Følgende innlegg stod på trykk i Romerikets Blad i dag, 15. april 2011:
Jeg ble tipset om det av @mortenrovik hvor han spurte om jeg (eller noen andre) ville kommentere det. Det vil jeg selvsagt.
La meg først parafrasere det som synes å være Monica O. Oseberg sitt kjerneargument:
Homeopati er kanskje placebo, men placebo er godt nok.
Dette er en fallitterklæring for hennes profesjon, men det er i det minste en ærlig innstilling.
Hun skriver i sitt innlegg:
Det finnes hundrevis av undersøkelser på verdensbasis med både positive og negative resultater på homeopati. De vanlige forskningsmetodene på farmasøytisk medisin blir ofte en ufullstendig metode for homeopati. Resultatene gir ikke et korrekt bilde av hele pasienten. En undersøker ett enkelt homeopatisk middel i behandlingen av en stor gruppe pasienter med samme medisinske diagnose, og måler resultatene. En utvidet forskningsmetodikk er nødvendig fremover, fordi homeopatiske medisiner foreskrives individuelt for hver pasient og er en helhetlig behandlingsform.
Dette er det vanliget mantraet fra homeopater. Hvis vitenskapelig metode ikke kan vise at homeopati virker, må det være vitenskapelig metode det er noe galt med, ikke homeopatien.
5 kommentarer