Stikkord: <span>brus</span>

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Y2DXK5o

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Know 2014 juli 06Debatten om legalisering av cannabis er interessant og jeg har selv argumentert for legalisering i en del tidligere bloggposter. Jeg mener det finnes gode, vitenskapelige og samfunnsmessige grunner til å legalisere, eller i hvert fall dekriminalisere, en del rusmidler som i dag er forbudte.

Likevel er det slik at pro-cannabis-aktivister har en lei tendens til å bruke fryktelig dårlige, falske og uvitenskapelige argumenter. Et eksempel er deres overdrevne tro på cannabis som effektiv medisin mot en hel rekke sykdommer, kanskje spesielt kreft. Dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for, og slike påstander ødelegger debatten og undergraver deres eget standpunkt.

Er marijuana mindre farlig enn brus?

I dagens internettverden er enkle diagrammer og bilder med tekst ofte den mest effektive måten å spre sitt budskap på. Jeg fikk tilsendt bildet øverst i bloggposten fra en bekjent, og ble ganske paff over at det er mulig å trykke så mye feilinformasjon inn i ett bilde.

Samtidig var det påstander her som gjorde meg nysgjerrig, og jeg har derfor brukt noen timer på å lese hva forskningen viser. Jeg har lært mye nytt, fått snudd på noen ting jeg trodde feil om, og håper du også kan lære noe av det jeg har funnet ut.

Helserisiko

Screenshot 2014 07 06 13 33 16

Hvilken helserisiko er Coca Cola knyttet til?

Fedme: Det er mange kalorier i sukkerholdig brus. Likevel er det omtrent like mange kalorier i både lettmelk og fruktjuice, så å hevde at brus i seg selv er en årsak til fedme blir litt lettvint. Fedme skyldes for høyt kaloriinntak relativt til kaloriforbruk, og om kaloriene kommer fra appelsinjuice, bananer, brødskiver, iskrem eller brus er i utgangspunktet ett fett.

Det er likevel slik at kalorier fra drikke ofte er mer «usynlige» enn kalorier vi får i oss fra fast føde. Spiser man mat med mye kalorier, er man ofte oppmerksom på dette, og forsøker å begrense inntaket. Drikker man derimot kaloriene, vil man ofte ikke tenke fullt så mye på det. Det finnes mange studier som peker i retning av at de som drikker sukkerholdig brus er mer utsatt for fedme enn andre, så denne påstanden er nok i praksis sann. Sukkerholdig brus er en medvirkende årsak til fedme.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Et bilde som er delt av mange på Facebook og Twitter de siste dagene har provosert meg nok til at jeg fisket frem Photoshop og korrigerte det litt. Her er min versjon som dere gjerne må spre i sosiale medier. (Del gjerne lenken bildet er koblet til.)

Aspartam bs

Ja, min endring består i å legge til stempelet: 100% certified bullshit. Bildet blir nemlig mye mer korrekt slik.

Erik Arnesen, mannen bak ernæringsbloggen Sunn Skepsis, har skrevet et kort svar på Facebook som jeg også tar med for de som vil ha noe mer substans:

En gjennomgang av over 500 vitenskapelige studier avdekket ingen store farer ved det nåværende inntaket av aspartam i befolkningen. Det samme mener både FDA og EFSA (hhv USA og EUs mattilsyn): 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.

Når det gjelder metanol: Ja, det dannes når aspartam brytes ned i kroppen. Men et glass appelsin- eller tomatjuice gir oss faktisk MER metanol enn lettbrus med aspartam! Fenylalanin er en aminosyre som også finnes naturlig i mange matvarer, og mengden vi får i oss via lettbrus o.l. er ubetydelig sammenliknet med kosten forøvrig.

Jeg skrev også litt om aspartam i min store vaksinebloggpost, og jeg siterer meg selv:

Men aspartam har vi hørt mye om. Det er visstnok farlig? Nei! Aspartam er et av de tilsetningsstoffene det er forsket mest på, og 30 år med forskning har ennå ikke kunnet vise at det er farlig i de mengdene som er lovlig i mat, og enda mindre de mikroskopiske mengder som finnes i vaksiner. En metaanalyse utført i 2007 sa følgende (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap