Stikkord: bil

Avisene rapporterer i dag den tragiske historien om den danske mannen som glemte sin ettårige datter i bilen mens han var på jobb, noe som medførte at barnet døde av hete og dehydrering.

Det høres helt utrolig ut, men er faktisk ikke så spektakulært som man først skulle tro. I USA skjer dette rundt 15 til 25 ganger hvert år, og tallet på verdensbasis må være mange ganger høyere.

Sikkerhetsekspert Bruce Schneier blogget om dette for noen måneder siden, og han peker på problemstillingen med at ved å beskytte mot en vanlig risiko kan det oppstå uønskede bieffekter. Han siterer fra denne tragiske artikkelen:

«Death by hyperthermia» is the official designation. When it happens to young children, the facts are often the same: An otherwise loving and attentive parent one day gets busy, or distracted, or upset, or confused by a change in his or her daily routine, and just… forgets a child is in the car. It happens that way somewhere in the United States 15 to 25 times a year, parceled out through the spring, summer and early fall.

Two decades ago, this was relatively rare. But in the early 1990s, car-safety experts declared that passenger-side front airbags could kill children, and they recommended that child seats be moved to the back of the car; then, for even more safety for the very young, that the baby seats be pivoted to face the rear.

Schneier fortsetter med å se på hvordan hjernen vår gjør det mulig for denne type fatale glipper å skje, og hvordan vi kan unngå dette gjennom tekniske hjelpemidler.

Blogger Samfunn og verden Vitenskap

For noen uker siden var det en voldsom bilulykke nær Flekkefjord. Bildene fra ulykken var sjokkerende. Den ene bilen var delt i to, og at ingen kom alvorlig til skade er helt utrolig.

I dag har avisen Agder et intervju med to av mennene i bilen som ble delt i to. Her fremkommer det at dagen ulykken skjedde så regnet det kraftig og det var dårlig sikt. I tillegg var det visstnok dype hjulspor i asfalten som vannet samlet seg i, noe jeg ikke kan se spor av på bildene, men dog. Likevel holdt bilen en fart på 80 km/t, noe som medførte at de fikk vannplaning og kræsjet inn i motgående bil.

Men i klassisk stil tar de ingen selvkritikk for å ha holdt alt for høy fart under de faktiske kjøreforhold:

Brødrene Hellestøl er sterkt kritiske til veistandarden på E39.

— Når vi er her oppe og ser nå, ser vi jo de dype sporene i veibanen. Vannet kan jo ikke renne ut av veien. Det er lett å forstå at det danner seg store dammer her. Det er en skandale at veiene skal være slik, mener de to.

Og:

— Det er tragisk at det må skje alvorlige ulykker før noen ansvarlige våkner. Denne gangen døde ingen. Da blir det kanskje ikke foretatt utbedringer heller. Se på disse sporene! Det er jo helt utrolig og vanvittig at veistandarden skal være så ille, utbryter Rune — og peker på hjulsporene utenfor tunnelmunningen.

Nå må folk faktisk skjerpe seg og lære at fartgrensene ikke angir hvor fort man til enhver tid må kjøre, men derimot maksimal hastighet under perfekte kjøreforhold. Er det regn, snø, is, mørkt eller andre faktorer som gjør kjøreforholdene vanskelige skal hastigheten senkes! Å kjøre i 80 km/t når det pøsregner, man har dårlig sikt og veibanen er dårlig, er ren og skjær idioti, og sjåføren burde straffes for uaktsom kjøring.

Folk må slutte å skylde på veistandarden. Det er sjåførene selv som er problemet, det bekrefter også statistikken.

Diverse Media Samfunn og verden