Det er påskeferie og jeg drar frem Marillions perle, Easter, som alltid gir meg gåsehud. Dette er bare nydelig.
Sangen som starter i en folk-aktig 3/4-takt med en nydelig tekst om konflikten i Nord-Irland, for deretter å bevege seg over i en av tidenes nydeligste gitarsoloer som man må være følelsesmessig tilbakestående for ikke å få tårer i øynene av. I det soloen avsluttes hopper man over til 5/4-takt i en fanfare av melodiøs mesterlighet hvor flere ulike melodiske og rytmiske temaer jobber mot hverandre samtidig som de utfyller hverandre i perfekt vellyd.
Dessverre har denne musikkvideoen en noe forkortet solo, og de som vil høre den lange versjonen, og det atpåtil live, kan klikke her.
Legg inn en kommentar