Stikkord: <span>cold reading</span>

Filmskaper Margreth Olin jobber med en 3D-film om Joralf Gjerstad, Snåsamannen. Filmen skal hete «God» og har som mål å «vise hva som skjer med oss dersom vi retter oppmerksomheten mot det gode».

Gjerstad har uten tvil hatt til hensikt å gjøre mye godt i sitt liv, og i tillegg til å ha pratet med mange syke mennesker over minst 6 tiår, har han også fått til konkrete prosjekter som «Marthe & Joralfs hjelpefond for funksjonshemmede». Et prisverdig tiltak.

I går la Margreth ut en melding på Facebook hvor hun søkte noen som ville møte Joralf:

Screenshot 2014 05 02 19 27 32

Jeg ser for meg at dette er tenkt å vise et typisk, glorifisert bilde av Joralf som møter en pasient. Det skal vise hans godhet, omsorg, hans «varme hender» og empati for de som lider. Og det er enkelt. Det kan enhver filmskaper klare.

Spørsmålet er om også filmen vil klare å formidle all tragedien i kjølvannet av slike møter. Alle de med kreft som trodde de skulle å hjelp, men som oppdager at de bare blir svakere etter et møte med Joralf. Alle de med kroniske smerter som trodde de nå skulle bli fri fra lidelsene, men som oppdager at ingen forandring skjer. Alle de småsyke som etter et møte med Joralf er blitt fortalt at de kan være alvorlig syke, og derfor får flere helt unødvendige bekymringer i livet sitt.

For faktum er at det ikke finnes et eneste dokumentert eksempel på at Joralf Gjerstad har hjulpet en eneste person med en sykdom som ikke er selvbegrensende, altså går over av seg selv etter en viss tid. Vi kan se midlertidig symptomlindring (placeboeffekt, regresjon mot normalen og naturlige symptombedringer som attribueres Snåsamannen) og folk som får konvensjonell behandling men gir Snåsamannen æren for bedringen fordi det føles psykologisk mer styrkende og tilfredsstillende. Men ikke en eneste gang har vi sett en pasient med en konkret sykdom som ikke ofte går over av seg selv bli virkelig frisk fra sykdommen etter å kun ha fått hjelp fra Snåsamannen. Aldri. Det i seg selv burde være nok til å skrinlegge hele filmprosjektet.

Les resten av denne bloggposten »

Ukategorisert

Skjermbilde 2013 09 02 kl 13 32 44

Slik skal det gjøres. Journalist Kine Hult i Stavanger Aftenblad omtaler en sak fra den «paranormale verden» på riktig måte. Legg merke til detaljene.

I tittelen bruker hun hermetegn rundt «snakker med døde». Nettopp. Det er nemlig ikke en faktaopplysning, men derimot en subjektiv påstand.

Lenger nede i artikkelen kan vi lese:

Showet går, kort fortalt, ut på at Williams tilsynelatende kommuniserer med åndeverdenen og formidler kontakt mellom enkelte publikummere og venner eller familiemedlemmer de har mistet.

Bruken av ordet «tilsynelatende» gjør dette til korrekt omtale. Mange journalister ville skrevet:

Showet går, kort fortalt, ut på at Williams kommuniserer med åndeverdenen og formidler kontakt mellom enkelte publikummere og venner eller familiemedlemmer de har mistet.

Dette fordi de tror deres oppgave er blindt og ukritisk å formidle det folk tror, som om det var sannhet. Deres sannhet. Men en journalist har et større ansvar. Hun skal også sette det inn i en kontekst som reflekterer den vitenskapelige virkelighet. Det gjør Hult her ved å tydeliggjøre at dette handler om noens opplevelse, ikke hva som rent faktisk skjer.

Men hun går enda lenger. Hun har til og med intervjuet Even Gran, aksjonsleder i «Ingen liker å bli lurt», for å høre hva han tenker om dette. Han er selvsagt skeptisk, og påpeker at dette er triks og lureri. Han påpeker de etisk problematiske sidene ved at Williams sin «underholdning» utnytter menneskers håp og sorg for å tjene penger.

Journalist Kine Hult klarer både å gjengi saken på en måte som forteller oss at dette ikke representerer noen vitenskapelig virkelighet, og hun klarer i tillegg å balansere saken ved å intervjue en skeptiker.

Bravo Kine!


Skjermbilde 2013 09 02 kl 15 05 53

Etter at jeg skrev første del av denne bloggposten, ble jeg gjort oppmerksom på denne artikkelen i nettutgaven til Tønsberg Blad. Den fortjener også ros. Her har journalist Ellen Bering gjort en god jobb.

Også i denne teksten er det de små detaljene som teller. Bering gjør det riktige grepet ved å hele tiden bruke ordet «hevdet» for å vise at dette handler om noens subjektive opplevelser og påstander, ikke faktaopplysninger.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2013 08 29 kl 09 40 32

Det er travle dager på jobb, så det er begrenset med tid til blogging (selv om jeg har en hel rekke påbegynte bloggposter som kommer ut etterhvert). I dag rekker jeg derfor bare en liten bloggdask.

Bloggdasken i dag går til journalist i Moss Avis og er ærlig talt en av de verste sakene jeg har sett på lang tid. Atter en gang handler det om en forvirret kvinne som tror hun kan snakke med dyr. Ikke bare er hun så ekstremt lite selvkritisk at hun tror enhver kreativ tanke som strømmer inn i hodet hennes faktisk er et dyr som snakker til henne, men hun skammer seg ikke over å fortelle verden at hun har en evne til selvrefleksjon på nivå med en treåring. Det er til å grine av.

Men la oss heller le. Og daske. Fordi dette er så ille, så ille. Og vet du hva som gjør det ekstra ille? At journalist Trine Urstad gjengir dette som et faktum. Her stilles ingen kritiske spørsmål. Ingen del av teksten formuleres slik at vi forstår det er en subjektiv opplevelse og oppfatning som gjengis. Nei, her slås det fast at «Kathrine snakker med dyr». Uten hermetegn.

Saken har en video hvor vi får følge et samboerpar som får «dyretolk» Kathrine Bakke til å «snakke» med deres hund Zara. Det foregår slik at hunden løper rundt på gulvet, mens Kathrine skriver sine inntrykk og følelser ned på et ark. Deretter leser hun dette opp for samboerparet, som synes det er utrolig søtt å høre at Zara er så fornøyd med dem – og at Joakim er litt rar. Med andre ord, klassiske Barnum-påstander kombinert med cold reading. Det er kanskje til og med å ta for hardt i, fordi det vi får høre Kathrine lese opp i videosnutten er ting som ikke en gang krever det minste hjernearbeid eller talent for å lire av seg. Det er kanskje derfor Kathrine har valgt dette som sitt levebrød.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2012 08 26 kl 10 19 52

I går skrev jeg en kjapp bloggpost om Snåsamannens sutring over at første program i den nye NRK-serien Folkeopplysningen bruker et 6 sekunders klipp fra en tidligere NRK-dokumentar om ham for å illustrere et poeng. I den bloggposten henviste jeg til en artikkel om Snåsamannen som ble trykket i Morgenbladet for et par år siden, og der er det en annen ting å ta tak i som jeg vil belyse litt her i denne bloggposten.

Artikkelen starter med at journalisten fra Morgenbladet oppsøker Joralf Gjerstad hjemme hos seg selv. Når hun ankommer vet ennå ikke Gjerstad at det er en journalist som kommer på besøk. Dermed utspiller følgende scene seg:

– Kommer du for kreften?

– Eh, jeg håper da ikke det.

Norges mest etterspurte mann står foran meg i døråpningen til huset sitt. Kjent for sine evner til å se rett gjennom folk – og nå ser han meg og sier kreft? Det går et stort nei gjennom hodet. For en time siden ringte jeg fastlegen; jeg hadde sittet og kjedet meg på toget fra Trondheim og kommet over en kul under armen. Men jeg har da ikke tenkt så konkret på det?

– Du har ikke kreft. Men du er nervøs for kreft. Du har nerver.

Snåsamannen dumper ned på en benk utenfor inngangsdøren og gjør plass ved siden av seg, med armen ut, klar til å ta et godt tak rundt skulderen min, «Velkommen inn i varmen». Han er jo kjent for sine varme hender.

– Er det nervene du kommer for?

Merk deg hva Snåsamannen gjør her. Dette er klassisk cold reading, noe jeg har pekt på i flere tidligere bloggposter. Han starter med en spesifikk påstand som har høy sjanse for å være korrekt. En stor andel av nordmenn vil oppleve å få kreft i løpet av livet, og en enda større andel av dem som oppsøker Snåsamannen i sitt eget hjem vil nok ha denne sykdommen. Man drar ikke til Snåsa med mindre man er ganske desperat, og da er det som regel noe kronisk eller uhelbredelig. Å kaste frempå kreftdiagnosen er derfor en påstand med en ikke ubetydelig sjanse for å være treff. Og hvis det hadde vært treff hadde den besøkende vært solgt og brukt resten av sitt liv til å fortelle at Snåsamannen er synsk. Resten av sitt liv med kreft da, fordi Snåsamannen helbreder ingen med en slik diagnose selv om han sier at han gjør det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

saltklypa_logo_300x300.jpgÅrets første episode av Saltklypa ligger nå ute til nedlasting/streaming og dukker også snart opp i iTunes.

Denne gangen har vi med oss psykolog Jan-Ole Hesselberg som bidrar med mye spennende info om psykologien rundt Cold Reading. Vi snakker også om de mystiske døde fuglene som stadig faller fra himmelen, sekvensering av neandertalgenomet, kunstig liv og noen spennende anbefalinger på tampen av sendingen.

Sjekk ut!

Media Skepsis Vitenskap

I forbindelse med TV-programmet «The Enemies of Reason» som Dawkins laget for britiske Channel 4, ble Derren Brown intervjuet. Her er en (nesten) uredigert versjon av intervjuet.

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Nydelig dokumentar:

Fra Wikipedia:

The Power of Belief was a ABC News Special aired on October 6, 1998, hosted by John Stossel. Stossel examines popular claims of therapeutic touch, psychic detectives, faith healing voodoo curses, channelling, and the media’s lack of inquiry into pseudoscience.

Includes appearances with Michael Shermer, James Randi, David Willey, JZ Knight, Susan Miller, John Monti, Ava Kay Jones, and Elmer Glover.

The episode contains video of the «world’s longest firewalk» which included Stossel and Willey taking part.

Robert Todd Carroll called it «a very good survey of popular culture’s fascination» with the paranormal. James Randi wrote «ABC-TV, in my opinion, did a really excellent job» with the show.

Del 1 av 5:

Del 2 av 5:

Del 3 av 5:

Del 4 av 5:

Del 5 av 5:

Alternativ medisin Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap