Stikkord: dating

Du merker at desserten du spiste sitter litt dårlig i magen. For søt, tenker du. Du tåler ikke så søt mat lenger. Det er så idiotisk, for fristelsen blir alltid for stor, kvalmen tar overhånd, og så ødelegges det fine minnet av et ellers deilig måltid. Perfekt stekt biff. En kraftig brandysaus. Perfekt dampede brokkolikvaster, og myke, men faste, poteter. Akkurat slik du liker det. Akkurat det du ønsket deg.

Men nå er du kvalm. Du kjenner tarmene rotere og ansiktet kjennes kaldt. En svettedråpe kiler deg rett under hårfestet i pannen, og du strekker ut en hånd for å finne støtte i stolryggen ved din side. Du er kvalm. Skikkelig kvalm. Du mistenker at det er desserten, men det kan også skyldes synet av din døde kjæreste som ligger i sengen.

Du stirrer på henne som om hun er en fremmed. På sett og vis er hun det, for det er ikke henne lenger. Det er ikke kjæresten din. Det er hennes kropp, men det føles som noen andre. Men der ligger hun. Eks-kjæresten din. Hun er din eks nå, for du kan ikke ha en død kjæreste. Men hun føles ikke som noen eks. Ikke ennå. Det er bare minutter siden sist du kysset henne, og da var hun så veldig levende. Så veldig varm. Så veldig, veldig i live. Leppene glødet og øynene ropte etter deg. For bare noen minutter siden. Seks, kanskje.

Men nå ligger hun altså der. Ikke kåt og klar, slik du hadde sett for deg, men død og uklar. Slørete. Kanskje det bare er synet ditt, for du føler deg ikke helt vel. Planen var at du nå skulle ligge der med henne. Ved henne. Kanskje på henne. I sengen dere har delt i flere måneder. Sengen du skiftet sengetøyet på tidligere i kveld mens hun pyntet seg til restaurantbesøket.

Det skulle være bare dere to i kveld. God mat, god drikke, og etterpå skulle sengen være tempelet dere fullbyrdet jubiléet i. Derfor ville du ha rent sengetøy. Rent og hvitt. Men se på det nå. Se på sengetøyet nå! Så bortkastet. Du kunne spart deg bryet, tenker du.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Kunst

I høyre marg på Facebook dukket det i dag opp en annonse for datingnettstedet Match.com:

Skjermbilde 2013 01 06 kl 19 05 18

Jeg hevet øyenbrynene da jeg så annonsen, fordi jenta på bildet vitterlig måtte være Emilie Nereng, aka Voe? Det undret meg at hun ble brukt på den måten i markedsføringen av Match.com.

Jeg tvitret om dette, men oppdaget like etterpå at Voe selv hadde blogget om denne saken i dag:

Skjermbilde 2013 01 06 kl 19 07 09

Det er forståelig at Voe blir irritert over dette, og hun påpeker at Facebook i sine betingelser eksplisitt sier at om de lar en annonsør bruke innhold fra en brukers profil, så må bruker selv gi tillatelse til dette. Dette på tross av at Facebook selv krever de ubegrensede, verdensomspennende rettighetene til alt materiale du selv laster opp på Facebook. En annonsør har altså ikke lov til å ta et bilde og bruke i sin annonse uten tillatelse.

I dette tilfellet aner det meg altså at det ikke er Facebook som er den skyldige, men derimot Match.com selv. Det kan se ut som om de har brukt et bilde av en attraktiv norsk jente i sin markedsføring, uten å spørre henne om lov, og uten å betale henne for rettighetene til bildet.

Ille.

Men det som gjør saken ekstra absurd er at Emilie Nereng i følge henne selv bare er 14 år på bildet som er brukt! Og hva sier Match.com i sine egne betingelser? Jo:

Skjermbilde 2013 01 06 kl 19 02 32

Man må altså være fylt 18 år for å bruke datingnettstedet, men de reklamerer for det ved å bruke et bilde av en fjorten år gammel jente. Det er ganske betenkelig. Ikke bare fordi det er i konflikt med brukermassen de selv henvender seg mot, men også fordi det er ekstra kritikkverdig å misbruke bilder kommersielt av en person som ikke ennå engang er myndig.

Pinlig, Match.com!

Blogger IT/Internett

ODFJeg møtte henne på nettdatingsiden Sukker. Hun var noen år eldre enn meg. En nydelig kvinne, opprinnelig fra Russland, men hadde bodd i Norge i over ti år. Ikke en av de typiske russerdamene som infiltrerer nettdatingsider for å finne seg en norsk mann og et bedre liv. Nei, hun her var godt etablert i landet sammen med sin sønn som hun hadde fått med en norsk mann som sikkert falt offer for tidligere nevnte taktikk. Men nå bodde hun her i landet, hadde jobb og leilighet, og søkte rett og slett en kjæreste som de fleste av oss andre på Sukker.

Vi fikk merkelig nok god kontakt på tross av at vi egentlig kom fra ganske ulike verdener. Sendte meldinger og epost til hverandre en liten stund, og hun sendte meg etterhvert også noen bilder. Smådristige bilder av seg selv i bikini, utfordrende poserende i eksotiske omgivelser. Modellpen og deilig. Vi begynte etterhvert å chatte og camme på Skype, og ting utartet seg til å bli stadig dristigere. Sene samtaler hvor hun satt i sin silkenattkjole som overlot lite til min allerede overutviklede og lett desperate fantasi, gjerne toppet med noen korte glimt av sine skjulte skatter bare for å sementere min interesse for henne.

På den tiden bodde jeg fortsatt på sørvestlandet, men jeg reiste ganske hyppig til Oslo for å treffe venner, gå på date, eller rett og slett bare møte spennende mennesker jeg hadde blitt kjent med over internett som en del av mitt «du må komme deg ut og treffe folk for å lære deg å fungere i verden»-prosjekt. Så jeg avtalte å møte denne flotte russiske kvinnen på en av mine Osloturer senhøstes 2009.

Hun var like nydelig som jeg hadde forestilt meg, og vi gikk inn på en kafé for å ta en kopp kaffe. Praten gikk lett, men etter en liten stund sa hun at hun egentlig måtte et ærend på IKEA for å kjøpe noe greier til leiligheten som hun drev og pusset opp for tiden. Kanskje jeg hadde lyst å være med, så kunne vi fortsette daten der? Jeg hadde ikke annet å gjøre, og en date er ofte bedre når man har noe å finne på sammen, så hvorfor ikke?

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Seksualitet

En kvinne tok kontakt med meg på et datingnettsted. Hun trodde vi hadde mye til felles fordi vi begge likte musikk, å skrive og å filosofere. Da jeg svarte på hennes digitale komplimenter, fikk jeg følgende mail tilbake (relevant utdrag) *:

Hvem jeg er? Ja, si det. Ikke lett å beskrive med få ord ihvertfall. Du må nok stille meg et mer konkret spørsmål. Ser vi er like på et vis. Begge er kreative og liker musikk og å filosofere?.ihvertfall skrev du diskutere. ja, du lurer på hva svaret på de store spørsmålene i livet er. Det samme gjør jeg. Jeg har lest et tonn bøker og spurt Gud om det ene etter det andre. Er svært kunnskapstørst og vil vite alt om mennesket og Gud og sammenhenger osv.

[…]

Og så tilbyr jeg gratis samtaleterapi for de med åndelige eller følelsesmessige problemer.

OK. Så hun er også glad i å diskutere. Og svært kunnskapstørst. Nice. De som kjenner meg ser vel allerede hvor dette bar hen. Mitt første svar (relevant utdrag):

Jeg er veldig glad i å filosofere ja. Liker å diskutere og tenke på store spørsmål. Og utfordre en del etablerte sannheter, spesielt omkring moral/normer og seksualitet. Når det gjelder det «åndelige», så er jeg nok strengt naturalistisk i min verdensoppfatning. Riktignok vokste jeg opp som kristen med en slags ide om Gud, men den forsvant for rundt 15 år siden da jeg begynte å tenke litt mer nøye gjennom disse tingene. Men så har ulike mennesker ulike definisjoner/oppfatninger av hva «gud» egentlig er, så i blant er man kanskje ikke så uenige som man i utgangspunktet kan virke. Men ettersom du antyder at du prater med Gud, har du vel en ide om en personlig Gud, og det tror ikke jeg på. Jeg tror ikke på noe «overnaturlig» og ser ikke behovet for et slikt konsept for å forklare det vi foreløpig ikke har en forklaring på.

Å tenke og filosofere er viktig. Men det må alltid prøves mot virkeligheten. Ellers går man seg fort bort.

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis