Stikkord: EFSA

Screenshot 2015 03 11 23 30 41

I min forrige bloggpost skrev jeg litt om kjemikaliefrykt. Det er fryktelig mange skumle stoffer å være redd for i vår moderne tidsalder.

Et av stoffene som har fått mest oppmerksomhet er BPA, eller bisfenol A. Det har vært en del bekymring rundt dette stoffet fordi det kan ha hormonhermende effekter og dermed mistenkes for å kunne påvirke utviklingen av kjønnsorganer, nervesystem og påvirke atferd.

Stoffet assosieres som regel med plastflasker, men kan også finnes i smokker, medisinsk utstyr, kassalapper, CD-plater og en del andre produkter. Det er nok tåteflasker og smokker som har bekymret nordmenn mest, fordi man er redd for at barn skal få i seg for store mengder av stoffet og skades av det.

Screenshot 2015 03 11 23 32 38

Det har vært forsket mye på BPA, og tidligere vurderinger har gitt grunnlag for bekymring. I 2011 ble det i EU innført totalforbud mot BPA i tåteflasker basert på et føre-var-prinsipp etter en risikovurdering utført av EFSA i 2010.

Dette ser nå ut til å kanskje kunne endre seg. I januar 2015 kom EFSA med en ny risikovurdering etter å ha gått gjennom alle nyere studier siden forrige gang. I følge rapporten vurderte de følgende:

Exposure was assessed for various groups of the human population in three different ways: (1) external (by diet, drinking water, inhalation, and dermal contact to cosmetics and thermal paper); (2) internal exposure to total BPA (absorbed dose of BPA, sum of conjugated and unconjugated BPA); and (3) aggregated (from diet, dust, cosmetics and thermal paper), expressed as oral human equivalent dose (HED) referring to unconjugated BPA only.

De fant at babyer og småbarn hadde det høyeste inntaket av BPA, og beregnet ut fra kjønn og ulike aldersgrupper det gjennomsnittlige inntaket. Deretter så de på hvilke skadelige effekter som var vist i dyrestudier, og satte et akseptabelt daglig inntakt (ADI) på 4 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag. Denne grensen var satt med en sikkerhetsmargin på 1/150 av det som var vist kunne gi skadelige effekter i dyr.

Les resten av denne bloggposten »

Vitenskap

Screenshot 2014 01 13 12 08 03

Dette bildet, og påstanden om at storferasen belgisk blå er et resultat av genmodifisering, sprer seg på Facebook. Og som vanlig liker og deler folk villig i vei uten å sjekke om påstandene er korrekte.

Under bildet kan vi lese:

GMO Bulls Now A Reality

Due to genetic selection and experiments, the Belgian Blue is a humongous species of Bull, packed with muscles and meat.

What is hidden from the general public, is the fact that these Bulls are Genetically Modified.

Their uninhibited muscle growth presents a lot of health hazards, calves can develop enlarged tongues and stiff legs which make it difficult for them to eat and move, leading to an early and painful death.

GMOs continue to infiltrate our grocery stores and still don’t require any special labeling!

Dette er en sammenblanding av litt fakta og mye vås. Belgisk blå er en rase som er spesiell fordi den har en ekstrem hurtig vekst av muskelmasse. Dette kalles også «dobbeltmuskulatur» og skyldes en genetisk mutasjon. Genet som styrer produksjon av proteinet myostatin er satt ut av spill, og ettersom myostatin begrenser muskelvekst, vil musklene vokse mer og raskere enn hos andre dyr.

Men er genmutasjonen som regulerer produksjon av myostatin manipulert frem gjennom direkte genmodifisering? Nei. Dette genetiske avviket skyldes kunstig seleksjon for å videreføre en tilfeldig, men ønsket genmutasjon, som vi vet eksisterte allerede tidlig på 1800-tallet. Denne rasen er altså avlet frem på en «naturlig», om enn styrt, måte, slik vi har fått de fleste av våre moderne husdyr, såvel som dagens frukter og grønnsaker.

Fordeler og ulemper

Fordelen med denne rasen er selvsagt at den produserer mye muskelmasse og dermed gir mange biffer per dyr. Belgisk blå lagrer også mindre fett enn normalt, så biffene blir magrere.

Dette er likevel ikke bare et gode. Dyrene må fóres med et spesielt proteinrikt fór, og klarer seg ikke like bra som andre kyr i alle slags miljøer. Kyrene har trangere fødselskanal enn normalt, og når også kalvene er ekstra kraftige, fører det til at de i 70-80 prosent av tilfellene må tas ut med keisersnitt *. Disse faktorene gjøre det krevende å holde denne rasen, og selv om de gir mye kjøtt er det ikke sikkert at det likevel lønner seg økonomisk.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 03 10 kl 11 20 59

Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.

Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.

Likevel er ikke alle fornøyde med dette:

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Han nevner 20 studier, men trekker frem spesielt to, og disse to er svært godt kjent og brukes alltid av folk som frykter aspartam:

Millstone viser til flere studier som stiller spørsmål om hvor trygt aspartam egentlig er og som understreker behovet for mer forskning på søtstoffet.

Et EU-finansiert prosjekt publisert i 2010 fant at gravide kvinner som drakk kunstig søtet brus har større risiko for å føde for tidlig.

Millstone trekker også fram en uavhengig studie fra Italia, hvor rotter utviklet flere typer kreft etter å ha blitt gitt doser med aspartam som ikke skiller seg veldig fra gjeldende retningslinjer for daglig inntak hos mennesker.

Professoren fremstiller det som om EFSA nesten på ren automatikk har forkastet studier som viser negativ helseeffekt, men har han egentlig rett i det? Nei, selvsagt har han ikke det. Tvert i mot har EFSA redegjort grundig for hvorfor de har «forkastet» de to nevnte studiene.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

4353256672 f64ef3ca0eDet kunstige søtningsstoffet aspartam er alltid like kontroversielt selv etter 30 år med forskning som viser at det er trygt. Beveger man seg i sosiale medier vil man jevnlig se folk spre påstander om at aspartam er farlig, og en del styrer unna produkter som inneholder aspartam, for eksempel lettbrus, av frykt for skadevirkninger fra stoffet.

Folkens, la oss ha dette helt klart: Aspartam er trygt. Stoffet er studert ihjel, og man finner ingen skadevirkninger fra det i de doser som er lovlige i dag. Det samme gjelder for nedbrytningsproduktene av aspartam, for eksempel DKP og fenylalanin*.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, gjennomgikk nylig på nytt all tilgjengelig dokumentasjon på aspartam, både industrisponsede studier og uavhengige, og konkluderte med at gjeldende grenseverdier er trygge. Det de fant etter å ha gjennomgått all forskning var:

* Studies do not suggest an increased risk associated with aspartame consumption for pre-term delivery in pregnant women, leukaemia, brain tumours or a variety of cancers, including brain, lymphatic and haematopoietic (blood) cancers.

* The weight of evidence suggests that aspartame ingestion has no effect on behaviour or cognitive function.

* There is no evidence that consuming aspartame causes seizures.

* There is no convincing evidence that consuming aspartame causes headaches.

* The weight of evidence shows that aspartame is not associated with allergic type reactions.

In addition, available data do not indicate a genotoxic concern for aspartame (i.e. it does not affect DNA, the genetic material of cells).

Stoffet er hverken kreftfremkallende eller allergifremmende,og har heller ingen andre påviselige effekter på kognitive evner, hodepine eller annet. Grenseverdiene er også svært rause og er satt slik at om du inntok lovlig mengde aspartam hver eneste time ville mengden aspartam i blodet ikke overstige 240 μM (mikromol). Den trygge mengden for aspartam i blodet er ut fra gjeldende forskning beregnet til å være 360 μM. Det betyr altså at grenseverdien er satt slik at selv om man inntar den lovlige mengde aspartam tilsatt i for eksempel lettbrus, og samtidig spiser annen mat som kan gi de samme nedbrytningsprodukter som aspartam, vil man fortsatt ligge langt under det som anses som fullstendig trygt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Det har vært litt stille fra meg etter det som i ettertid er blitt hetende «Sjokogate». Det skyldes delvis at det var mye å ta tak i i etterkant av alt oppstyret, og delvis at jeg har tatt litt ferie.

Mange har spurt om noen av disse Xocai-selgerne er klaget inn til Forbrukerombudet eller annen relevant instans, og jeg har fått informasjon fra flere som har klaget inn ulike Xocai-selgere til bl.a. Mattilsynet. Ettersom Xocai-sjokoladen svært ofte markedsføres med medisinske påstander har saken i minst ett tilfelle gått videre til Statens Legemiddelverk for vurdering.

Denne ene saken gjelder nettsiden sjokosjokk.no og helsesjokolade.net. Sistnevnte tok jeg skjermdump av i min bloggpost om «sjokolademafiaen», og den er brukt som vedlegg i klagen som Legemiddelverket viser til. Erik Arnesen gikk gjennom helsepåstandene fra helsesjokolade.net i Skepsisbloggen, noe jeg også anbefaler at du tar en kikk på.

Legemiddelverket har reagert svært kjapt ettersom klagen ble mottatt 28. juni og de sendte ut brev til sjokosjokk.no v/Michael Kristensen allerede etter få dager. I dette brevet skriver de blant annet:

I markedsføringen av Xocai fremgår det at sjokoladen har et innhold som blant annet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og andre hudsykdommer, reduserer høyt blodtrykk samt er bra ved hjertesykdom. Dette er medisinske påstander som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.

Vi ber om at Sjokosjokk.no snarest og senest innen 20. juli 2012 gir tilbakemelding om hvorvidt den ulovlige markedsføringen av Xocai vil bli endret, slik at den er i samsvar med regelverket.

Dette burde være ganske så tydelig og klart, og det burde være lite rom for diskusjon. Men Xocai-selgere er en merkelig gjeng med et ganske så forskrudd syn på verden, for hør bare hva Michael Kristensen presterer å svare i sin mail til Legemiddelverket:

Undertegnede som er ansvarlig for nettstedet sjokosjokk.no driver ikke nettbutikk, men har kun en lenke til MXI Corp. sin webshop i USA. Dette fremgår tydelig her: http://sjokosjokk.no/nettbutikk.html

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

This is an English translation of the Norwegian article written by a blogger who wants to remain anonymous. The original Norwegian article was taken down from the blog it was posted on due to threats and harrassements from the organization Sjokoservice Norge, a story you can read all about in my blog post Xocai – the nasty tale of a Norwegian chocolate mafia.

Thanks to Marcus Glenton Prescott for the translation!

Note from Marcus: This article is translated to be as close as possible to the original version from 2010. With the exception of editor’s notes (marked with [ ]) I have not changed anything other than the language.


30 things you should investigate before you start as a Xocai distributor

Revet sjokolade 300x225Xocai is a chocolate sold in Norway through direct sales/MLM. The chocolate supposedly has incredible health bringing properties and is made in a special, unique and secret way. [We]’ve looked a little more closely at some of these claims to see whether there’s anything to them and contacted 15 Norwegian distributors in an attempt to clarify some of the following points. Unfortunately none of them wished to shed light on the claims.

Here you can find 30 things you should think about before starting up with Xocai. If you have any information that could help clarify it would be much appreciated if you could leave a comment.

Antioxidants

Les resten av denne bloggposten »

  • If cocoa contains high levels of antioxidants, this does not mean that our bodies can make use of them. “The amount that is absorbed into the body is low” according to Wikipedia. Bruswick Lab, itself often mentioned in the marketing materials, says “The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  • On their website MXI write: “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. This seems like a marginal cost to a company like MXI, with revenue over a billion U.S. dollars. This test is a major part of the marketing of their products. It seems natural that they would allow other independent labs test the product.

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

En e-post med reklame for noen kapsler som inneholder både Omega 3 og blåbær dumpet ned i innboksen min nylig. I e-posten kan vi blant annet lese:

Både blåbær og Omega 3 er blant verdens best dokumenterte kosttilskudd, og listen over positive virkninger blir stadig lengre. Forskning viser imidlertid at Omega 3 kan harskne i celleveggene, men at inntak av antioksidanter hindrer dette. Med BlueOmega har vi derfor den perfekte løsningen. Blåbær er nemlig full av antioksidanter, og kombinasjonen med Omega 3 gir deg det beste fra begge. I en og samme kapsel.

Dette er en helsepåstand som vil bli forbudt å bruke etter 14. desember 2012, så vidt jeg kan forstå. (Hør meg snakke om denne nye EU-forordningen i nyeste Saltklypa.) Den finnes ikke på den såkalte positivlisten til EFSA, og en tilsvarende påstand er derimot å finne på negativlisten over ikke-godkjente påstander. Et søk på «blueberry» viser for eksempel at følgende påstander om blåbær ikke er godkjent:

natural antioxidant, protect organism from oxidative damage, natural way to avoid risks caused by oxidation and peroxidation process

Med begrunnelsen:

Non-compliance with the Regulation because on the basis of the scientific evidence assessed, this claimed effect for this food has not been substantiated.

Påstander om at blåbær er et av «verdens best dokumenterte kosttilskudd» er altså ikke sann. I tillegg er det slik at generelle påstander om helseeffekten av antioksidanter heller ikke er tillatt, da det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. Mer og mer forskning viser at antioksidanter ikke kan sies å ha noen positiv helseeffekt isolert sett, og inntak av antioksidanter som kosttilskudd kan tvert i mot øke dødeligheten.

For noen dager siden ble «USDA ORAC Database for Selected Foods» fjernet fra USDA sine nettsider for Nutrient Data Laboratory. ORAC er et mål på antioksidantinnhold i matvarer, og denne databasen som lå på nett gjorde det mulig å se hvor mye antioksidanter ulike matvarer inneholdt med den hensikt å se hvilke matvarer som var «sunnest». Problemet er bare at man nå vet at antioksidantinnhold i matvarer ikke sier noe om helseeffekt, og dermed ble denne databasen å anse som villedende informasjon og altså fjernet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap