Som et ledd i markedsføringen av sin nye bok, ja du vet, den femte selvbiografien til den ydmyke jeg-ønsker-ikke-oppmerksomhet-og-alle-andre-er-egoister mangemillionæren fra Snåsa, har Dagbladet i dag noen utdrag fra boka. Jeg har skrevet mye om Snåsamannen tidligere, men tenkte at som mitt lille bidrag til å balansere hans noe svevende påstander, og det trengs virkelig, kan jeg skrive noen ord atter en gang.
La meg derfor bare kommentere to av påstandene som trekkes frem i artikkelen.
1) Ga døv gutt hørselen tilbake
Gjerstad skriver at det er slitsomt å leve med kraften, men at det er en bør han tar med glede. Grunnen til det er evnen til å hjelpe mennesker, som en døv gutt han en dag fikk på besøk:
«Et ektepar hadde fått en sønn som var døv. (…) Ingen lege kunne gjøre noe med guttens hørsel. En dag oppsøkte de meg, og jeg behandlet ham på ti minutter. Etter dette møtet begynte gutten å høre, og det gjør han fortsatt, nesten 30 år etter,» står det i boka.
11 kommentarer