Stikkord: <span>Daniel Kahneman</span>

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Skepsis Vitenskap