Stikkord: Debatten

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Miljøeffekten av plast kan deles i to. Det første er forsøpling. Ingen av oss ønsker å se masse søppel ligge slengt i naturen. Av den grunn alene er søppelrydding et godt tiltak. Men enda verre er selvsagt effekten dette har på dyrelivet. Vi har alle sett bildene av en strandet hval med buken full av plast, eller seler viklet inn i et gammel tau eller garn som har grodd inn i kroppen deres over lang tid.

Dette er vondt og se, og det er håpløst at mennesker ikke klarer å holde styr på søppelet sitt. Slikt søppel skal selvsagt ryddes etter beste evne.

Den andre miljøeffekten av plast handler mer om klima og langsiktige miljøonsekvenser av plastsøppel. Er plastprodukter klimavennlige? Er plast i naturen giftig for dyr og mennesker? Her er svaret mer komplekst, og noen av løsningene som iverksettes er i beste fall kortsiktige og kan bidra til å gjøre problemene verre på sikt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Nrk Debatten

På torsdag kveld deltok jeg i NRK Debatten hvor tema var alternativ behandling. I løpet av sendingen presterte leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), å uttale følgende:

«Når det gjelder dette med kolikk og spedbarn, så sier man at man ikke kan dokumentere at det hjelper, men jeg tror at foreldre som har hatt babyer med kolikk kan fortelle noe annet, og det er ikke mulig å stikke under en stol at det blir stille.»

Med andre ord: Leder av Helse- og omsorgskomiteen sier i klartekst at det er ikke så viktig at kliniske studier ikke klarer å finne at kiropraktikk virker mot spedbarnskolikk, så lenge noen føler at det virker for dem. Anekdoter veier for henne tyngre enn vitenskapelig evidens.

Det er ganske alvorlig at en politiker som skal lede arbeidet med landets helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler har en slik holdning til vitenskapelig forskning.

Vi må kunne forvente at de offentlige helsetjenester er basert på en evidensbasert politikk. En politikk hvor vitenskapen sitter i høysetet og legger grunnlaget for de avgjørelser som tas. Straks man setter vitenskapelig forskning til side, og heller begynner å gi politisk støtte til det noen føler at virker for dem – i strid med hva kliniske studier viser, er vi på ville veier. Det vil til syvende og sist skade pasienter og føre til sløsing med offentlige midler.

Tilhenger av alternativ behandling

Kari Kjønaas Kjos er ikke spesielt kritisk til alternativ behandling. Hun har selv en datter som lever med kroniske smerter etter en ryggmargsskade. Datteren valgte å prøve noen alternative behandlingsmetoder etter at helsevesenet ikke kunne hjelpe henne mer, men opplevde ingen særlig effekt av dette. Kjos støtter sin datters valg, og uttaler at selv om det ikke hjalp hennes datter, så har mange andre fått hjelp av alternativ medisin.

Jeg har delvis forståelse for Kjos sitt syn her. Lever man med kronisk sykdom og har kommet til veis ende i det skolemedisinen kan tilby av hjelp, er det lett å forstå at en del vil prøve alternative metoder. Det er klart Kjos vil støtte sin datter i dette valget. Men Kjos sitt engasjement for alternativ behandling går noen hakk lenger enn det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 08 31 kl 14 30 18

Jeg så Debatten på NRK i går kveld hvor de diskuterte alternativ behandling. Debatten var stort sett som den pleier å være. Skeptikerne argumenterer saklig, alternativtilhengerne apellerer til følelser og drar offerkortet helt fra starten (dakar), og så har man en joker som bare snakker piss for å lage litt show.

Og nei, jeg snakker ikke om «Charterfeber-Svein», selv om oppgulpet hans også var så dumt at hjernen min blødde, men derimot advokat Cato Schiøtz. Hans hovedpoeng kan oppsummeres slik (sitert fra rundt 57 minutter inn i sendingen):

Jeg tror det er veldig viktig å forske på andre måter enn det rent naturvitenskapelige, rent fenomenologisk. For det er en del ting her som jeg tror ikke har sin forklaring innenfor det naturvitenskapelige, og hvis man bare forsker innen det naturvitenskapelige, så kommer man ikke videre.

Cato gjør som så mange andre forkjempere for alternativ medisin og paranormale fenomener den irriterende feilen med å si at vitenskapen er for begrenset til å forstå mekanismene bak f.eks. healing eller klarsynthet, og dermed kan ikke disse fenomener avvises som realiteter. Han snakker om at disse fenomenene ikke har sin forklaring i det «naturvitenskapelige», altså innenfor de rammer som tillates ut fra dagens kunnskap om fysikk, kjemi og biologi, og dermed mener han at vi heller ikke kan bruke naturvitenskapelige metoder for å teste dem.

Dette er tull. Han kan han ha fullstendig rett i at forklaringene ligger langt utenfor det vitenskapen i dag kjenner til. Altså at det krever forklaringesmekanismer som bryter med kjente fysiske og biologiske prinsipper. Kanskje det finnes en helt ukjent «energiform»? Kanskje dette handler om interaksjon mellom ulike dimensjoner vi i dag ikke kan måle eller som ikke er en del av våre teorier om rom og tid? Kanskje bevisstheten vår er mer enn bare hjernens fysiske materie? Kanskje kan fenomenene forklares gjennom kvantemekanikk, slik alternativbehandlerne ynder å trekke frem til stadighet.

Kanskje det. Men likevel så er dette fullstendig skivebom fra Schiøtz, fordi uansett om forklaringsmekanismen bak slike fenomener skulle vise seg å være fullstendig ukjente for vitenskapen og kreve at vi skrev om alle våre lærebøker, så hindrer ikke det vitenskapelig metode fra å brukes til å finne ut om disse fenomenene faktisk er reelle.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap