TED har nettopp lagt ut en ny video fra et foredrag Ben Goldacre gjorde i sommer. Her snakket han atter en gang om problemet med publikasjonskjevhet. Underholdende, informativt og viktig!
Stikkord: <span>Ben Goldacre</span>
Det blir mye skriverier med utgangspunkt i Folkeopplysningen og kronikker på NRK Ytring, men det er umulig å ikke trekke sverdet når den rene idioti stikker hodet opp overalt, klar til å bli halshugget.
I dag er det leder for akupunkturforeningen, Cecilie Brewer, som strekker hals i en kronikk med tittelen «Folkeopplysning med galt utgangspunkt».
Det som omhandler forskning på akupunktur har jeg skrevet mye om før, så jeg skal ikke gjenta meg selv. Du kan lese mer om det her. Jeg vil derimot kommentere en del påstander og avsnitt i teksten henne. Først dette:
Derfor mener vi utgangspunktet blir galt i programmet «Folkeopplysningen» på NRK. Programmet gir ikke rom for det viktigste – valgfrihet og evnen til å finne ut hva som fungerer best selv.
Dette ser vi gang på gang fra de alternative. Straks noen undersøker deres metoder kritisk blir det sett på som knebling av ytringsfrihet og valgfrihet. Men hvordan i all verden mener disse alternativistene at folk skal ha reell valgfrihet om de ikke lever i et samfunn hvor de har enkel tilgang på informasjon fra begge sider av en sak? Hvis det ikke er lov å kritisere og skrutinere alternativsidens påstander, hvordan skal da folk kunne ta informerte valg?
Kan en «vinekspert» skille en dyr vin fra en billig? Kan en «kunstekspert» skille en forfalskning fra the real deal, og kan «økonomieksperter» forutsi de økonomiske svingningene?
Hvorfor er såkalte «eksperter» så populære i media, og trenger vi dem egentlig?
En fin dokumentar fra CBC Canada:
Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:
Hei Gunnar,
Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig.
Jeg har tidligere skrevet om den tildels absurde narkotikapolitikken som føres i de fleste vestlige land. En politikk som ikke er basert på vitenskap, men derimot på historiske og kulturelle årsaker.
I denne bloggposten argumenterer politisjefen i Nord Wales for at harde narkotiske stoffer vil bli legalisert i løpet av 10 år. Han peker bl.a. på det faktum at ecstasy er et relativt ufarlig stoff sammenlignet med andre lovlige og ulovlige stoffer. Han peker også på at mer enn halvparten av all kriminalitet i landet utføres av narkomane som trenger penger til å holde liv i sitt narkotikamisbruk, noe som koster samfunnet rundt 20 milliarder pund hvert år. Han konkluderer med følgende:
The government wants evidence-based policy; the evidence is very clear that prohibition doesn’t work, it can’t work, an enforcement-led strategy is making things worse, not better.”
I denne bloggposten trekker jeg frem en studie publisert i The Lancet som foreslår at rusmidler bør kategoriseres etter hvor mye skade de gjør, heller enn ut fra historiske myter og kulturell aksept:
Faktorer som bør ligge til grunn for kategoriseringen er:
- Den fysiske skade rusmiddelet påførere brukeren.
- Evnen rusmiddelet har til å skape avhengighet.
Fra The Guardian:
Time after time, properly conducted scientific studies have proved that homeopathic remedies work no better than simple placebos. So why do so many sensible people swear by them? And why do homeopaths believe they are victims of a smear campaign? Ben Goldacre follows a trail of fudged statistics, bogus surveys and widespread self-deception.
Denne artikkelen må du lese: What’s wrong with homeopathy av Ben Goldacre. Den oppsummerer på en briljant måte problemet med homeopati, og dermed også hele “alternativ medisin”-bransjen. Artikkelen er imponerende tydelig og klar, lett forståelig og anbefales for alle som interesserer seg for temaet.
Legg inn en kommentar