Stikkord: diabetes

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Know 2014 juli 06Debatten om legalisering av cannabis er interessant og jeg har selv argumentert for legalisering i en del tidligere bloggposter. Jeg mener det finnes gode, vitenskapelige og samfunnsmessige grunner til å legalisere, eller i hvert fall dekriminalisere, en del rusmidler som i dag er forbudte.

Likevel er det slik at pro-cannabis-aktivister har en lei tendens til å bruke fryktelig dårlige, falske og uvitenskapelige argumenter. Et eksempel er deres overdrevne tro på cannabis som effektiv medisin mot en hel rekke sykdommer, kanskje spesielt kreft. Dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for, og slike påstander ødelegger debatten og undergraver deres eget standpunkt.

Er marijuana mindre farlig enn brus?

I dagens internettverden er enkle diagrammer og bilder med tekst ofte den mest effektive måten å spre sitt budskap på. Jeg fikk tilsendt bildet øverst i bloggposten fra en bekjent, og ble ganske paff over at det er mulig å trykke så mye feilinformasjon inn i ett bilde.

Samtidig var det påstander her som gjorde meg nysgjerrig, og jeg har derfor brukt noen timer på å lese hva forskningen viser. Jeg har lært mye nytt, fått snudd på noen ting jeg trodde feil om, og håper du også kan lære noe av det jeg har funnet ut.

Helserisiko

Screenshot 2014 07 06 13 33 16

Hvilken helserisiko er Coca Cola knyttet til?

Fedme: Det er mange kalorier i sukkerholdig brus. Likevel er det omtrent like mange kalorier i både lettmelk og fruktjuice, så å hevde at brus i seg selv er en årsak til fedme blir litt lettvint. Fedme skyldes for høyt kaloriinntak relativt til kaloriforbruk, og om kaloriene kommer fra appelsinjuice, bananer, brødskiver, iskrem eller brus er i utgangspunktet ett fett.

Det er likevel slik at kalorier fra drikke ofte er mer «usynlige» enn kalorier vi får i oss fra fast føde. Spiser man mat med mye kalorier, er man ofte oppmerksom på dette, og forsøker å begrense inntaket. Drikker man derimot kaloriene, vil man ofte ikke tenke fullt så mye på det. Det finnes mange studier som peker i retning av at de som drikker sukkerholdig brus er mer utsatt for fedme enn andre, så denne påstanden er nok i praksis sann. Sukkerholdig brus er en medvirkende årsak til fedme.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En Facebook-venninne som er utdannet fysioterapeut tipset meg forleden dag om nettstedet til firmaet Terapeuter Uten Grenser. Jeg fikk for moro skyld lyst å trekke frem noen høydepunkter fra nettsidene.

DSCN3214.JPG-for-web-normal.jpgSelskapet drives av Frank Ytreland og hans vakre vedheng, Julie Amaliksen. En meget søt og sexy kvinne. Og det hjelper nok på salget. Til og med jeg ville nok følt meg vesentlig friskere etter å ha blitt tafset på av henne…

Frank er heller ingen hvem som helst. Denne fyren vet hva han driver med, fordi han har fått en «utdanning» få eller ingen andre kan matche:

Ved hjelp av telepati har Frank mottatt kunnskaper fra Universet i omlag 20 000 timer om hvordan kroppen egentlig fungerer og hvordan alle sykdommer oppstår. Hovedsaklig dreier kunnskapene seg om energibanene i kroppen som ikke er synlige, men som er livsviktige for at kroppen vår skal holde seg frisk. Det høye kunnskapsnivået har ført til at vi har blitt funnet verdige til å arbeide som terapeuter på et veldig høyt nivå, med en helbredende kraft som ingen andre har. Kommunikasjonen med Universet brukes aktivt under behandlingen, og gjør at vi fortløpende mottar informasjon om klientens helsetilstand og mangler. I løpet av noen få minutter kan vi kartlegge årsaken til sykdommen/problemet og hva som skal til for å få vedkommende frisk igjen.

Yup. Telepatisesjoner med Universet tilsvarende 20.000 timer opplæring. Slå den alle dere medisinstudentwannabees!

Og hva kan Frank og Miss Fysio 2010 helbrede? Alt! Absolutt alt! Det har ingenting å bety hva slags sykdom eller problem du har, fordi de behandler kroppen som en helhet. Behandlingsmetodene er de velkjente og velprøvde teknikkene «håndspåleggelse, tankekraft eller ved å arbeide i aurafeltet nær kroppen«.

Vi trenger ingen medisinsk diagnose for å kunne hjelpe mennesker og fokuserer ikke på sykdom, da vi har som formål å gjenopprette balansen hos våre klienter.

Woo-woo-talk for:

Vi driter i hva du feiler da det eneste som betyr noe for oss er å gi inntrykk av at vi behandler deg slik at du gir oss pengene dine.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Svært mange kosttilskudd og alternative preparater reklamerer med at de bidrar til «å styrke immunforsvaret». Hvis du ser denne påstanden, kan du være ganske sikker på at produktet er humbug, fordi det å styrke immunforsvaret er en meningsløs påstand.

Likevel er dette begrepet så mye brukt at de aller fleste virkelig tror at immunforsvaret kan trenes og styrkes omtrent som en muskel. Vi tar det for god fisk at målet til ethvert sunt menneske må være å ha et så sterkt immunforsvar som mulig. Men glemmer da at svært mange sykdommer og lidelser skyldes nettopp det at immunforsvar er for sterkt og går til angrep på kroppen, såkalte autoimmune sykdommer. Noen eksempler er MS, diabetes, leddgikt, sarkoidose og lupus.

En del av vårt immunforsvar er lymfocytter. Disse produserer antistoffer som kan angripe uønskede celler i kroppen vår. Hvis produksjonen av disse antistoffene ikke begrenses, kan de istedenfor gå løs på våre egne celler, og skape sykdom.

En måte å behandle automimmune sykdommer på, er ved bruk av kortison. Dette stoffet demper immunforsvarets aktivitet. Et annet stoff er cellegiften methotrexat som dreper celler som er en del av vårt immunforsvar, for å redusere produksjonen av autoantistoffer.

Med andre ord, immunforsvaret vårt må hverken være for «svakt» eller for «sterkt», men derimot i en fin balanse for å fungere optimalt. Å innta et kosttilskudd som helt ukritisk og uten noen form for regulering «styrker immunforsvaret», vil derfor ikke være særlig gunstig.

Hvis du hører noen hevde at et kosttilskudd eller preparat styrker immunforsvaret, så still dem følgende spørsmål:

1) Hvilken del av immunforsvaret styrkes? Det hummorale immunforsvaret? Det cellulære immunforsvaret? Det innate immunforsvaret? Det adaptive immunforsvaret?

2) Hva er mekanismen bak denne «forsterkningen»?

3) Er forsterkningen en generell styrking av immunforsvaret, eller blir noen deler av immunforsvaret forsterket mer enn andre?

4) Hvordan reguleres denne forsterkningen?

5) Hva hindrer forsterkningen i å aktivere deler av immunforsvaret som er skadelig for «verten» selv (autoimmune sykdommer og hypersensivitet)?

Å styrke et ellers normalt immunforsvar er direkte farlig. Vi skal være glade for at de preparatene som hevder å styrke immunforsvaret faktisk ikke har noen slik effekt.

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap