Stikkord: <span>Edzard Ernst</span>
En påstand som stadig vekk dukker opp i debatter rundt alternativ behandling er at heller ikke innen «skolemedisinen» er det særlig mye behandling som egentlig har god dokumentert effekt.
Kommentatoren Arne Skjærvik som den siste tiden har herjet mitt kommentarfelt med en tirade av faktafeil og vrangforestillinger skrev blant annet:
Har legemiddelindustrien dokumentert effekt? Det er gjort 2 store undersøkelser. Den ene fra Office of Technology Assesment i 1978, og den andre fra National Academy of Science i 1985, hvor begge viser at:
80-90% av behandlinger som legevitenskapen brukte, ikke var klinisk, kontrollerte undersøkelser.
Med andre ord: Bare 10-20% av medisinsk behandling har dokumentert effekt. En kraftig påstand som har sitt utspring i en femti år gammel studie som er feiltolket. Bob Imrie har forklart hvor Arne Skjærvik har sine tall fra, og hvorfor Skjærvik feiltolker dette grovt:
The original claim that ‘It has been estimated that only 10 to 20% of all procedures currently used in medical practice have been shown to be efficacious by controlled trial’ first appeared in print in a document published by the U.S. Congressional Office of Technology Assessment (OTA) in 1979 and was repeated in 1983. The claim stems from the comments of OTA advisory panel member and noted epidemiologist, Kerr White.
Andy Lewis, mannen bak bloggen The Quackometer, har formulert en ny lov som heter Ernsts lov. Den er oppkalt etter professor i komplementær medisin, Edzard Ernst, som er kjent for å være upopulær hos alternativfolket grunnet sin tydelige kritikk av alternativ behandling.
Loven lyder slik:
Hvis du forsker på komplementær og alternativ medisin og du ikke er hatet av alternativbransjen, så gjør du det ikke riktig.
Hvis å «forske på» også inkluderer «å granske», så tror jeg at jeg gjør det riktig.
De homeopatiske prinsipper forutsetter at nesten all homeopatisk «medisin» er fortynnet så kraftig at det ikke lenger finnes noe aktivt virkestoff i vannet det er utblandet i. Det inneholder altså bare rent vann, som ofte dryppes på piller av ca 85% sukker og 15% laktose før de pakkes i bokser og selges til en pris flere tusen ganger kiloprisen på sukker.
Ettersom det aktive virkestoffet altså er helt borte fra «medisinen», har homeopatene diktet opp påstander om at vannet har hukommelse og dermed husker stoffet som ble blandet inn i det, selv om stoffet selv er forsvunnet. For å forsvare en slik absurd påstand må de ty til en del merkelig «dokumentasjon».
I rundt et år har denne videoen blitt spredt på internett, spesielt av homeopatitilhengere. Se den, den varer i under 3 minutter:
Jeg har tidligere ignorert den, men i dag ble den postet på Facebookveggen til aksjonen «Ingen liker å bli lurt» av homeopat Reidun Alice Flåtter Jakobsen (som jeg har omtalt en del ganger tidligere):
Og sånt gjør meg så pinlig berørt. På hennes vegne. For er det virkelig på dette nivået homeopatene ønsker at dokumentasjonen deres skal ligge? Virkelig? Krever de ikke mer av seg selv?
For en tid tilbake skrev jeg en bloggpost hvor jeg tok for meg et foruminnlegg på nettsidene til Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN). Innlegget var skrevet av NANs eier og rektor, Andreas N. Bjørndal, og handlet om bruk av homeopati mot CFS/ME.
For en tid tilbake dukket det opp en kommentar til bloggposten, skrevet av Andreas Bjørndal selv. Kommentaren gikk i spamfilteret ettersom den inneholdt flere lenker (standard WordPress-innstilling), og der ble den liggende fordi jeg ikke hadde tid til å se på den straks, og så glemte jeg den litt vekk. Men nå fant jeg den igjen og ser at den fortjener et tilsvar. Du kan lese kommentaren her, men jeg gjengir den i sin helhet her i bloggposten, bare avbrutt av mine kommentarer.
Hei Gunnar, like skråsikker på egen fornuft som alltid, ser jeg.
Jeg har igjen valgt å slette deg på FB, men velger å gi deg en mulighet til en fornuftig diskurs, selv om jeg ikke øyner stort håp om at det er mulig.
Han henviser her til at han har valgt å slette meg fra NAN sine Facebookside fordi jeg ved 2-3 anledninger har kommet med kritiske bemerkninger til påstander de legger ut der. Det som fikk begeret til å renne over for Bjørndal må ha vært min kommentar til en posting fra 16. november som så slik ut:
53 kommentarer