldals anekdotiske «bevis» for god fisk? Burde ikke sykehusene studere litt mer bakgrunnsmateriale før de bruker mye penger på dette? Er de klar over TFT sitt lurvete rykte og totale mangel på vitenskapelig holdbar dokumentasjon, på tross av at flere studier har vært publisert (uten peer-reviewing) og blitt totalt gruset av andre fagpersoner? Men hva skal man med vitenskapelig dokumentasjon når man kan slå i bordet med dette:

Tankefelt Terapi (TFT) er en revolusjonerende Metoden er fra USA og er vist på NRK TV, TV2 samt i en rekke artikler i bl.a. Hjemmet, Mental Helse og aviser over hele landet.

La oss se bort fra at setningen er grammatisk på trynet og heller fokusere på de imponerende referansene TFT-metoden kan vise til: Hjemmet, NRK, TV2 og mange norske aviser! Wow! Bedre dokumentasjon på at TFT har noe å komme med finnes vel ikke. Uldal nevner ikke en eneste vitenskapelig studie som viser effekt, for hva skal man vel med det når man har blitt omtalt i det tunge vitenskapelige magasinet Hjemmet?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap