Når man diskuterer homeopati er fokuset som regel på det faktum at de homeopatiske preparatene ikke inneholder noe aktivt virkemiddel. Det vil si at preparatet er så fortynnet at det aktive stoffet som man startet med ikke lenger finnes i blandingen. Sannsynligheten for å finne et eneste molekyl av stoffet i vannet det er blandet ut i er altså tilnærmet lik null.
I tillegg er dette aktive stoffet også helt meningsløst i utgangspunktet. For eksempel gåselever mot influensa. Eller koffein mot søvnløshet. Men det er egentlig irrelevant så lenge det uansett ikke finnes i preparatet etter den ekstremt fortynningen det gjennomgår.
Det gjør ikke noe, sier homeopatene, fordi vannet husker effekten av stoffet. Det bevarer en «essens» av det opprinnelige stoffet. Homeopatene erkjenner at det ikke er noe fysisk igjen av det aktive stoffet, og erkjenner at de heller ikke vet hva denne «essensen» som bevares er, men de har sett at det virker, og da må det være sant. Det faktum at innholdsløse narrepiller og falske behandlingsmetoder også har en tydelig og klar virkning på pasienter gjennom placeboeffekten, ser ikke ut til å påvirke homeopatene i det minste.
26 kommentarer