Stikkord: <span>diskusjon</span>

Ettersom begrepet luremus er i vinden dukket følgende kommentar jeg skrev til en bloggpost hos Virrvarr tilbake i 2008 en gang opp. Aner ikke helt hvorfor jeg skrev den, men syntes den var litt artig, så jeg lufter den her…

Se for deg sultende barn i Sudan. Barn med oppblåste mager, fluer som kravler rundt munn, nese og øyne, så magre at ribbena er det eneste som holder kroppen tredimensjonal.

Så kommer en velfødd, rik mann spankulerende. Lommene fulle av pølser, kyllingfileter og sjokolade. Vannflasker i baklommene og i den ene hånda et kyllinglår som han tar noen bit av med jevne mellomrom.

Han smiler til barna. Spør dem hvordan de har det. En liten gutt henter en stol til mannen. Mannen smiler, setter seg og tar en vannflaske ut av lomma. Han skrur korken sakte av. Ser ut til å strekke ut armen for å tilby gutten en slurk, men fører den i en overlegen vending mot sin egen munn og tar en stor munnfull før han skrur på korken og setter flasken tilbake i baklommen.

Gutten ser lengselsfullt på flasken, men tenker at om han er snill med mannen vil han kanskje få en slurk. Så han henter en stor pappbit og begynner å vifte mannen for å kjøle ham ned. Mannen smiler til gutten, stikker den andre hånda ned i jakkelomma og drar opp en neve med sjokladekjeks. Noen smuler faller på bakken mellom bena på det sultende barnet, og den utmagrede gutten plukker det febrilsk til seg og sluker det sammen med sand og tørre strå.

Mannen smiler og ler og rekker en colaflaske til barnet og ber han holde den mens han fisker frem en melkesjokolade fra innerlomma. Gutten kjenner den kalde, litt fuktige flasken mellom fingrene, og hans tørre tunge vrir seg i munnen. Mannen tar av sjokoladepapiret, brekker av en bit av sjokoladen og lurer på om gutten har smakt slikt før. Gutten rister på hodet mens magen knurrer av forventning. Mannen fører sjokoladebiten frem og tilbake under nesa til gutten. Lar ham kjenne den søte lukten av kakaobønnene, fett og sukker, før han legger den på sin egen tunge, tar en slurk av colaflasken og lukker øynene i velbehag.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Samfunn og verden Seksualitet

Min Twitter-dialogpartner ble eitrende forbannet av min bloggpost hvor jeg gjenga dialogen med henne i min bloggpost om LifeLine og skeptisisme. Det er klart hun vil føle seg «latterliggjort» av at jeg bruker henne som eksempel på en naiv troende med dårlige argumenter, men jeg gjenga kun det hun sa, i full kontekst, og brukte det som et påskudd til å skrive om noe mye mer omfattende som dialogen med henne kun bare var et lite fragment i.

Jeg anser Twitter som en offentlig dialog, og ser få problemer med å gjengi samtaler derfra så lenge dialogpartner gjøres oppmerksom på det (jeg sa fra til henne med en gang bloggposten lå ute på nett) og de har full mulighet til å komme med tilbakemelding via kommentarfunksjonen. Om de vil bryte anonymiteten. Fordi selv om det kanskje ikke burde være nødvendig, gjenga jeg også hennes tvitring anonymt av respekt for at hun ikke skulle føle seg direkte uthengt. Det gjør at kun de som allerede fulgte dialogen vår på Twitter mens den foregikk, eller tok seg bryet til å søke i min Twitter-feed, ville kunne vite hvem vedkommende var. Jeg vil tippe av bare en håndfull av bloggpostens lesere vet hvem jeg diskuterte med, og det er folk som allerede hadde sett diskusjonen utspille seg i real time.

Hvis man ikke kan stå for det man tvitrer, bør man kanskje heller ikke tvitre.

Jeg gjenga hennes tweets ordrett og fullstendig, og likevel var en av hennes kommentarer til meg privat:

Du får meg til å fremstå som en idiot!

Nei, kjære eks-følger. Det klarte du fullstendig på egen hånd.

Hun reagerte også på at jeg omtalte meg selv som ydmyk i en av mine kommentarer til bloggposten. Det er kanskje lett å forstå at hun ikke oppfatter meg som ydmyk, fordi man i dette begrepet ofte legger til grunn at man underkaster seg andres synspunkter, at man fremfører sine argumenter med store forbehold og uten noen som helst bakenforliggende hensikt om å tro at man kan ha rett eller på noen som helst måte ønsker å overbevise meningsmotstanderen.

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Personlig Skepsis

En kvinne tok kontakt med meg på et datingnettsted. Hun trodde vi hadde mye til felles fordi vi begge likte musikk, å skrive og å filosofere. Da jeg svarte på hennes digitale komplimenter, fikk jeg følgende mail tilbake (relevant utdrag) *:

Hvem jeg er? Ja, si det. Ikke lett å beskrive med få ord ihvertfall. Du må nok stille meg et mer konkret spørsmål. Ser vi er like på et vis. Begge er kreative og liker musikk og å filosofere?.ihvertfall skrev du diskutere. ja, du lurer på hva svaret på de store spørsmålene i livet er. Det samme gjør jeg. Jeg har lest et tonn bøker og spurt Gud om det ene etter det andre. Er svært kunnskapstørst og vil vite alt om mennesket og Gud og sammenhenger osv.

[…]

Og så tilbyr jeg gratis samtaleterapi for de med åndelige eller følelsesmessige problemer.

OK. Så hun er også glad i å diskutere. Og svært kunnskapstørst. Nice. De som kjenner meg ser vel allerede hvor dette bar hen. Mitt første svar (relevant utdrag):

Jeg er veldig glad i å filosofere ja. Liker å diskutere og tenke på store spørsmål. Og utfordre en del etablerte sannheter, spesielt omkring moral/normer og seksualitet. Når det gjelder det «åndelige», så er jeg nok strengt naturalistisk i min verdensoppfatning. Riktignok vokste jeg opp som kristen med en slags ide om Gud, men den forsvant for rundt 15 år siden da jeg begynte å tenke litt mer nøye gjennom disse tingene. Men så har ulike mennesker ulike definisjoner/oppfatninger av hva «gud» egentlig er, så i blant er man kanskje ikke så uenige som man i utgangspunktet kan virke. Men ettersom du antyder at du prater med Gud, har du vel en ide om en personlig Gud, og det tror ikke jeg på. Jeg tror ikke på noe «overnaturlig» og ser ikke behovet for et slikt konsept for å forklare det vi foreløpig ikke har en forklaring på.

Å tenke og filosofere er viktig. Men det må alltid prøves mot virkeligheten. Ellers går man seg fort bort.

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis