Stikkord: <span>dagbladet</span>

Skjermbilde 2016 09 04 14 51 07

Kjære Kjetil Rolness,

Kan du slutte å fremstille menn som så lettkrenkede? Kan du slutte med den sutringen din? Kan du rope mindre og lytte litt mer? #Ikkeallemenn er så lettkrenkede og sarte som deg. Heldigvis.

Her er greia: Du vet, når en kvinne, ti kvinner, hundre kvinner står frem i media og forteller om sine opplevelser med menn, om tafsing, tilrop, forskjellsbehandling, seksuell trakassering og voldtekt, så blir jeg glad. Det vil si, det gjør meg ulidelig trist å høre om deres opplevelser, men det gjør meg glad at de forteller meg om verden fra sitt perspektiv. Fordi det gjør at jeg kan lære og bli bedre. Det gjør at jeg kan forstå mer om hvordan tilsynelatende uskyldige handlinger i mitt perspektiv kan oppleves som skremmende eller ubehagelig fra noen andres perspektiv.

Når så godt som samtlige av mine venninner forteller at de siden de var barn har opplevd at menn seksualiserer dem, klår på dem, frarøver dem sitt intellekt og likeverd ved å se på dem først og fremst som et potensielt knull, eller i det minste som en seksuell bekreftelse, så gjør det meg glad. Ikke for fordi jeg liker det jeg hører, men fordi det er et speil jeg som mann trenger for å kunne se meg selv.

Ja, når en skremmende stor andel av mine nære venninner forteller meg at de selv har opplevd voldtekt, alt fra brutale, voldelige angrep til påtvunget fyllesex eller å bli penetrert i søvne, så gjør det meg glad. Ikke der og da, ikke når de forteller meg om sine opplevelser, ikke fordi jeg unner dem de vonde opplevelsene, selvsagt ikke. Men i ettertid, når jeg kan bruke denne innsikten til noe nyttig, til å lære og forstå mer om andres liv, til å skjønne mer om hvordan sånt påvirker kvinners forhold til menn, da blir jeg glad.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

Oisann, denne Thomas Knarvik har visst mer godis på Facebook-profilen sin. I går postet han følgende bilde som reaksjon på mitt innlegg i Dagbladet hvor jeg svarte på Kjetil Rolness’ helgekommentar om innvandring og voldtektsrisiko:

Skjermbilde 2016 02 02 20 14 51

Bildet er barnslig nok i seg selv. Men kanskje mer interessant er det å se at Kjetil Rolness selv har liket dette bildet.

Bra nivå på Dagbladets faste spaltist der, altså.

At Minervas Lars Akerhaug og Human Rights Services Hege Storhaug også fant dette bildet verdt å like, sier vel også sitt.

Og nei, dette handler ikke om at jeg er butthurt (pun intended), men at jeg rett og slett synes det er lavmåls at slike rasistiske personangrep møtes med støtte fra disse debattantene, som jo er svært opptatt av å få frem at deres innvandringskritiske standpunkt bare handler om en rasjonell debatt og ikke på noe som helst vis om fremmedfiendtlighet.

Det er skikkelig bra integreringsstrategi og virkelig dialogfremmende av disse samfunnsdebattantene å spre denne type muslimhets.

Avslutningsvis må jeg også få trekke frem Knarviks noe spesielle kommentar postet under bildet:

Skjermbilde 2016 02 02 20 15 14

Jeg går og ser litt mer Netflix.

Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 12 29 19 24 39

Jeg liker Sophie Elise. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hun er en kvinne som har vært tøff, gått sine egne veier, og ikke latt seg knekke på tross av mye motgang og kritikk. Det heier jeg på.

Likevel kan jeg ikke dy meg for å atter en gang ta tak i dette med palmeolje. Ja, du husker kanskje debatten fra tidligere i år? Her er den, kort oppsummert:

* Sophie Elise skriver blogginnlegg om at vi bør boikotte Freia Påskeegg fordi de inneholder palmeolje som ødelegger regnskogen.

* Jeg skriver blogginnlegg hvor jeg forsøker å se litt nærmere på fenomenet palmeolje, og om en boikott egentlig er til det beste for regnskogen.

* Jeg skriver deretter en bloggpost hvor jeg påpeker en viss dobbeltmoral i at Sophie Elise tidligere har promotert mange produkter, primært hudpleie og sminke, som inneholder nettopp palmeolje.

* Dette blir oppfattet som veldig slemt og urettferdig av Sophie Elise selv, som påpeker at hun skal delta på både TV og radio for å snakke om palmeolje. (Den ene debatten på NRK P1 hvor hun skulle møte meg, trakk hun seg plutselig fra rett før sending.)

* Dagbladet plukker opp debatten og kjører den som toppsak.

Skjermbilde 2015 12 29 20 12 20* Dagbladet følger opp med et par kommentarer hvor Sophie Elise hylles for sitt engasjement, og åpenbart forstår politikk bedre enn jeg gjør. Underforstått: Fakta er ikke så nøye. Det viktige er å ha den rette innstillingen og appellere til følelser. Du vet, slik politikk så ofte gjør.

* En satireblogg ser humoren i dette, og påpeker det absurde i måten debatten har blitt fremstilt.

Skjermbilde 2015 12 29 19 09 01

* Regnskogfondet tar også Sophie Elise i forsvar.

* Jeg svarer Regnskogfondet med enda mer data og argumenter for at en boikott av palmeolje neppe er til det beste for regnskogen.

Så blir det ganske stille. Folk er drittlei palmeoljedebatt, påsken 2015 kommer og går, og Freia Påskeegg selger like godt som før.

Fortjent palmeolje-goodwill?

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Alice Gudheim har i dag en morsom kronikk i Dagbladet. En kronikk hvor jeg er hovedperson. Jeg er dog litt usikker på om jeg er helt eller skurk. Kanskje er jeg litt begge deler? Det er uansett en tekst verdt å lese. Knasende godt skrevet, med dybde og humor. Og ja, jeg tar teksten som et kompliment, tross alt.

Gudheim peker på et viktig poeng, som jeg fikk lyst til å si noe mer om. Et poeng som ofte plager meg litt. Dette med at folk danner seg et bilde av meg basert på det ordmaleriet de beskuer gjennom det lille nettleservinduet på dataskjermen sin. De som leser bloggpostene mine får følelsen av at denne Tjomlid er så forbasket gjennomført rasjonell. Alt for rasjonell. Eier han ingen glede i livet? Kan han ikke akseptere litt magi og undring, slik vi andre gjør?

Jeg forstår spørsmålet. Jeg er nok over snittet glad i rasjonaliteten. Det gjør meg litt sær. Kanskje litt Sheldon Coopersk. Jeg er rett og slett ganske mongo, på mange vis.

Kronikøren skriver:

Han er eit unikum. Eit oppkome av rasjonalitet. Gjennom bloggen sin held han domedag over alt som luktar av kvakksalveri, religiøst skrulleri, konspirasjonsteoriar og anna fjas. Han er slik ein presis korreks i kvardagen, alltid sakleg, knusktørr og likevel vittig. Tenkjer godt og skriv godt. Kjem meg alltid i forkjøpet og dundrar fakta i hovudet på meg før eg får sagt Snåsa.

Kronikken har ført med seg mange kommentarer i sosiale medier, ofte med innhold som dette:

Screenshot 2014 12 23 18 13 56

For rasjonell?

Så jeg har visst fått diagnosen «for rasjonell», ser det ut til. Haha, de skulle bare visst!

Det spørs om de ville ment jeg lider av for mye rasjonalitet de gangene jeg roterer Macbooken fem grader til venstre fordi jeg føler at WiFi-signalet blir litt bedre slik. Eller må vaske meg på nytt i dusjen fordi jeg kom ut av rytmen og glemte hvor jeg var i prosessen. Eller får akutt lungekreft fordi jeg leser om noen på nett som har det. Eller trykker på den knappen litt ekstra bestemt slik at det jeg ønsker skal skje, skjer litt fortere. Eller tenker at den urettferdigheten jeg opplevde i dag, den vil universet balansere ut gjennom litt ekstra medvind en gang i fremtiden.

Les resten av denne bloggposten »

Paranormalt Personlig Religion/overtro Skepsis

Dette er noe av det morsommere jeg har sett på Facebook i dag. Eller tragiske. Dagbladet postet denne artikkelen på sin Facebookside:

Screenshot 2014 09 11 12 06 40

Kommentarfeltet under er omtrent som forventet. Men så kommer Sissel og tar kaka:

Screenshot 2014 09 11 12 08 16

Screenshot 2014 09 11 12 10 59

«Jeg er ikke rasist, men … de fleste av dem er barbarer» er jo kostelig nok i seg selv. Men det blir enda bedre når man klikker seg inn på profilen til Sissel og ser hva hun har som forsidebilde:

10171247 10152315143527836 8515174152977811215 n

Ord blir fattige.

Humor Media Samfunn og verden

DagbladetEssay

I dag fyller jeg 40 år og det feirer jeg med å legge ut dette essayet som stod på trykk i Dagbladet i går, lørdag 2. august 2014. Her er også litt flere lenker enn i deres versjon som lå som en Pluss-sak på nett.


Som tenåring lå jeg i senga hver kveld med øynene hardt knepet igjen. Ikke for å sove, men fordi jeg ønsket å projisere min bevissthet inn til min engelsklærerinnes soverom og se henne naken. Åh, gud som min pubertale kropp ønsket å se henne naken. Jeg hadde lest om slike ut-av-kroppen-opplevelser i tidsskriftet «Det Beste», og jeg var dypt fascinert.

Til glede for min lærerinne kan jeg informere om at jeg aldri klarte å løsrives fra min kropp og fly over hustakene for å smugkikke på henne. Men jeg var oppslukt av tanken. Jeg ville så gjerne. Ikke bare fordi tenåringshormonene røsket i meg, men fordi jeg ville oppleve det mystiske. Det magiske.

En dag oppsøkte jeg det lokale biblioteket og plukket med meg boken «Dying to live» av Susan Blackmore. Jeg trodde den ville gi meg mer innsikt i dette overnaturlige fenomenet. Vise meg mer magi. Det skulle forandre livet mitt. Boken handlet nemlig ikke om de mystiske sidene ved nær døden-opplevelser. Den bygget ikke opp under et overnaturlig verdensbilde. Den handlet derimot om de fysiologiske mekanismer som gjør at dødende mennesker kan se et «lys i enden av en tunnel» og føle at de mister kontakt med sitt egen fysiske legeme. Susan forsøkte å gi meg skikkelige svar der «Det Beste» bare hadde fylt meg med nye spørsmål.

Jeg oppdaget at de naturlige forklaringene var mye mer spennende og tilfredsstillende enn de overnaturlige. Jeg var blitt en skeptiker.

Mange år senere begynte jeg å skrive blogg. Jeg pøste ut mine tanker og kritiske blikk på samfunn, seksualitet, media og politikk, og sakte men sikkert vokste leserskaren. De siste årene har mye av bloggingen handlet om overtro og alternativ behandling. Jeg har skrevet kritisk om homeopati, akupunktur, klarsynte, Snåsamannen, healere, kosttilskudd og ikke minst påstander fra antivaksine-miljøer. Med opp mot en halv million sidevisninger hver måned ble jeg en torn i øyet for den mest fanatiske delen av alternativ-bevegelsen. Jeg var blitt en trussel, og jeg skulle tas.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Skjermbilde 2013 09 16 kl 17 13 31

For en ukes tid siden kjørte Dagbladet denne saken. Deres primærkilde var den britiske avisen Daily Mail. Det gjør at jeg er nødt til å avgi et solid bloggdask til journalist Espen Sandli som her tråkket skikkelig i salaten. Dette var et så tragisk dårlig journalistisk arbeid at det var smertefullt å lese.

Først og fremst er det ille fordi Dagbladet helt ukritisk gjengir en sak fra Daily Mail, en avis som ikke akkurat er kjent for sin journalistiske integritet. Det er forståelig at det kan være fristende å kaste seg over en slik sak, fordi det gir mange lesertreff og vekker oppsikt, men vi må kunne forvente mer av pressen. Vi må kunne forvente at de også graver litt dypere i saken og forsøker å forstå hva det handler om. Vi må kunne forvente at de ikke går i de aller mest åpenbare vitenskapelige feller og dermed gir klimafornekterne, de som benekter at menneskeskapt global oppvarming er en realitet, uberettiget ammunisjon. Deres «vitenskapelige dokumentasjon» er allerede uredelig nok, om de ikke i tillegg skal få enda flere faktafeil å forsøple debattene med.

Originalartikkelen i Daily Mail vakte også oppsikt internasjonalt, og flere aviser og nettmagasiner kom fort på banen og korrigerte faktafeilene. Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i klimavitenskapen her, men det viktige å huske er forskjellen på langsiktige trender og kortsiktige endringer. Det illustreres best av den kjente animerte grafen fra skepticalscience.com:

ArcticEscalator2012

Hver gang noen kan peke til en kortvarig periode hvor utbredelsen av is har vokst, eller temperaturøkningen har stagnert, så kommer klimafornekterne på banen og forteller oss at klimaproblemene bare er tull og at alt er i skjønneste orden. Bare se, temperaturene synker jo og isen vokser! Men slike kortvarige sykluser er som forventet. Det vi må se på er den langsiktige trend, og den viser tydelig at utbredelsen av is i Arktis minsker over tid. I tillegg er isens utbredelse i areal (2 dimensjoner) villedende, ettersom det er det totale volumet, altså isens utbredelse og tykkelse (3 dimensjoner), som er mest interessant.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 27 kl 15 35 10

Healer Johannes Henriksen kritiserer i dag professor Kristian Gundersens kritikk av healing i en kronikk i Dagbladet. Han skriver:

Gundersens vitenskapelige grunnlag består av metastudien «The Efficacy of Distant Healing» (Astin m.fl. 2000). Den tar for seg 23 undersøkelser som omfatter 2774 pasienter. Metastudien inkluderer bare studier som oppfyller følgende tre kriterier: Randomisering av pasientene, placebo-kontroller (eller i det minste blinding av pasientene) samt publisering i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering. Gundersen kommenterer metastudien slik:

«OVERSIKTEN VISER at 57 prosent av undersøkelsene resulterte i en signifikant positiv effekt av healingen. Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker, og dessverre er den vitenskapelige evidensen for healing svekket i en seinere oppdatering. Blant annet viste det seg at det var ‘pyntet’ på dataene i en av de positive studiene.» (Gundersen s. 168)

Professoren er veldig kortfattet i sin vurdering, han sier bare: «Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker …» Nei, men dette er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å kritisere Snåsamannen og healing så massivt som han har gjort gjennom de siste fire åra.

Regner vi litt på tallene, får vi at 57 prosent av 23 studier gir 13 studier. Trekker vi fra studiene som var «pyntet» på, står vi igjen med 12 studier. Vi har altså at 12 av 23 studier som viser signifikant positiv effekt av healing. Dette gir ikke Gundersen vitenskapelig grunnlag for hans kritikk av praksisen.

Det er vel og bra, men vitenskapen er en prosess. Å ta en 13 år gammel metaanalyse og konkludere ut fra den, uten å se om det har dukket opp mer forskning i senere år, blir misvisende. Som Gundersen selv skriver, men som Henriksen ser ut til å overse, oppdaterte en av studiens medforfattere, Edzard Ernst, metaanalysen i 2003 med nye studier.

Den opprinnelige analysen fra 2000 konkluderte slik:

The methodologic limitations of several studies make it difficult to draw definitive conclusions about the efficacy of distant healing. However, given that approximately 57% of trials showed a positive treatment effect, the evidence thus far merits further study.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 03 10 kl 11 20 59

Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.

Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.

Likevel er ikke alle fornøyde med dette:

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Han nevner 20 studier, men trekker frem spesielt to, og disse to er svært godt kjent og brukes alltid av folk som frykter aspartam:

Millstone viser til flere studier som stiller spørsmål om hvor trygt aspartam egentlig er og som understreker behovet for mer forskning på søtstoffet.

Et EU-finansiert prosjekt publisert i 2010 fant at gravide kvinner som drakk kunstig søtet brus har større risiko for å føde for tidlig.

Millstone trekker også fram en uavhengig studie fra Italia, hvor rotter utviklet flere typer kreft etter å ha blitt gitt doser med aspartam som ikke skiller seg veldig fra gjeldende retningslinjer for daglig inntak hos mennesker.

Professoren fremstiller det som om EFSA nesten på ren automatikk har forkastet studier som viser negativ helseeffekt, men har han egentlig rett i det? Nei, selvsagt har han ikke det. Tvert i mot har EFSA redegjort grundig for hvorfor de har «forkastet» de to nevnte studiene.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 03 07 kl 11 46 25

Hvorfor trenger vi se slike reportasjer i 2013? Når sluttet folk å gå på skolen? Hvor ble det av grunnleggende kunnskap om hvordan verden fungerer?

Saken her er at familien Tøftum/Langbo-Lien kjøpte en kake i januar 2011. Den ble glemt bort bak en mikrobølgeovn, og da de fant den igjen to år senere var kaken «god som ny» – hvertfall på overflaten:

– Bortsett fra at eggekremen har fått en litt pussig farge, ser kaka like fin ut – når man trykker på den med fingeren, eser den ut igjen akkurat som den skal. Jeg er overbevist om at den fremdeles er spiselig, sier Camilla Langbo-Lien (47) til Dagbladet.

Dette gjør Camilla bekymret:

– Man kan spørre seg hvor mye annen mat som er behandlet slik. Hva er det egentlig vi putter i oss? sier 47-åringen – som nå utelukkende baker kakene sine selv. Kjøpekaker er hun ferdig med.

[…]

…hun er overbevist om at den unormalt lange holdbarheten skyldes kjemiske tilsetningsstoffer.

Dette avviser kakens produsent, United Bakeries:

Bakeriets driftssjef Jens Østergaard finner det sannsynlig at kakas lange holdbarhet kan forklares med at produksjonen er underlagt strenge hygienekrav, bl.a. med luftfiltrering og frysing – som minimerer sjansen for at mikroorganismer får utvikle seg.

– Det er ikke usannsynlig at produktet på grunn av produksjonsmetoden, ikke tilsettingsstoffer, kan opprettholde et tilsynelatende fint utseende, sier United Bakeries Norways driftssjef Jens Østergaard til Hadeland.

– Når alt er håndtert på riktig måte før pakking av produktet, og hvis kvaliteten på plastemballasjen er som den skal, er det små sjanser for seinere forurensning, understreker han.

Så hva er det som skjer her? Hvordan kan kaken holde så lenge? Vel, her tror jeg kanskje det er litt motstridende faktorer som spiller inn, og både Camilla og kakeprodusenten kan ha litt rett. United Bakeries viser til streng hygiene, mens Camilla sier at plastemballasjen åpenbart slipper inn luft. Og der ligger kanskje nøkkelen til den lange holdbarheten.

Vi har sett dette i tidligere saker, da spesielt med McDonalds-hamburgeren som hovedperson. Ingvild Tinglum har blogget en glitrende debunking av historiene om «de evigvarende hamburgerne» som du kan lese her.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Skjermbilde 2013 01 21 kl 14 11 48

Denne saken deles hyppig i sosiale medier i dag, og folk reagerer med en blanding av humor og avsky. Professor George Church vil altså, i følge denne Dagbladet-artikkelen, forsøke å få en kvinne til å føde en neandertalerbaby – hvis han bare kan finne en slik kvinne.

En klassisk sak om «The Mad Scientist», med en vinkling og karikatur av den vitenskapelige prosess som tabloidene elsker. Det høres jo unektelig ganske drøyt ut. Ekkelt, vil mange si. Galskap, kanskje. Men stemmer egentlig tittelen Dagbladet har satt på saken sin?

Nja. Saken er hentet fra The Telegraph, som igjen baserer seg på et intervju fra Der Spiegel. Men interessant nok så lenker hverken Dagbladet.no eller The Telegraph til originalkilden. Kanskje fordi det ville ta brodden av vinklingen deres om folk fikk lese hva «den gale professoren» egentlig sier og mener. Et lite Google-søk klargjør derfor saken litt, fordi intervjuet med professor Church ligger på nett oversatt til engelsk.

Og hva sier egentlig Church om dette? Jo:

SPIEGEL: Mr. Church, you predict that it will soon be possible to clone Neanderthals. What do you mean by «soon»? Will you witness the birth of a Neanderthal baby in your lifetime?

Church: That depends on a hell of a lot of things, but I think so. The reason I would consider it a possibility is that a bunch of technologies are developing faster than ever before. In particular, reading and writing DNA is now about a million times faster than seven or eight years ago. Another technology that the de-extinction of a Neanderthal would require is human cloning. We can clone all kinds of mammals, so it’s very likely that we could clone a human. Why shouldn’t we be able to do so?

[…]

SPIEGEL: Setting aside all ethical doubts, do you believe it is technically possible to reproduce the Neanderthal?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 10 06 kl 10 53 12

Tolv år gamle Caroline Buer har blitt rammet av den nevrologiske lidelsen facialisparese, eller ansiktslammelse på godt norsk. Ansiktslammelsen kom rundt to uker etter at Caroline fikk HPV-vaksine, og nå frykter moren at det er en sammeheng:

Buer forteller at Caroline var usikker på om hun ville ta vaksinen, og at hun derfor skrev i datterens meldingsbok at 12-åringen skulle få slippe, dersom hun angret seg på skolen.

– Jeg begynte å gråte, og ville ikke ta den. Men helsesøster sa hun ville holde meg i hånda, og da tok jeg den likevel. Etterpå var jeg stolt for at jeg hadde greid det, men nå angrer jeg, sier Caroline til Dagbladet.

Nå har hun mistet førligheten i høyre del av ansiktet, opplever hukommelsestap – og er ifølge moren usedvanlig trøtt og sliten.

Dette er det mektigste og vanligste argumentet mot vaksiner. Enkelthistorier om folk som har blitt rammet av en eller annen sykdom eller skade innen en viss tid etter å ha fått en vaksine. Denne kausalitetsfellen ser vi gang på gang. Men faktum er at Caroline fikk facialisparese bare to uker etter å ha fått HPV-vaksinen. Må ikke da vaksinen sannsynligvis være årsaken til lidelsen hennes?

Det kan vi ikke si noe sikkert om. Vaksinen kan ha utløst ansiktslammelsen, men den kan også ha oppstått tilfeldig. Likevel er det noe i hjernen vår som skriker at det må være en sammenheng. Vi klarer nesten ikke å se forbi denne tidsmessige nærhet mellom to hendelser, og konstruerer derfor en årsakssammenheng for å gi orden i universet slik at hjernen kan slappe av og tro at den forstår hvordan ting henger sammen. Det føles best, men er som regel en illusjon.

La oss se litt på tallene. I Norge dukker det opp ca 15-30 nye tilfeller med ansiktslammelser per 100 000 mennesker per år. Det betyr at i løpet av livet vil så mange som 1 av 60-70 mennesker få tilstanden. Lammelsen kan oppstå som konsekvens av en skade på hjernen eller nerver, gjerne på grunn av hjerneslag eller svulst, men ofte oppstår også lammelsen uten at det kan knyttes til noen annen sykdom eller skade. Som regel skyldes det da en virusinfeksjon av herpes simplex type 1 eller herpes zoster virus.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Vitenskap

Dagbladet slår i dag til med ukens mest spekulative overskrift:

Skjermbilde 2012 09 30 kl 13 38 27

Hva tenker du når du leser dette? Min første innskytelse er at Henning Hauger hadde et skadet ben og at møtet med denne tyske «mirakeldoktoren» helbredet ham.

I starten av artikkelen kan vi også følgende:

Men oppholdet i Tyskland ble ikke helt som han drømte om. Smerter i lysk og mage satte ham på sidelinja, og nå er Hauger lånt ut til Lillestrøm.

– Jeg er helt skadefri, sier han utenfor garderoben på Åråsen etter 0-0 mot Viking i går.

Hauger var ute av stand til å spille fotball, men er nå helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Vi må vel anta at denne tyske «mirakeldoktoren» altså helbredet Hauger med sine kontroversielle metoder? Det høres slik ut, ikke sant? Hauger beskriver seansen slik:

– Han satt og kjente på meg. Det var av litt spesiell karakter. Han lukket øynene sine og lagde show. Jeg vet ikke helt hva han drev med. Men han levde seg tydeligvis inn i musklene.

Mystisk og fascinerende. Hva er det denne mirakeldoktoren gjør som ikke moderne legevitenskap vet om? Ikke så mye åpenbart, for halvveis ned i teksten får vi høre hvordan det egentlig gikk:

– Det var litt spesielt. Men jeg vil ikke si at han var en mirakelmann. Jeg ble sendt videre til en annen lege som opererte meg. Men problemene dukket opp igjen. Så ble jeg sendt til en ny lege. Og etterpå har det gått greit.

Vent litt, hva? Historien som starter så lovende om denne tyske mirakeldoktoren som har helbredet et lass kjente fotballspillere og som denne norske spilleren også oppsøkte viser seg å være en historie om at god, gammeldags legevitenskap gjorde ham frisk?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2012 08 21 kl 17 27 51

Jeg ser flere skeptikere uttrykke sin harme over at politiet bruker av sine dyrebare ressurser til å følge opp tips fra såkalte klarsynte i jakten etter den forsvunnede Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det er lett å forstå at folk blir oppgitt, fordi klarsynthet er en egenskap som ikke eksisterer, og mennesker som hevder de er klarsynte er enten bevisste bedragere eller ofre for selvbedrag.

Likevel klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at politiet bruker tid på dette. Jeg har riktignok kritisert synske som kommer med tips om Sigrid-saken og andre saker i de to siste episodene av Saltklypa (#61 og #62), men her er det først og fremst de synske selv jeg kritiserer. Disse menneskene som så til de grader mangler helt grunnleggende selvinnsikt og selvkritikk at de lar sine hallusinasjoner ramme andre uskyldige mennesker i en ekstremt sårbar posisjon.

At politiet derimot følger opp tips som er konkrete nok, selv om de kommer fra «synske», synes jeg ikke er så kritikkverdig, fordi politiet ikke kan vurdere om påstanden om klarsynthet er en reell bakgrunn for tipset. La meg gi et par eksempler på problemstillingen politiet møter når de mottar slike tips.

Klarsynthet – selvbedrag eller dekkoperasjon?

En person med kjennskap til saken som ønsker å gi et tips, men som ikke ønsker å bli knyttet til saken utover dette, kan muligens finne på å bruke «klarsynthet» som en dekkhistorie. Da er nok risikoen mindre for at politiet vil stille spørsmål med hvor informasjonen kommer fra og hvordan vedkommende kunne vite om dette i etterkant. Ergo bør politiet ta i mot slike tips, og følge dem opp om de virker konkrete nok, selv om «klarsynthet» oppgis som årsak.

En annen grunn til at politiet bør følge opp slike tips er at såkalte klarsynte som regel bruker ulike teknikker for å «lese» andre mennesker, blant annet cold reading. Gjennom cold reading kan de plukke opp informasjon fra det en person selv formidler til den klarsynte, og så levere dette tilbake som om det er informasjon de selv har «sett». Det er overraskende lett å lure folk på denne måten, og alle såkalte klarsynte, såvel som skeptikere som etterligner klarsynte, eksempelvis Derren Brown, benytter seg av dette psykologiske trikset.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Denne annonsen stod på trykk i Dagbladet, 30. juni 2012:

Veien bibelskole

Og jeg bare: WTF?

En kikk på deres websider gjorde meg ikke mindre whatthefuckerisk i sinnelaget. Fra websiden «Hvorfor gå på veien?» finner man dette:

Så hva skiller Veien bibelskole seg fra andre?

Det er få andre bibelskoler som fokuserer så mye på tilbedelse og Guds nærvær som Veien.

Det er ingen andre bibelskoler i Norge som har slik erfaring med det overnaturlige kristenliv som Veien bibelskole.

Det er ingen andre bibelskoler som har trent så mange til å helbrede syke, profetere og fungere i nådegaver ute på gatene som Veien bibelskole.

Vi er den skolen i Norge som har mest erfaring til å trene og utruste mennesker til å fungere i det overnaturlige livet som kristen. Nå er det kommet flere skoler som gjør mye det samme som oss, men ingen av dem har så mange års erfaring som Veien.

Så flott. Hvis de helbreder folk hver eneste dag så ville de sikkert sette pris på 1 million dollar til skolebudsjettet sitt. Jeg vil anbefale rektor på skolen om å sende inn en søknad til James Randi Educational Foundation. Hvis skolen snakker sant burde en slik test være verdens enkleste sak å passere, og vil de ikke ha pengene selv kan de nok tenke seg en god sak eller to som ville være takknemlige for en million dollar i støtte.

Det er ulovlig å markedsføre alternativ behandling med påstander om helseeffekt, men er det virkelig lov å markedsføre en skole med tilsvarende påstander? Dette er en privat bibelskole som markedsfører sine kommersielle interesser med påstander som en healer ikke vil ha lov å markedsføre seg med. Burde det være lov? De bruker markedsføringspåstander som åpenbart ikke er sanne og som bryter med all kjent vitenskap og medisin. Skal Norge virkelig gi studielån til elever som går på slik tulleutdanning? Skal virkelig staten bruke penger på å gi økonomisk støtte til slikt vås? Det gjør meg deprimert.

Fra en av de mange vitnesbyrdene finner vi sånt som dette:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 07 16 kl 15 14 51

Dette likte jeg. I en featureartikkel om Odd Børretzen i Dagbladet Magasinet spør journalisten:

– Bør ikke du si som i ukebladartiklene at det er viktig å kjempe, nekte å gi seg. Du har jo overlevd kreft, mann!

Og Børretzen svarer:

-At helbredelse skal være en viljesak, er jeg meget skeptisk til. Jeg hadde ingen vilje. Jeg gikk med på operasjoner, men jeg hadde egentlig overgitt meg fullstendig, jeg. Jeg tenkte faktisk at nå håper jeg at jeg ikke våkner. Men det gjorde jeg.

Jepp. Sjarlataner som prøver å legge ansvaret for at folk blir friske fra alvorlige sykdommer på deres egen innstilling og «vilje» til å leve, såkalt «positiv tenking», påfører mye unødvendig lidelse og skyldfølelse. For hvis man ikke blir frisk da, så er det vel ens egen feil? At man ikke ville det nok? At man ikke tenkte de rette tankene? At man ikke hadde riktig innstilling?

Nei. Hvis du blir frisk fra kreft er det fordi moderne medisin virker og fordi dyktig helsepersonell gjør det de kan for å gjøre deg frisk, ikke fordi du selv bestemmer deg for å bli det. Det er ikke den sykes egen skyld om han eller hun ikke blir frisk, og den ekstra belastningen skal vi spare dem for. Selvsagt kan en positiv innstilling heve livskvaliteten og kanskje også gjøre samspillet med helsepersonellet bedre slik at du får bedre behandling, men det påvirker ikke kreften i seg selv.

Folk som fokuserer mer på personlig innstilling enn nødvendigheten av dokumentert effektiv medisin er farlige mennesker, og det er godt å se Børretzen banke inn realismen så hardt som han gjør her.

Noen ganger er det faktisk all right at syke mennesker sier det som det er, selv om det hverken er poetisk eller vakkert, og selv om det frarøver oss illusjonen av at vi alltid kan styre livet og fremtiden gjennom egen tanke og vilje.

In the morning…

Media Skepsis

Jeg har nettopp lest gjennom Anders Behring Breiviks forklaringer fra dagens utspørring i rettssalen. Referatene i nettavisene har utelatt alle de grusomme detaljer fra de enkelte drapene, noe som kanskje er riktig ovenfor de som er direkte berørt, men har man en noenlunde velutviklet fantasi og empati er det nok lite der som kunne sjokkere i særlig grad.

Slik opplever hvertfall jeg det, fordi jeg føler jeg allerede har vært på Utøya. Det er hvertfall slik hodet mitt fungerer. I dagene etter 22. juli var jeg på Utøya om og om igjen, inni hodet mitt, i en slags virtual reality. Jeg forestilte meg gang på gang hvordan det måtte ha vært å være en av de livredde menneskene som gjemte seg og flyktet fra Breivik, og levde meg inn i situasjonen så godt jeg kunne, eller så godt jeg ikke kunne la være. Det gjør jeg automatisk når jeg hører om en tragedie, enten det er en bilulykke eller jeg tenker på hendelser som 9/11. Når jeg lukker øynene går jeg rett inn i scenen, og opplever det som skjedde i en slags førstepersonsperspektiv.

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det. Kanskje det skyldes en morbid nysgjerrighet? Kanskje det er en forsvarsmekanisme? En desperat trang etter å forstå? Kanskje det handler om empati og behovet for å sette seg inn i hvordan andre har opplevd eller opplever en situasjon? Jeg vet ikke hvorfor, men jeg gjør det, og det kan være veldig ubehagelig. Kanskje det er noe av de samme mekanismene såkalte «synske» har, bare at de ikke klarer å være kritiske til seg selv og dermed faktisk tror at det de ser er virkelighet, en form for «remote viewing». Det er selvsagt bare fantasi, og det kan aldri måle seg med virkelighetens redselsfulle opplevelser, men det oppleves likevel både sterkt og vondt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig

Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 24 26

Mens VG velger å heller skrive:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 25 05

VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.

Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 28 17

Grunnet adjuvansen tilsatt i Pandemrix visste man allerede før vaksineringen startet at bivirkningene ville være noe høyere enn med andre vaksiner, nettopp relatert til ømhet, hevelse og rødhet rundt stikkstedet. Men utover det viste de kliniske studiene, og overvåking av de første tusener som ble vaksiner, at mønsteret av bivirkninger var omtrent som med andre influensavaksiner.

Det ser vi også nå i dag, et par år etterpå – med ett unntak: narkolepsi. Narkolepsi er det interessante her. Det er den alvorlig og tidligere ukjente bivirkningen man skulle håpe aldri hadde dukket opp, men som dessverre viste seg å være en realitet. De andre 5477 bivirkningene har vært som forventet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Da elefantbabyen Lola ble født i Hellabrunn dyrehage i München for tre måneder siden, var det stor glede hos de ansatte og publikum. Det lille sjarmtrollet var et populært skue:

Men Lola ble dessverre fort syk med lungebetennelse og magebetennelse, og etter å ha blitt undersøkt av en rekke spesialister ble konstatert en hjertefeil. Lola måtte opereres snarest for å ha mulighet til å overleve. Den unike operasjonen ble gjennomført for noen dager siden, men dessverre døde Lola på operasjonsbordet av en massiv blodpropp i lungene den 21. januar.

Dagbladet forteller videre:

Etter at Lola ble konstatert død ble hun brakt tilbake igjen til flokken i dyrehagen. Her ble hun møtt av de andre elefantene som sørget åpenlyst.

Bildet av seansen ble tatt av dyrehagen, og viser at en elefant i flokken tar farvel med babyen ved å klappe den døde kroppen.

Dette bildet, av den sørgende elefantflokken, går nå verden rundt og er blitt et symbol på elefantenes samhold og empati.

Forskning viser at elefanten er et dyr som ofte knytter seg til andre dyr i flokken. Det skal heller ikke være uvanlig at elefanter holder vakt over sine døde unger i flere dager, gjerne stående over ungen med slapp snabel og bøyd hode.

Her er en video fra den rørende seansen:

Men er dette virkelig elefantenes måte å vise sorg og å ta farvel på? Jeg er skeptisk. I fjor blogget jeg om den kinesiske brunbjørnen som rømte fra buret sitt og klemte sin unge til døde for å redde det fra et liv i fangenskap og tortur. Og som i den historien mener jeg også her at vi antropomorfiserer dyrene det gjelder. Vi tillegger dem menneskelige egenskaper de ikke har, og tolker oppførselen inn i en menneskelig, psykologisk kontekst.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I fredagsbilaget til Dagbladet i dag er det en artikkel om Twitter, og Trine Grung er en av flere personer som intervjues. I artikkelen finner vi blant annet dette:

I et halvt år la «Helse-Hilde», eller Hilde Larsen, ut innlegg på bloggen til Grung. Det dreide seg om hvordan hun prøvde ut alternative metoder for å kurere leddgikten hun lider av. Hver mandag kom noe nytt, antall lesere gikk rett i taket hver gang.

– Jeg oppdaget henne gjennom venner, hun holdt på å dø, var medisinert i hue og ræva. Så bestemte hun seg for å kutte alle medisiner, rense kroppen, hun er nok litt for spaca for hvermannsen.

Det var spesielt to bloggere som kommenterte innleggene. En gang brukte den ene sju timer på en søndag for å dra et innlegg fra hverandre.

– Det gikk så langt at jeg gikk til politiet med en som jeg følte forfulgte meg. Han twitra meg 100 ganger om dagen, blogga om at bloggen min var forferdelig.

Seks måneder med «Helse-Hilde» seinere ble det slutt.

– Jeg hadde aldri trodd at den type makt fantes, jeg ble regelrett tatt på senga.

Hun vrir litt på seg.

– Det var tøft i perioder, men I don’t give a fuck, it worked for her. Det hele var verre enn en annen sak du har prøvd å få meg til å uttale meg om.

Og den saken er da hun blogget noe drit om Elin Tvedt og mistet sin programlederjobb i TV Norge som konsekvens.

Det er vanskelig å vite hva man skal si til sånt, fordi det er ille på så mange nivåer at man blir litt hjerneblåst.

Trine Grung kommenterte mitt engasjement også i NRK-programmet Trygdekontoret, noe jeg har blogget om før. Hun synes åpenbart det er hårreisende at noen kan bry seg om sannheten. At noen kan bruke flere timer, på en søndag til og med, for å forsøke å rette opp i potensielt farlig og svært villedende helseinformasjon publisert på en blogg med mange lesere – deriblant alvorlig syke mennesker som, merkelig nok, ser på henne som en autoritet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Personlig Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2011 10 30 kl 23 27 16

Dagbladet presterte i dag å publisere en artikkel fra Klikk.no om spedbarnskolikk. Artikkelen starter greit med en forklaring på hva kolikk er, men på slutten skeier den fullstendig ut med noen avsnitt om alternativ behandling mot kolikk som er så lavmåls at journalist Katrine Andreassen burde skamme seg fra Dagbladets redaksjon og helt over til NAV sin skranke.

Hun skriver:

Kolikk kan også behandles med blant annet kiropraktikk, homeopati, akupunktur og osteopati. Her er tre behandlere som tilbyr slik behandling:

Nei, Katrine. Kolikk kan ikke behandles med disse tre metodene. Og det å markedsføre ineffektiv behandling og navngitte utøvere er ikke forsvarlig. Homeopaten siteres til og med på følgende påstand:

En undersøkelse gjort ved Ullevål sykehus viste imidlertid at 80 prosent av barna ble bedre eller helt bra av homeopati, sier hun.

Det er ikke lov å markedsføre alternativ behandling med påstander om effekt eller å vise til forskning som kan gi inntrykk av effekt. Denne artikkelen er i praksis tekstreklame hvor Dagbladet bryter lovverket, slik jeg ser det. Det er også kritikkverdig at journalisten gjengir denne påstand om positiv studie helt uten å sjekke kilden eller få en fagpersons vurdering av denne.

Uten selv å ha sett Ullevål-studien kan jeg med 99,9% sikkerhet si at denne studien neppe hadde kontrollgruppe, randomisering eller blinding. Hvis den hadde det, og ellers var godt utført, så ville det være mildt sagt oppsiktsvekkende resultater. Studien er heller ikke publisert noe sted, og dermed blir påstanden helt meningsløs å sette på trykk.

Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 sier blant annet:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Journalisten har åpenbart ikke tatt seg bryet til å sjekke påstandene til de alternative behandlerne med en eneste fagperson.

FriTanke.no skrev tidligere i år om medienes formidling av uvitenskapelige påstander og alternativ behandling, og leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte da:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

De siste dagene har det vært mye skriverier om telesex-tjenesten Koseprat.no og påstander om at de har simulert pedo- og dyresex med innringende kunder. I dag har Dagbladet.no kjørt en sak om en mann som innrømmer å ha fantasert om en 14 år gammel jente sammen med kvinnene på telesex-tjenesten, og kaller dette «pedosex», noe nettredaksjonen sannsynligvis får kollektiv orgasme av.

Tjenestens eier, Jennie Røyert, vil prate med Kripos om saken, og det er her det begynner å skurre for meg. For hva er egentlig ulovlig med dette? Jeg kan ikke se noe paragraf i straffeloven som tilsier at to voksne mennesker ikke har lov å fantasere sammen om sex med dyr eller barn, eller for den saks skyld å fantasere sammen om å kastrere sine bestemødre med gaffel mens de masturberer i hjernene til tvangsaborterte fostre marinert i blodet til små slavebarn fra Filippinene.

Det er mye motbydelig vi kan fantasere om. Det er mange ulovlige handlinger vi kan tenne på og prate med andre om, og de fleste har nok sine mørke fantasier. Fantasier som de kun ønsker å beholde som fantasier, alene – eller delt med en annen part. Og dette er vår fulle rett. Hvertfall delvis. En del tanker er allerede kriminalisert hvis de materialiseres indirekte, for eksempel å tenne på voksne mennesker som ser unge ut på bilder eller film. Men når mistet vi ytringsfriheten til å snakke sammen om det vi måtte ønske så lenge det ikke innebærer noen tydelig og umiddelbar fare for et annet individ?

Koseprat.no, eller eierselskapet Abacom, høres ut som et drittselskap etter mine vurderinger. De driver en kynisk utnyttelse av mennesker, og jeg har selv sett en del representanter fra dette selskapet på Facebook, og sett hvordan de lyver og manipulerer sine åpenbart faste kunder. Det er et trist skue. At de kan ha gjort noe straffbart i måten de driver selskapet på, ser jeg ikke bort fra. Men at selve innholdet i telefonsamtalene skal være i strid med lovverket har jeg vanskelig for å se, og jeg fatter derfor ikke hvorfor det vinkles som om Kripos sin barnepornoavdeling trenger å blandes inn i denne saken.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En liten minnebloggpost fra «Demonstrasjon for stripping, mot forbud» som Hege Grostad og jeg arrangerte i kveld. Her er mine YouTube-videoer fra happeningen:

NRK har lagt ut en sak: Kledde av seg for strippesaken

Skjermbilde 2011 06 18 kl 00 17 33

I kveld er det toppsak på forsiden av Dagbladet.no: Strippet mot Ottar

Skjermbilde 2011 06 18 kl 00 15 23

Jeg har laget et åpent galleri med over 100 bilder fra demonstrasjonen som du finner på Facebook.

Skjermbilde 2011 06 18 kl 00 19 06

Blogger Kristian Tonning Riise har også skrevet en liten rapport fra demonstrasjonen.

Husk at du kan signer underskriftskampanjen: Ja til strippeklubber. Nei til forbud.

Kunst Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

For kort tid siden klarte de fleste medier å fremstille konklusjonen til en WHO-rapport om mobilstråling fullstendig feil. Jeg blogget om saken og skrev:

Som vanlig i formidling av denne type nyheter finner vi at saken nyanseres når man leser lenger ned i teksten. For WHO sin rapport sier ikke at mobiltelefoner kan føre til kreft. Den sier derimot at man ikke kan utelukke at mobilstråling kan være kreftfremkallende. En ganske liten forskjell i ord, men enorm i betydning.

Nå har de gjort det igjen, bare motsatt vei.

Dagbladet:

Skjermbilde 2011 06 08 kl 18 45 05

NRK:

Skjermbilde 2011 06 08 kl 18 45 34

VG:

Skjermbilde 2011 06 08 kl 18 43 19

Nei, nei, og nei. Undersøkelsene som Post- og teletilsynet og Statens strålevern har gjort viser ikke at «trådløs stråling» er ufarlig. Den viser bare at i nivåene vi eksponeres for indirekte er så lave at de ikke utgjør noen fare for mennesker, selv om strålingen i seg selv skulle vise seg å være farlig.

Det blir litt som å si at løver er ufarlige fordi vi møter neppe en løve når vi rusler gatelangs i Oslo. Eller at AIDS er ufarlig fordi risikoen for å smittes av HIV er så liten for folk flest.

Hvorfor må media alltid klare å feilrepresentere disse sakene?


Se for øvrig dagens Hjernedvask

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap