Stikkord: dødsstraff

Skjermbilde 2015 11 15 11 44 27

Tenk deg et cruiseskip med 1000 passasjerer. Nær skipet er et annet skip med redningsbåter nok til minst 500 personer. Der har de fest og det er god stemning.

På cruiseskipet går det også en morder løs. Han skyter og dreper kaldblodig en familie inne i en lugar.

Cruiseskipet begynner plutselig å synke, noe kapteinen og mannskapet på det andre skipet ser. De har mulighet til å sende ut sine egne redningsbåter, men ettersom stemningen blant passasjerene er høy, og de vil tape penger på å stanse festen og skape misfornøyde gjester, velger de å ikke gjøre noe.

Fordi naboskipet ikke bistår, drukner til slutt 200 personer fra cruiseskipet, passasjerer som ville overlevd om naboskipet hadde prioritert å hjelpe. Festen ville blitt ødelagt, og noen passasjerer ville til og med fått våte festklær og fått et mer utrivelig cruise, men 200 liv ville blitt reddet.

Hvem er egentlig den største morder? Han som skjøt familien, eller bemanningen på naboskipet som velger å bare se på at cruiseskipet synker og passasjerer drukner?

Et spørsmål om ansvar

Her kan man argumentere seg blå om intensjoner og direkte vs indirekte årsak til død, men jeg synes det bare blir litt triste forsøk på å fraskrive oss ansvaret.

Jeg har tidligere drøftet dette i min bloggpost om dødsstraff, hvor jeg også refererte til «the trolley problem». Er det etisk sett bedre å la noen dø gjennom en indirekte handling, enn gjennom en direkte handling?

Vi straffer mord på en enkelt person vesentlig hardere enn mer indirekte handlinger som kan livet av mange flere, f.eks. en bedriftsleder som med vilje og vitende velger å slippe ut miljøgifter som hun vet vil føre til mange dødsfall de neste 20 år. Den måten å tildele skyld, ansvar og straff på er et dilemma, synes jeg. Jeg har ingen svar på hvordan det skal løses, men vi er tjent med å reflektere over det.

* Les også: Our terrorism double standard: After Paris, let’s stop blaming Muslims and take a hard look at ourselves

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Til ettertanke for de som måtte finne på å forsvare dødsstraff, spesielt de som bruker argumentet om at drap må straffes med døden ut fra gjengjeldelsesprinsippet («øye for øye, tann for tann»):

But what then is capital punishment but the most premeditated of murders, to which no criminal’s deed, however calculated it may be, can be compared? For there to be equivalence, the death penalty would have to punish a criminal who had warned his victim of the date at which he would inflict a horrible death on him and who, from that moment onward, had confined him at his mercy for months. Such a monster is not encountered in private life.

-Albert Camus, writer, philosopher, Nobel laureate (1913-1960)

Jeg har tidligere skrevet noen av mine egne tanker omkring dødsstraff i denne bloggposten.

Diverse Politikk Samfunn og verden

I kveld blandet jeg meg inn i en debatt på Facebook som startet med følgende utsagn:

Dodsstraff1

La meg først starte med å si at jeg ble sjokkert over at en «normal» person faktisk kunne ha dette synspunktet. Enda mer sjokkerende var det å se at 10 personer «liket» utsagnet med en gang, og flere kommentatorer slengte seg på sin støtte:

Dodsstraff2

Debatten ble het, og etter 50-60 innlegg kokte trådstarteren sine argumenter ned til følgende:

Dodsstraff3

Jeg trakk meg kort tid etter ut av debatten på Facebook, men jeg følte det var noen poeng som gjerne kunne utgreies litt her i bloggen.

(La meg først si at jeg i denne bloggposten vil omtale en morder som en mann. Selvsagt kan dette også være en kvinne, selv om det er ekstremt mye mer sjeldent. Av praktiske årsaker skriver jeg «han» når jeg snakker om en drapsmann.)

Trådstarters argumenter lister han opp som følgende:

1) Straffen skal stå i forhold til forbrytelsen.

Dette er det gammeltestamentlige «øye for øye, tann for tann«. Men hvorfor? Er dette bare et catchy slagord som fikk Det Gamle Testamentet til å selge som Ringenes Herre, eller har det faktisk noe for seg? Vel, tanken bak er kanskje at for å hindre selvjustis, altså at folket tar loven i egne hender, må staten ha et straffenivå som gjør at folk føler gjerningsmenn «får det de fortjener«.

Nå er dette etter mitt syn en primitiv og barbarisk tenkemåte, selv om det har en kjerne av sannhet. Jeg tror dessverre at vi må ha en viss straff nettopp for å hindre selvjustis. Folk må føle at staten straffer for dem. Denne kontrakt mellom «folket» og «staten» må ligge til grunn, ellers rakner hele systemet.

Samtidig er det vanskelig å se at dette skal kunne gjennomføres konsekvent, fordi resultatet av en slik tolkning vil være et Taliban-lignende regime hvor vi blinder folk som har blindet andre og kaster syre i ansiktet på gjerningsmenn som har gjort det mot noen andre. Å ha et voldelig regime tror jeg ikke noen av oss ønsker.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

I dag har Finn Jarle Sæle skrevet en artikkel i nettavisen «Norge IDAG» med tittelen «Sjokktall om abort«.

Kan jeg først få påpeke at det heter «I DAG», ikke «IDAG»? Det er ufattelig irriterende at man har en skrivefeil i selve avisnavnet… men det setter vel standarden for resten av innholdet.

Sæle har noen merkelige resonnement. Når man forvrenger sannheten for å støtte sin egen argumentasjon, kalles det ofte for løgn. Men som vi alle vet, så lyver ikke kristne. Konklusjonen må dermed bli at det skyldes ren og skjær dumhet. Man får vurdere selv.

Eksplosiv økning?

Sæle innleder artikkelen slik:

Kraftig økning i tallet på aborter, skriver Bergens Tidende. Tiltakene for å få ned aborttallene har ikke virket. I fjor steg antallet provoserte aborter med 20 prosent på Kvinneklinikken i Bergen.

Ut fra dette konkluderer han med at det har vært en eksplosjonsartet økning i antall aborter i senere tid. Basert på hva? Tall fra én klinikk i Bergen som åpenbart har hatt en stor andel av den totale økningen, men som på ingen som helst måte er representativ for landet for øvrig.

Det har riktignok vært en økning i aborttallet de siste årene, i følge foreløpige tall for 2008 som Folkehelseinstituttet har lagt frem. (Hele rapporten kan leses her (PDF).) Aborttallet i dag tangerer nå tallene fra 1980.

Bilde 2.png

I hele perioden fra 1980 og til 1990+ var altså aborttallene høyere enn i frem til og med i fjor (sett i forhold til antall kvinner i befolkningen).

Lytt til abortprestene!

Hva mener så Sæle er årsaken til at aborttallene har steget noe de siste årene? Jo, abortprestene har ikke blitt hørt!

Så lenge Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Per Kørner, Ragnar Andersen og Olav Berg-Lyngmo aksjonerte, holdt de saken varm – og dermed aborttallene nede. Ingen hjalp Norge som de – med å få abortallene ned – og forkynne sannheten om Gud og mennesket.

Da staten overtok – og kristne som bare satset på «andre virkemidler» for å få abortstatistikken ned, fløy abortstatistikken rett til værs. Ser vi ikke det nå?

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Stamcelle. Uten å rippe opp i at Bush sin krigføring mot Irak har tatt livet av over 100.000 uskyldige sivile liv og at han selv er for dødssttraff, fant jeg ut at jeg ville skrive et par ord om denne kompliserte debatten.

Følgende bilde dukket opp i hodet mitt:

Se for deg Marie. En blond, søt norsk jente. Gift med Håvard, en snekker på 32 år. Hun er selv 28 år gammel, utdannet legesekretær og gravid med sitt andre barn. Marie og Håvard gleder seg til å gi sin lille sønn en bror eller søster, og ultralyd har så langt vist at fosteret er friskt og utvikler seg normalt.

16 uker ute i graviditeten oppdager legene en alvorlig komplikasjon som vil medføre at Marie vil dø hvis hun ikke aborterer barnet umiddelbart. De fleste, selv abortmotstandere, vil akseptere abort i et slikt tilfelle. Selv de mest konservative kristne vil normalt akseptere abort hvis morens liv står på spill.

Men legene oppdager også noe mer. Marie lider av en dødelig genetisk sykdom som gjør at hun vil dø innen få måneder etter en smertefull og gradvid invalidisering og mental degradering. Det finnes en medisin som kan stoppe sykdomsprosessen og gi henne et tilnærmet normalt liv, men medisinen er et resultat av stamcelleforskning, og produksjonen er stanset fordi denne type forskning er blitt forbudt. Marie vil være død innen utgangen av året.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Vitenskap

PedofilEn pedofil har vel den laveste status i samfunnet et menneske kan ha. Hos veldig mange mennesker anses en pedofil for å være noe helt annet enn en vanlig kriminell. En pedofil er en ondskapsfull, dyrisk, egoistisk og kynisk person. I de flestes mentale bilde er dette som regel en mann, og da som regel tykk, gammel og lite tiltrekkende. Man projiserer altså alle de verste egenskapene man kan tenke seg over på bildet man har av en pedofil.

Et pedofilt overgrep anses som den verste synd man kan begå. En del mennesker vil klassifisere pedofile overgrep som en større forbrytelse enn mord. I jakten på pedofile er derfor alle metoder lovlige. En stor del av samfunnet ønsker at pedofile skal avsløres og sperres inne før de får muligheten til å forgripe seg på et barn. En vesentlig del av samfunnet ønsker pedofile en mye verre skjebne. Ta noen søk på nettet om pedofili. I ethvert diskusjonsforum hvor pedofili diskuteres vil det være et lass med innlegg fra folk som sier at «den pedofile jævelen skal skytes» og gjerne også tortureres lenge først. Man skal kastrere, banke opp, henge ut og avlive pedofile. Det er ikke måte på hvilken lynsjestemning som oppstår så snart man tar opp temaet pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Seksualitet