Under debatten «Trenger vi alternativ medisin?» i Litteraturhuset på mandag var et av de viktige poengene til homeopatene i panelet at det er viktig med nysgjerrighet. Selv om de heller ikke kunne forklare hvordan homeopati virker, så opplevde de at den virket for pasientene, og de etterlyste en nysgjerrighet hos «skolemedisinerne» for å undersøke med åpent sinn disse helseeffektene som homeopatene mente var så åpenbare.
Nå er selvsagt dette en feilaktig påstand, fordi all vitenskapelig forskning er drevet nettopp av nysgjerrighet. Uten nysgjerrigheten ville forskning stoppe opp, og denne vitenskapelige nysgjerrigheten har ledet til hundrevis av studier som, når man ser på de store, gode metaanalyser, viser at homeopatien ikke har noen effekt utover placebo. Så skolemedisinen er fundamentert på nysgjerrighet – og en evne til å korrigere seg selv når denne nysgjerrigheten viser at man har tatt feil.
Hva så med homeopatene? Bernt Rognlien og Andreas Bjørndal er begge dedikerte homeopater som behandler pasienter jevnlig. Hva med deres egen nysgjerrighet? Hvor stor er egentlig den? De sitter på alle muligheter til å fort og effektivt finne ut om homeopatiske preparater faktisk virker. Har de selv den etterlyste nysgjerrighet til å finne ut om deres individualiserte homeopatiske medikamenter faktisk virker?
9 kommentarer