Stikkord: <span>dikt</span>

I anledning syriske flyktninger, Frp og Petter Stordalen, alle temaer jeg har blogget om de siste ukene, har jeg nylig fått tilsendt to gode tips som er svært relevante og som jeg fikk lyst til å dele med dere.

Til Frp og innvandringsmotstandere

Det første vil jeg tilegne Carl I. Hagen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, såvel som de mer rabiate innvandringsmotstandere:

11986933 10207578202279313 4703681649301594824 n

Opphav ukjent.

Til Stordalen-kritikerne

Det andre er et dikt som jeg tilegner alle de som kritiserte Petter Stordalen for sitt tilbud om gratis hotellrom til flyktninger:

«So Shines a Good Deed in a Naughty World»

THERE was a man in our town, and he
was wondrous rich;
He gave away his millions to the colleges
and sich;
And people cried: «The hypocrite! He ought
to understand
The ones who really need him are the children
of this land.»

When Andrew Croesus built a home for children
who were sick,
The people said they rather thought he did it
as a trick,
And writers said: «He thinks about the drooping
girls and boys,
But what about conditions with the men whom
he employs?»

There was a man in our town who said that he
would share
His profits with his laborers, for that was
only fair,
And people said: «Oh, isn’t he the shrewd and
foxy gent?
It cost him next to nothing for that free
advertisement.»

There was a man in our town who had the perfect
plan
To do away with poverty and other ills of man,
But he feared the public jeering, and the folks
who would defame him,
So he never told the plan he had, and I can hardly
blame him.

Kunst Politikk Samfunn og verden

det er så uendelig trist
at vi våkner
først når lyset er slukket
i et rom som allerede var mørkt

RIP Robin Williams (1951-2014)


Rådet for psykisk helse: Hjelpetelefoner og nettsteder

Diverse Media Personlig

For mange år siden skrev jeg et dikt som jeg nå føler passer veldig bra igjen i disse post-22/7-dagene hvor det er blitt viktigere enn noensinne å ikke skygge unna grumset som finnes i nordmenns holdninger og uttalelser.

Støvstråler

et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy

vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy

og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy

     vi voktet oss meget
     for solens antenner
     der visste vi alle
     at støvet stod tett

     men resten av luften
     var ren som på fjellet
     kun støvstrålens fare
     var det som ble sett

i dag vet jeg bedre
det gjør nok de fleste
men støvstråler finnes
i fryktens begjær

vi glemmer at støvet
er inni oss alle
og hater vår neste
for alt det han er

så mange får lide
når de blir til støvkorn
mens mørket får tie
     vi gjemmer oss der


Se diktet og tilhørende kommentarer på dikt.no.

Kunst Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Jeg fikk lyst til å dele et lite dikt jeg skrev tilbake i april, en dag jeg satt utenfor Kaffebrenneriet i Karl Johans gate og kikket på alle menneskene som ruslet opp og ned i vårsola.

Karl Johans gate

Der
blant alle de
som prøver så hardt
går det plutselig en
som ikke gjør det.

Kunst Personlig

Når døden
ikke lenger skremmer meg
har jeg det da
veldig bra
eller veldig, veldig ille?

Kunst Personlig

Enda en versjon av Tim Minchins helt fantastiske og skepsis-orgasmiske beat-poesi, Storm. Se den!

Snart blir den også animasjonsfilm – og jeg skal se dens premiere 16. oktober på TAM London – yey!

En liten preview:

Og her er hele teksten:

Storm

Inner North London, top floor flat
All white walls, white carpet, white cat,
Rice Paper partitions
Modern art and ambition
The host’s a physician,
Lovely bloke, has his own practice
His girlfriend’s an actress
An old mate from home
And they’re always great fun.
So to dinner we’ve come.

The 5th guest is an unknown,
The hosts have just thrown
Us together for a favour
because this girl’s just arrived from Australia
And has moved to North London
And she’s the sister of someone
Or has some connection.

As we make introductions
I’m struck by her beauty
She’s irrefutably fair
With dark eyes and dark hair
But as she sits
I admit I’m a little bit wary
because I notice the tip of the wing of a fairy
Tattooed on that popular area
Just above the derrière
And when she says “I’m Sagittarien”
I confess a pigeonhole starts to form
And is immediately filled with pigeon
When she says her name is Storm.

Chatter is initially bright and light hearted
But it’s not long before Storm gets started:
“You can’t know anything,
Knowledge is merely opinion”
She opines, over her Cabernet Sauvignon
Vis a vis
Some unhippily
Empirical comment by me

“Not a good start” I think
We’re only on pre-dinner drinks
And across the room, my wife
Widens her eyes
Silently begs me, Be Nice
A matrimonial warning
Not worth ignoring
So I resist the urge to ask Storm
Whether knowledge is so loose-weave
Of a morning
When deciding whether to leave
Her apartment by the front door
Or a window on the second floor.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Humor Kunst Media Skepsis

et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy

vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy

og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy

     vi voktet oss meget
     for solens antenner
     der visste vi alle
     at støvet stod tett

     men resten av luften
     var ren som på fjellet
     kun støvstrålens fare
     var det som ble sett

i dag vet jeg bedre
det gjør nok de fleste
men støvstråler finnes
i fryktens begjær

vi glemmer at støvet
er inni oss alle
og hater vår neste
for alt det han er

så mange får lide
når de blir til støvkorn
mens mørket får tie
     vi gjemmer oss der


Se diktet og tilhørende kommentarer på dikt.no.

Kunst Personlig

Det er vår.
Smeltende snø
gir oss tilbake
parkbenker, hundelorter
og en og annen blåsvart pensjonist med brukket lårhals.

Det er vår.
Solen varmer
mistenkelig mye.
Og hva gjør egentlig
taksvalen her på denne tiden av året?

Det er vår.
En stille vår,
sier Gore og
viser bilder av kølla
pekende oppover mot himmelen som stadig blir svartere.

Det er vår
tid
som er kommet.

Humor Kunst Samfunn og verden

Det er litt latterlig
det hele
at det skulle gjøre
mer vondt
å finne kjærligheten
enn å miste den

Et dikt jeg skrev 5. september 2009. Publisert på dikt.no.

Kunst Personlig

Som et lite apropos til forrige bloggpost reposter jeg det geniale diktet Storm, denne gangen i en ny video hvor man får se Tim Minchin fremføre det.

Flottere enn dette blir det nesten ikke.

Humor Kunst Skepsis

Hadde nesten glemt dette diktet som jeg skrev på videregående skole, vil tippe det var i 1993. Jeg anså meg vel som kristen i den tiden, men ettersom jeg faktisk skrev dette diktet så tidlig må jeg vel ha vært mer kritisk enn jeg i ettertid mener å kunne huske :-)

Religion

Å se, men ikke å sanse.
Å skjønne, men ikke forstå.
Å bygge sin egen skanse,
for å verne seg selv mot det grå.

Kunst Personlig Religion/overtro Skepsis

Ettersom det nærmer seg påske følte jeg for å dra frem et av mine gode gamle dikt som passer til anledningen. Diktet ble skrevet i 1993 i en kjedelig norsktime (fantes det morsomme norsktimer?) i et forsøk på å oppsummere alle mine tanker og følelser rundt denne høytiden i noen ganske få ord.

Personlig synes jeg at jeg fanget påskestemningen slik den virkelig oppleves for en stor del av det norske folk (selv om få vil innrømme det – man er da ikke født med ski på bena for ingenting!).

OK, her kommer det. Hold deg fast:


Påskekos

«Skyt den fordømte kyllingen»,
sa jeg og la flere skideler
inn i peisen.


Flere av mine dikt, sangtekster og noveller finner du på dikt.no.

Humor Kunst Personlig

Inspirert av Valentines Day gravde jeg frem et gammelt dikt jeg skrev den gang jeg var ung og full av sorg over håpløs forelskelse. Jeg har skrevet mange kjærlighetsdikt tilbake i mine gymnasdager og et par år etterpå, men jeg liker dette spesielt godt fordi det er så kort og inneholder noen fine bilder som rører ved noe inni meg… (Originalen har en ekstra linje, men jeg har fjernet dem fordi jeg synes diktet egentlig fungerer bedre uten.)


Min drøm

Kanskje en dag vil
solen renne fra hjertet ditt,
dryppe ned på min
lengtende hud som
små, smilende kyss fra
en gudinne.

Kunst Personlig

Ny gåte fra bloggen til den eminente Richard Wiseman. Denne tok det meg et par minutter å løse. Hvor lang tid bruker du uten å google svaret?

Spørsmål: Hva er spesielt med dette diktet?

I often wondered when I cursed,
Often feared where I would be
Wondered where she’d yield her love
When I yield, so will she.
I would her will be pitied!
Cursed be love! She pitied me.

Blogger Kunst Skepsis

Aftenposten har den senere tid skrevet om mikronoveller på kun seks ord. Kan seks ord fortelle en hel historie, spør de, og har invitert leserne sine til å komme med sine mikronoveller.

Mikronovellene er vel den ekstreme varianten av less is more og kunsten om å drepe sine darlings, altså kutte, kutte, kutte i tekst helt til man sitter igjen med bare det som er vesentlig for historien.

Min gode veninne (og tidligere kjæreste/samboer) Pernille Sandemose var en av de få som ble plukket ut av A-magasinet. Hennes mikronovelle lyder som følger:

Fra lillesøster til enebarn som søttenåring.

Hvis du vil vite mer om bakgrunnen for denne korte livshistorien kan du lese hennes utdypende forklaring i A-magasinet her. (Kryss av oppe til høyre for å vise kun A-magasinets utvalgte, så slipper du å bla gjennom hundrevis av noveller.

Som oldebarn av Aksel Sandemose, niese til Iben Sandemose, slektning av Hans Gude og barnebarn av Bjarne Sandemose, har hun jo en del kreative gener å høste fruktene av ;-)

Rundt 1993 skrev jeg selv en mikronovelle, kanskje uten helt å vite hva det var. Jeg fikk bare en kort historie i hodet i en skoletime, og skrev den fort ned. Seks ord som jeg følte sa utrolig mye. På toppen av det hele er det bare fire ulike ord i teksten, men et av dem må tolkes ulikt de to gangene det opptrer i teksten for å gi historien mening.

Mikronovellen, eller diktet, som det egentlig ble skrevet som, heter Alenemødre:

Han stakk. Hun fødte. Han stakk.

Det ligger også ute på dikt.no.

Dette diktet vant for øvrig en pris under humorfestivalen i Stavanger midt på nittitallen en gang. Da var det en kompis av meg som inntok scenen og proklamerte dette kortet diktet med stor innlevelse, og vant en sydentur, så vidt jeg husker. Jeg fikk ikke noe credit eller premie :-( Oh well…

Humor Kunst Media Personlig

Et dikt jeg skrev for ca 15-16 år siden:

Tåren

Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.

Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.

Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.

Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.

Kunst Personlig

Maya mars 2007Min engelske bestemor, som nå bor i Skottland, er over 90 år og har ennå ikke fått se Maya, noe vi håper å få ordnet i løpet av de nærmeste måneder. På tross av sin alder er hun er aktiv Mac-bruker og mailer og surfer på web uten problemer. Hun har også skrevet mye dikt opp gjennom årene, og jeg er en stor fan av hennes skriverier som alltid er av høy kvalitet.

Nylig fikk jeg et nydelig dikt av henne som hun hadde skrvet til Maya, som nå er litt over 3 måneder gammel.

Maya

av Mary Hovenden, April 2007

Dear Child, who I shall never see
but who is flesh and blood to me,
I see your picture on the wall
and think «She’s fairest of them all.»

Norwegian born and bred and yet
I hope you never will forget
that there’s a tiny bit of ‘Brit.’
in you, to use when you see fit.

With Mother’s looks and Father’s brain
you have potential to attain
great things, achieved in happiness
and calm, with minimum of stress.

Personlig