Stikkord: blodsukker

1haftercoke 1024x1024

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Etter å ha blogget om Nushape i går og lest litt mer på Nushape sine websider i kveld, sendte jeg en mail til deres kundeservice med 10 spørsmål jeg ønsker svar på:

Hei!

Jeg håper dere kan svare meg på følgende spørsmål:

1) På websidene deres har dere et menypunkt «Kliniske studier» (http://nushape.no/no/nushape/kliniske-studier/). Så vidt jeg kan se er det bare ut ført én klinisk studie. Hvorfor bruker dere konsekvent, i alle webannonser, begrepet i flertall?

2) I webannonnser omtaler dere et forskerteam som jobbet med å utvikle Nushape-pillen. Deretter ble Nushape testet av Dr Erling Thom og hans forskerteam. Er dette to ulike forskerteam eller var også Dr Erling Thom involvert i utvikling av pillen?

3) Hvorfor var det behov for et forskerteam som i følge annonsene så ut til å ha jobbet hardt og lenge med å utvikle Nushape, når det tar ca 30 min med Google for å finne ut at de aktive stoffene dere bruker i Nushape er de mest vanlige innen «carbo-blockers» og tilsvarende produkter? Dere har vel egentlig ikke gjort noe annet enn å kombinere disse ulike stoffene, heller enn å selge dem individuelt… hva slags «forskning» ble altså gjort for å utvikle Nushape? Hvor kan jeg lese mer om dette?

4) Hvis testgruppen gikk ned 6,4 kg og reduserte sin fettprosent med 5,5%, hvorfor gikk ikke fettprosenten ned hos kontrollgruppen som tross alt også gikk ned 2,2 kg? Er dette drøftet noe sted?

5) Hvorfor gikk kontrollgruppen ned i vekt i det hele tatt i den kliniske studien, når ingen visstnok gjorde det i pilotstudien? Er dette drøftet noe sted?

6) Hvorfor skrives det i webannonsene at vekttapet med Nushape skjedde helt uten diett eller mosjon, når studien presiserer at ingen råd om diett/kosthold ble gitt til deltakerne? Det må i så fall bety at forskergruppen visste at ingen av de 40 deltakerne mosjonerte noen gang i løpet av de 4 månedene studien pågikk. Ble dette overvåket eller fikk deltakerne beskjed om å ikke mosjonere i løpet av studiens varighet?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap