Stikkord: <span>Erik Arnesen</span>

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap

AntioxidantNordmenn handler for over 2 milliarder i kosttilskudd hvert år, i følge Bransjerådet for naturmidler. La meg gjenta det i tall: 2 000 000 000 kroner. Av dette brukes 717 millioner kroner på vitaminer og mineraler. På verdensbasis er det estimert at folk handler kosttilskudd for rundt 450 milliarder kroner. Vi propper oss fulle av piller fulle av vitamin C, vitamin E, vitamin B6, vitamin D, vitamin B12, gjerne krydret med noen mineraler for samvittighetens skyld.

Produkter som VitaePro peprer oss med reklame om de fortreffelige antioksidantene som finnes i kapslene, og ethvert produkt som inneholder antioksidanter gir automatisk et inntrykk av å være sunt. For antioksidanter trenger vi mest mulig av, ikke sant? Det har vi hørt i alle år.

Frukt inneholder mye antioksidanter. Mange bær holder på å sprenge av antioksidanter som boltrer seg under det tynne skallet. Fisk med rødt kjøtt kan inneholde rikelige mengder av de sunneste antioksidanter fra havet, astaxanthin. Sunt, sunt, sunt, og er det for dyrt eller vanskelig å få i seg frukt, bær og fisk daglig, så kan man plukke opp en pakke multivitaminer fra dagligvarehandelen eller abonnere på VitaePro så man får dem rett i postkassen.

Smart. Det er en billig investering i egen helse, for vi trenger mest mulig antioksidanter, gjør vi ikke?

Tja. Vi er alle opplært til å tro det. Vi har hørt det så mange ganger at det omtrent kan settes et likhetstegn mellom antioksidant og sunn. Omtrent sånn:

antioksidant = sunn

…hvis du må ha det inn med teskje. Men det er feil. Når du har lest denne bloggposten vil du forstå at formelen like gjerne kan være sånn:

antioksidant ≠ sunn

eller i programmeringsnotasjon for dere nerder der ute (jeg elsker dere):

antioksidant != sunn

Igjen for de som trenger teskje: antioksidant er ikke lik sunn.

Nå som jeg allerede har avslørt hele poenget mitt med bloggposten har du to valg:

1) Du kan gå tilbake til Facebook og skrive ferdig statusmeldingen om hvor langt du jogget før jobb i dag eller hvor fin kjæreste du har (i håp om at han skal ta oppvasken senere).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Kostholdshjul web 322529cJeg skrev følgende som statusmelding på Facebook tidligere i dag, og følte bare for å gjengi samme lille rant her:

Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker. Det at vi burde redusere sukkerinntak har ingenting med lavkarbo å gjøre. En reduksjon fra «for mye» til «normalt» er ikke lavkarbo. Lavkarbo er å redusere fra «normalt» til «mye mindre enn normalt». Å argumentere for lavkarbo på det grunnlag at folk flest får i seg for mye sukker er å misforstå hele konseptet. Offisielle råd om ernæring og kosthold anbefaler også mindre sukker, men det gjør det ikke til en lavkarbodiett. Grrrrrr.

I den anledning vil jeg anbefale intervjuet med Erik Arnesen i Saltklypa #19 hvor vi snakker om lavkarbo, kildehenvisningene i notatene til den episoden, samt Arnesens utmerkede bloggpost om nettopp lavkarbo i hans egen blogg. Her skriver han bl.a:

Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Arnesen viser til studier som alle peker i samme retning: Vektreduksjon handler om å innta færre kalorier enn du forbruker. Om du velger å redusere inntaket av proteiner, fett eller karbohydrater har ingenting å si i det lange løp. Poenget er at man reduserer inntaket av kalorier uansett hvilken næringsgruppe disse kommer fra.

Dagens kronikk i Dagbladet skrevet av overlege Vegard Nilsen er også verdt å lese. Et utdrag:

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap