Stikkord: <span>EM-stråling</span>

Skjermbilde 2013 05 18 kl 15 21 56

16. mai publiserte DR.dk en artikkel om noen danske skolejenter som har gjort et forsøk på effekten av elektromagnetisk stråling (EM-stråling) på veksten av karse. Konklusjonen deres var at EM-stråling fra to wifi-routere (aksesspunkter) påvirket plantene dramatisk. Og for mange synes dette å være solide bevis for at stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk er helseskadelig.

Det antivitenskapelige nettstedet iLyskilden klarer til og med å beskrive forsøket slik:

I Danmark har nylig 5 jenter i 9. klasse bevist skadevirkningene fra elektromagnetisk stråling.

Jepp, intet mindre enn bevist. Og mens jeg skrev dette kom en tweet hvor en kvinne viste til artikkelen og hevdet at strålefaren nå var dokumentert. Wow. Folk jeg ellers anser som oppegående deler denne artikkelen på Facebook og oppfordrer folk til å slå av mobilen om de har den ved siden av seg mens de sover.

Ærlig talt, mennesker. Hva er dette for noe? Vi har rundt 60 år med forskning publisert i minst 1300 fagfellevurderte studier som i all hovedsak ikke klarer å finne noen effekt på celler fra EM-stråling i det aktuelle frekvensområdet. Ingenting. Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom 25 000 artikler om temaet publisert de siste 30 år uten å finne noe som tydet på at slik stråling kan ha en biologisk effekt. Skal et skoleforsøk velte dette? Tvilsomt.

Det er heller ikke bare de empiriske bevis som mangler. Det er også teoretisk sett svært usannsynlig, eller kanskje til og med umulig, at det kan ha en slik effekt. Strålingen vi her snakker om er ikke-ioniserende. Det betyr at energien i strålingen er for lav til å kunne bryte molekylbindinger og skade DNA, ergo kan det ikke føre til mutasjoner og kreft.

Når strålingen er ikke-ioniserende, og dermed ikke kan skade vårt DNA, mener noen at det er selve oppvarmingen som er farlig. Problemet er bare at oppvarmingen fra en mobil eller trådløs router er så liten at den ikke er relevant på noe vis. En mobiltelefon stråler kanskje 10 ganger kraftigere enn et wifi-aksesspunkt, men begge varmer opp kroppen bare en brøkdel av hva sola gjør, eller hva kroppen selv gjør hvis man er i fysisk aktivitet. Varme er varme. Om vannet i cellene varmes opp av EM-stråling, eller fordi vi øker vår forbrenning eller ligger i solen, utgjør ingen forskjell.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 04 21 kl 16 56 26
Etter at jeg skrev bloggposten om ungdomsbedriften Blockwear som har laget en potensielt helseskadelig bokser som skal beskytte «understellet» mot ufarlig mobilstråling, har guttene selv respondert på spørsmål og kritikk fra både meg og mange andre via sin Facebookside.

(Les gjerne hva de har skrevet i sin helhet. Den samme meldingen sendt de meg også i en privat melding på Facebook.)

Jeg vil først si at jeg synes Blockwear-guttene håndterer kritikken på en grei måte. De svarer ordentlig og saklig, og det skal de ha ros for. Dessverre bommer de likevel grovt på en del punkter i sin forsvarstale, og det de skriver må anses som tåkelegging av de faktiske forhold.

De skriver bl.a.:

Klart testikkelkreft er den vanligste krefttypen blant unge menn, men det har aldri vært grunnen til at vi har laget disse bokserne. Forskningen rundt eventuelle farer ved EM-stråling er omstridt, noe vi er fullstendige klare over – og, nei, vi kan faktisk ikke med 100 % sikkerhet si at det er dette som er grunnen til kreft. Men det vi med sikkerhet kan si er at man likevel kan gjøre noe for å være på den litt sikrere siden. Statens Strålevern sier også at man ikke vet med sikkerhet at stråling fra mobil og trådløse nettverk har negative konsekvenser. Men det har seg slik at vi ikke har hatt mobiltelefoner lenge nok til å kunne konkludere om konsekvensene på lang sikt. Statens Strålevern sier at man skal være påpasselig med mobilbruk og eksponeringen for stråling uansett, på lik linje med annen informasjon om strålevern generelt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap