Stikkord: england

I blant kommer jeg over interessante studier som ser på ting man normalt kanskje ikke har tenkt så mye over. Ta for eksempel denne studien: Parachuting for charity: is it worth the money? A 5-year audit of parachute injuries in Tayside and the cost to the NHS.

I denne studien fra 1999 analyserte forskerne alle fallskjermhopprelaterte skader fra to lokale fallskjermhopp-sentre over en 5-årsperiode i Tayside i Skotland. De fant 174 pasienter med skader av ulik grad av alvorlighet. Hele 94% av skadene var hos hoppere som gjorde sitt første hopp i forbindelse med veldedighet.

«Veldedighet?», sier du kanskje. «Hva har det med saken å gjøre?» Ja, jeg vet ikke hvor utbredt dette er i Norge, men i England ser det ut til å være veldig populært å få folk til å «sponse» hoppet i den hensikt å samle inn penger til gode formål. Her er et eksempel:

Screenshot 2014 07 17 16 01 49

Og et annet:

Screenshot 2014 07 17 16 02 33

Det høres jo vel og bra ut. Folk utfordrer seg selv og samler penger til noe positivt i samme slengen. Problemet er bare at når man ser på kostnadene ved alle skadene fra disse veldedighets-hoppene, så er ikke resultatet så positivt likevel.

Her er hva forskerne fant:

The injury rate in charity-parachutists was 11% at an average cost of 3751 Pounds per casualty. Sixty-three percent of casualties who were charity-parachutists required hospital admission, representing a serious injury rate of 7%, at an average cost of 5781 Pounds per patient. The amount raised per person for charity was 30 Pounds. Each pound raised for charity cost the NHS 13.75 Pounds in return. Parachuting for charity costs more money than it raises, carries a high risk of serious personal injury and places a significant burden on health resources.

Totalt sett koster det altså samfunnet nesten 14 ganger så mye å behandle alle de skadde fallskjermhopperne, som hva de klarer å samle inn til veldedighet.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Skepsis

Kjetil «AltShop» Dreyer liker ikke vaksiner. Det så vi bl.a. i forrige bloggpost om hans manglende evner til å verifisere informasjonen han deler med sine følgere i sin misjon for å skremme folk fra å la seg og sine barn vaksineres.

Her følger ennå et eksempel. Følgende melding ble nylig postet på Facebooksiden til «Dødelige bivirkninger – Bekjennelser fra en legemiddeldirektør»:

Skjermbilde 2012 05 13 kl 15 59 21

Under artikkelen føyer han til:

Dette fjerner også argumentet, vaksinering er immunisering, det er en falsk påstand i beste fall.

Artikkelen han har postet forteller om en meslingeepidemi i Merseyside, England. Poenget i artikkelen synes å være at hvis så mange er vaksinerte mot meslinger, hvordan kan det da ha seg at det stadig kommer nye meslingeepidemier? Underforstått prøver artikkelen, og Kjetil Dreyer, å si at vaksinen ikke virker for ellers ville ikke folk vaksinert mot meslinger blitt syke.

Vel Dreyer, du er som vanlig helt på jordet. Disse meslingeepidemiene oppstår i grupperinger som nettopp ikke er vaksinerte. Det er de fjolsene som tror på ditt antivaksinebudskap som er årsaken til slike utbrudd, og som står i fare for å bli alvorlig syke fra noe de så enkelt kunne unngått.

En rapport om meslingeepidemien i Merseyside sier nemlig følgende:

A measles outbreak on Merseyside is now the largest in the North West since MMR vaccine was introduced in 1988. To date there have been 113 laboratory confirmed cases and a further 43 probable cases are under review.

Twenty-eight people needed hospital inpatient treatment and three of these, two adults and a child, were extremely ill but have thankfully recovered and been allowed to return to their homes.

A feature of the outbreak is that approximately 29 of the confirmed cases are in teenagers (over the age of 15) and young adults who were not vaccinated as children. There are also 27 cases in children under the age of 13 months who were too young to be vaccinated.

The majority of the remaining cases (31) are in unvaccinated children aged between 13 months and five years. (For the sake of completeness, there have been nine cases in children aged 5-9 years and five cases in children aged 10-14).

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Jupp, klassisk pedofil. De vil ikke annet enn å myrde småjenter. Her pusher Dagbladet denne karakteristikken av pedofile atter en gang. Men, det er noe som skurrer. Ingen andre aviser, hverken engelske eller norske, nevner dette aspektet ved saken. Kan det ha noe å gjøre med at den mord-planleggende Michael Williams som Dagbladet i sin journalistiske research (les: et googlesøk på navn og litt skumlesing) kobler til saken er en helt annen person? Leser man artikkelen fra The Independent som Dagbladet selv lenker til som referanse, ser man at den Michael Williams som er omtalt i den gamle saken var 49 år gammel i år 2000. Han er altså 59 år gammel nå, mens postmannen Michael Williams er 28 år!

Melding til Dagbladet-journalist Jørgen M. Gilbrant: Navn er ikke unike identifikatorer for mennesker! Man må ikke være den skarpeste skribent i redaksjonen for å anta at opptil flere mennesker i England kan hete noe så ordinært som Michael Williams.

Hovedvinklingen til de fleste aviser er likevel at om man bare hadde hatt en varslingsknapp på Facebook, så kunne disse overgrep vært avverget:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Min engelske bestemor, Mary Hovenden, eller «Granny» som hun alltid har vært for meg, døde i morges, 94 år gammel, på et sykehjem i Skotland hvor hun bodde de siste årene av sitt liv.

Nå sitter jeg på kontoret og feller noen tårer mens jeg minnes henne. Hun var en fantastisk kvinne, og selv om avstanden har gjort at jeg bare så henne en sjelden gang, har jeg alltid følt meg merkverdig knyttet til henne. På tross av generasjons- og kulturforskjeller tror jeg det er veldig mye av Granny i meg.

Jeg har ikke så mye å si annet enn at jeg vil henvise lesere til et dikt hun skrev til min datter Maya i april 2007, da Maya var 3 mndr gammel. Les det. Det er nydelig, og jeg er glad Maya får ha det som et minne fra sin oldemor som hun bare fikk møte en gang. Ja, selv om Granny i diktet ikke trodde hun ville få se Maya, så besøkte vi henne i november 2007.

På bildet ser dere en ung Mary oppkledd til et teaterstykke med sine tre døtre rundt seg. Min mor, Kate, står nærmest kamera til venstre. Bildet sto på trykk i en engelsk avis, og ut fra alderen til min mor å dømme må det har vært rundt 1960 en gang.

Nå er hun borte. Rest In Peace, Granny.

pantomime_web.png

Personlig

En studie publisert i British Journal of Criminology peker på at neddoping av kvinner ved å tilsette f.eks. Rohypnol i drinken deres, for deretter å utnytte dem seksuelt, i stor grad er en myte:

Nick Ross, chair of the Jill Dando Institute of Crime Science, commented: «There is no evidence of widespread use of hypnotics in sexual assault, let alone Rohypnol, despite many attempts to prove the contrary.

«During thousands of blood and alcohol tests lots of judgement-impairing compounds were discovered, but they were mostly street drugs or prescription pharmaceuticals taken by the victims themselves, and above all alcohol was the common theme.

As Dr Burgess observes, it is not scientific evidence which keeps the drug rape myth alive but the fact that it serves so many useful functions.«

Og hvilke nyttige funksjoner er det som antydes? Jo, bl.a. at å skylde på drink-spiking kan være en måte for ungdommer å unndra seg ansvaret for alkoholens effekt:

A study of more than 200 students revealed many wrongly blamed the effects of a «bad night out» on date-rape drugs, when they had just drunk excessively.

Many are in «active denial» that drinking large amounts of alcohol can leave them «incoherent and incapacitated», the Kent University researchers concluded.

Young women’s fears about date-rape drugs are so ingrained that students mistakenly think it is a more important factor in sexual assault than being drunk, taking drugs or walking alone at night.

The study, published in the British Journal of Criminology, found three-quarters of students identified drink spiking as an important risk – more than alcohol or drugs.

Det er et problem når en myte blir så innkodet i ungdommers virkelighetsoppfatning at det roter til deres risikoanalyse. Det blir på mange måter tilsvarende til foreldres irrasjonelle og oppblåste frykt for «internettovergripere» – en frykt som totalt mangler rot i virkeligheten – eller frykten for «fremmede menn»:

Dr Adam Burgess from the university’s School of Social Policy, Sociology and Social Research, said: «Young women appear to be displacing their anxieties about the consequences of consuming what is in the bottle on to rumours of what could be put there by someone else.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Den britiske 13-åringen Hannah Jones har valgt å dø. Hun nekter en hjertetransplantasjon og vil derfor mest sannsynlig dø innen et halvt år. Både foreldre og sykehus har akseptert avgjørelsen, på tross av hennes unge alder.

Kan en 13 år gammel jente ta en slik viktig avgjørelse? Ja, hevder fagfolk.

Lederen for den etiske komiteen i den britiske legeforeningen, Tony Calland, sier at et barn på Hannahs alder er i stand til å ta en slik avgjørelse basert på all tilgjengelig informasjon. Han viser også til en avgjørelse fra det engelske overhuset som sier at et barn som forstår både fakta og konsekvenser skal være å anse som juridisk kompetent.

En jente på 13 kan altså anses som juridisk kompetent til å bestemme om hun skal leve eller dø. Men hun kan ikke bestemme om hun skal ha sex med en gutt på 18. Myndighetene i nesten hele den vestlige verden er enige om at et barn på 13 år ikke har noen forutsetninger, uansett hvilken informasjon de besitter og hvilken modenhet de utviser, til å ta en slik avgjørelse.

Når det gjelder liv og død kan man altså vurdere saken fra barn til barn. Når det derimot gjelder deres rett til å ha sex med en voksen, så er de fratatt all myndighet. Barnet kan altså velge å dø, men ikke velge å ha sex.

Sier ikke det litt om vårt anstrengte forhold til seksualitet selv i 2008?

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Gi dem en finger (EUs lagringsdirektiv) og de tar hele hånda:

The UK government is considering a massive database to store every person’s emails, phone calls, text messages and internet use. The plan was suggested as a tool to help security forces tackling crime and terrorism.

I krig og kjærlighet og kampen mot terror er alt lov. Hvis dette går gjennom i England kommer det til å spre seg. Farvel frihet…

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Norge trenger en skikkelig terroraksjon. Situasjonen i dag er uutholdelig. Andre europeiske land som England og Spania har hatt sine terroraksjoner. I Danmark og Tyskland er terroraksjoner blitt avverget i siste liten. I Norge? Ingenting. Ikke så mye som en forbanna kinaputt har eksplodert i nærheten av statsministeren eller Mette-Marit.

Hva er galt med oss? Er vi kanskje ikke gode nok? Eller enda verre – er vi for gode? Har vi for mye respekt for Islam? Er vi rett og slett ikke i stand til å fucke opp stemningen hardt nok til at en muslimsk fundamentalist får nok og sprenger seg selv rett inn i en evigvarende orgie med toogsøtti jomfruer?

Vi er tross alt en moderne nasjon med mange potensielle mål. Vi har fly, tog, hurtigrute og busser som andre europeiske land. Vi har kraftstasjoner, telekommunikasjonssentraler og datasentre som ved hjelp av en turist med TNT-fetisj i undertøysavdelingen enkelt kan blåse til himmels og på den måten lamme hverdagen for titusenvis eller hundretusenvis av mennesker. Vi har kritiske fiberkabler som kan kuttes med et øksehugg, vannforsyninger som kan forgiftes med et lite glass av den rette kjemiske mikstur og stadige ansamlinger av store folkemasser som kan kverkes på et utall mer eller mindre kreative måter.

Har terroristene ingen fantasi? Er de feige? Er de late? Er norske jenter så lette på tråden at 72 villige jomfruer ikke lenger er spesielt attraktivt?

Så da sitter vi her, ensomme på toppen av jordkloden og må dikte opp fiktive terrorhandlinger i mangel av ekte vare. Vi har tross alt en ny lovparagraf mot terror som må tas i bruk før folk glemmer at den eksisterer. Og hva med alle de nye terror-spesialistene i politiet som jobber og sliter dag ut og dag inn for å prøve å finne noen de kan arrestere? Myndighetene hjelper dem så godt de kan ved å innføre lover som gjør det mulig å mistenke alle nordmenn og dermed også stille noen for retten i ny og ne for syns skyld. Men det er ikke så mye futt i å ta noen for å ha sendt en mistenkelig e-post til søskenbarnet på ferie i Pakistan. Vi trenger noe større. Noe mer fryktinngytende.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Join the war - against terrorismVi lever i en tid preget av terrorfrykt. Gjennom stort sett meningsløse og ineffektive virkemidler blir vår frihet stadig mer begrenset på grunn av myndighetenes såkalte «kamp mot terror», en kamp som i tillegg til å innfri terroristenes hensikt ved å ødelegge vår frihet, også fører til både rasisme og økt statlig kontroll over individet.

Mine personlige synspunkter ble ytterligere styrket etter å ha lest A False Sense of Insecurity?, en avhandling skrevet av John Mueller fra Ohio State University. Her argumenterer Mueller for at terrorisme er en minimal trussel for menneskeheten og at skrekkvisjoner om eksempelvis biologisk eller kjemisk terror har liten rot i virkeligheten.

Jeg synes Muellers avhandling er så viktig at jeg har valgt å skrive et oversatt sammendrag for å fremheve det jeg mener er de viktigste punktene, men for all del, les originalen da den utdyper og underbygger argumentene. Husk også at teksten i alle hovedsak er basert på amerikanske forhold, men jeg mener likevel at de fleste poeng er svært relevante også i Europa og Norge.

Mueller starter med å oppsummere to ofte oversette aspekter ved terrorisme:

Les resten av denne bloggposten »

  • Terrorisme gjør i det store og hele svært liten skade.
  • Kostnadene ved terrorisme er veldig ofte resultatet av forhastede, lite gjennomtenkte og overdrevne reaksjoner.

Politikk Samfunn og verden