Stikkord: <span>CCD</span>

Screenshot 2015 05 31 17 09 50

Vi lever i en tid med parabenoia. Vi har fått det for oss at parabener er farlige. Det tragiske er at denne frykten i stor grad er dyttet frem av de som burde være en pålitelig kilde, nemlig Forbrukerrådet. Og enda mer tragisk er det at de stoffene vi erstatter parabener med, ofte viser seg å være vesentlig verre.

Gang på gang har Forbrukerrådet gått ut og advart oss om disse skumle parabenene, i nyere tid spesielt i forbindelse med solkrem. Ja, de lanserte i 2011 til og med en app for å hjelpe oss forbrukere å identifisere produkter med parabener, slik at vi kunne velge bort disse i butikken. Det har skadet produsenter og ført til unødvendig helsefrykt hos nordmenn.

Parabener er ikke noe å bekymre seg for

Tanken har nok vært god, men det er ett stort problem: Parabener utgjør ikke noe helseproblem. Forbrukerrådet har klart å konstruere en falsk frykt. De bygger opp under kjemofobi, en lidelse som er minst like farlig som det å faktisk innta eller påføre seg enkelte kjemikalier som er stemplet som farlige.

Eller rettere sagt: Muligens farlige. Fordi dette handler som vanlig om å være føre-var. Et prisverdig prinsipp i mange sammenhenger, men i dette tilfellet strekker Forbrukerrådet det alt for langt.

For hva er definisjonen av «farlig» for de tilsetningsstoffer de advarer mot? Jo, at det finnes minst én dyrestudie som har antydet at stoffet kan være farlig:

Forbrukerrådet har testet kremer for stoffer som står på EUs kandidatliste over hormonforstyrrende kjemikalier. Alle stoffene har dokumentert hormonforstyrrende effekt på minst en dyreart og mistenkes å ha lignende effekter på mennesker.

Det er altså aldri vist at parabener er farlige for mennesker i de doser vi får det i oss.

Forbrukerrådet har i forbindelse med solkremer spesifikt advart mot propylparaben, et stoff som for øvrig også er tillatt tilsatt i maten (E216). Folkehelseinstituttet (FHI) skriver:

Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2010-07-22 kl. 17.18.50.pngVG pushet i går følgende sak:

Ingen vet hvorfor milliarder av bier dør, men ifølge den indiske studien er det stråling fra mobiltelefoner som tar livet av biene.

VG omtaler studien som fersk, men den ble publisert tilbake i mai og omtalt av flere medier den gang, så spesielt fersk i nyhetssammenheng er den ikke. Men det er det minste problemet med VG sin vinkling.

Bakgrunnen for studien er den såkalte Colony Collapse Disorder (CCD) hvor arbeiderbier fra en bikube eller biekoloni plutselig blir borte. Slike forsvinninger har blitt observert flere ganger opp gjennom historien, men betegnelsen CCD ble først gitt etter at det ble oppdaget en betydelig oppgang i slike forsvinninger i Nord-Amerika sent i 2006, hvor så mye som 70% av biene ble borte i enkelt områder. Lignende forsvinninger er også observert i en del europeiske land.

Det er spekulert i mange ulike årsaker til fenomenet, alt fra insektgift til ulike virus og sykdommer hos biene. Andre har antydet at det kan skyldes klimaendringer som skaper stress hos insektene, genetisk «innavl» eller andre problemer med måten bier blir ivaretatt av honningprodusentene. Av de mer spekulative forklaringer er negative effekter fra genmanipulerte avlinger med innebygde mekanismer for å nedkjempe skadedyr, og mobilstråling.

Sistnevnte forklaring for CCD er altså det de indiske forskerne ønsket å undersøke. Testen ble den utført på kun fire bikuber hvor to av kubene fikk påmontert et par mobiltelefoner som ble oppringt 15 minutter to ganger om dagen når biene er på sitt mest aktive. En tredje bikube fikk plassert inn mobiltelefoner som ikke ble oppringt, mens den siste var helt uten noen mobiltelefoner i det hele tatt. I de to kubene som ble utsatt for mobilstråling ble det visstnok produsert mindre honning og dronningen la færre egg, i tillegg til at aktiviteten hos biene generelt sett sank med statistisk signifikans. Studien testet altså kun disse fire bikubene. Ingen flere. Og kun over én periode.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap