Stikkord: <span>dikt.no</span>

et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy

vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy

og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy

     vi voktet oss meget
     for solens antenner
     der visste vi alle
     at støvet stod tett

     men resten av luften
     var ren som på fjellet
     kun støvstrålens fare
     var det som ble sett

i dag vet jeg bedre
det gjør nok de fleste
men støvstråler finnes
i fryktens begjær

vi glemmer at støvet
er inni oss alle
og hater vår neste
for alt det han er

så mange får lide
når de blir til støvkorn
mens mørket får tie
     vi gjemmer oss der


Se diktet og tilhørende kommentarer på dikt.no.

Kunst Personlig

I mine tenåringsdager skrev jeg mye dikt. Diktene la jeg ut på min hjemmeside som jeg opprettet allerede i 1995. Det hendte jeg fikk tilbakemeldinger på dem fra folk som surfet på det dengang ganske begrensede World Wide Web, og det var alltid hyggelig.

Kuriositet: På et tidspunkt lå jeg faktisk som nr 1 på SOL sin oversikt over mest populære norske nettsider, plassert over kjente norske nettaviser og andre store norske websider. Etterhvert ble jeg passert av Spray og andre dengang populære tjenester, men jeg lå lenge på Topp 50. Forstå det den som kan. I blant lønnner det seg vel rett og slett bare å være tidlig ute.

header.jpgAnyway, tiden gikk og i år 2000 sikret jeg meg domenet dikt.no hvor jeg året etterpå lanserte en nettside hvor alle som ønsket kunne legge ut sine tekster og få tilbakemeldinger på disse fra andre lesere og skribenter. Dikt.no ble fort en stor suksess med høye besøkstall, og jeg ble med ujevne mellomrom intervjuet av aviser, ungdomsmagasiner og ulike nettsteder om dikt.no. Felles for intervjuene var at de alle antok at jeg, som opphavsmann for et så stort diktnettsted, måtte være veldig opptatt av poesi. At jeg måtte ha sterke meninger om tekstene lagt ut der, ha god kjennskap til litteraturens verden, og mye fornuftig å si om dagens situasjon for vordende skribenter.

Det hadde jeg ikke.

Jeg har egentlig aldri interessert meg noe særlig for poesi, annet enn min egen. Jeg liker å skrive, men synes bare unntaksvis at jeg får noe igjen for å lese andres tekster. Det meste er crap, og det som er bra skjønner jeg meg sjelden på. En gang i blant dukker det opp noen som vil jeg skal lese noe de har skrevet hvor jeg tenker at dette faktisk var bra. Det hender. Men jeg er ikke fryktelig interessert. Noen synes det er paradoksalt, og i intervjusettingene ble det alltid et stor handicap. Jeg var mest interessert i mine egne skriverier og den tekniske webløsningen bak dikt.no, ikke lyrikkens Norge anno 2003. Eller nårsomhelst.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Humor IT/Internett

Ettersom det nærmer seg påske følte jeg for å dra frem et av mine gode gamle dikt som passer til anledningen. Diktet ble skrevet i 1993 i en kjedelig norsktime (fantes det morsomme norsktimer?) i et forsøk på å oppsummere alle mine tanker og følelser rundt denne høytiden i noen ganske få ord.

Personlig synes jeg at jeg fanget påskestemningen slik den virkelig oppleves for en stor del av det norske folk (selv om få vil innrømme det – man er da ikke født med ski på bena for ingenting!).

OK, her kommer det. Hold deg fast:


Påskekos

«Skyt den fordømte kyllingen»,
sa jeg og la flere skideler
inn i peisen.


Flere av mine dikt, sangtekster og noveller finner du på dikt.no.

Humor Kunst Personlig

Sitter her og blar gjennom de siste bloggpostene til Stephen Fry, for øvrig en fin blogg som også du burde lese, og kom over denne om Oscar Wilde. Her var det noen sitater som var så fantastiske at jeg bare måtte dele dem med dere.

Hør bare på dette synet på livet:

We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars.

Flott, ikke sant? Eller hva med denne observasjonen om forholdet mellom en selv og andre mennesker:

Most people are other people. Their thoughts are someone else’s opinions, their lives a mimicry, their passions a quotation.

Nam. Denne er også fin:

Every saint has a past and every sinner has a future.

Så sant så sant, og det er noe vi alle bør ha i bakhodet når vi vurderer andre mennesker.

Her er en observasjon som jeg kjenner så alt for godt fra tiden da jeg laget og driftet nettstedet dikt.no:

All bad poetry springs from genuine feeling.

Absolutt. De verste diktene kom som regel fra folk som virkelig prøvde å si noe personlig, fra de som virkelig hadde noe de ønsket å få ut og dele. Trist men sant.

Så kommer et sitat som kunne vært mottoet for enhver skeptiker:

The true mystery of the world is the visible, not the invisible.

Damn right.

Vil du lese flere Wilde-sitater, kan du f.eks. ta en kikk på disse gullkornene.

Diverse Humor Skepsis

Da jeg «studerte» informatikk på Universitetet i Oslo i 93/94 bodde jeg et halvt år på en liten hybel i 7. etasje på Bjerke studentheim. Boforholdene inspirerte meg til å skrive en liten novelle som jeg nesten hadde glemt helt bort, men som jeg ble minnet på i går i en samtale med noen venner. Jeg synes det er litt morsomt å hente frem ting jeg skrev for så lenge siden at om jeg hadde vært tiendeklassing hadde det vært et helt liv siden.

Here goes:

Selvmordsplanen som feilet (med døden til følge)

Oskar Trake kikket bak seg og så seg inn i øynene. De fascinerte ham. Øynene var hans egne, men likevel fulgte de hver eneste bevegelse han gjorde fra fugleperspektiv. De så ham se seg selv. Av og til var det noe i blikket som gjorde at han fikk lyst til å lukke øynene og ikke se mer. Kunne han se seg ikke se mer? Kanskje ville han alltid være et objekt for egen kritikk. Kanskje burde han likegodt lukke øynene en gang for alle.

Han så klarere nå. Rundt ham var bare noen kubikk med en blanding nitrogen, oksygen, karbondioksid og noen andre klosser, men de var alle inne i samme rom. Døren var låst. Han kjente nøkkelen i lommen gnage mot låret. Pusten gikk rolig, bare avbrutt av noen tanker nå og da. Hodet hans jobbet med å holde pusten stabil. Pusten jobbet med å jobbe uavhengig av hodet. Rommet var tett. Planen gikk lett.

Atten minutter var gått siden han hadde satt seg på sengen. Atten minutter med omtrent 15 åndedrag i minuttet.

Hybelen han bodde i var knøttliten, hadde han alltid ment. Nå var den plutselig uhyre stor. Altfor stor. Gulvarealet var på 12 kvadrat. Han anslo takhøyden til tre meter. Altså hadde han 36 kubikkmeter å boltre seg i hver dag. Trettisekstusen liter luft å leve av. Tallet var til å miste pusten av. Nylig hadde han lest at de i England hadde begynt å selge sveitsisk luft på flasker. I artikkelen stod det at en åtte liters luftflaske holdt til ti minutters pusting. Åtte liter. Ti minutter. Her hadde han seksogtredvetusen liter.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Kunst Personlig

Et dikt jeg skrev for ca 15-16 år siden:

Tåren

Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.

Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.

Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.

Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.

Kunst Personlig

Oi, oi, oi. I all min selvopptatthet satt jeg og googlet etter mitt eget navn og oppdaget at jeg er omtalt på Wikipedia! Riktignok i den nynorske utgaven, og riktignok bare i forbindelse med dikt.no, et nettsted jeg laget og driftet i en del år før jeg i vinter solgte det til Dagbladet.no, men likevel – jeg er på Wikipedia! ;-)

Diverse IT/Internett Media Personlig