Stikkord: <span>essay</span>

DagbladetEssay

I dag fyller jeg 40 år og det feirer jeg med å legge ut dette essayet som stod på trykk i Dagbladet i går, lørdag 2. august 2014. Her er også litt flere lenker enn i deres versjon som lå som en Pluss-sak på nett.


Som tenåring lå jeg i senga hver kveld med øynene hardt knepet igjen. Ikke for å sove, men fordi jeg ønsket å projisere min bevissthet inn til min engelsklærerinnes soverom og se henne naken. Åh, gud som min pubertale kropp ønsket å se henne naken. Jeg hadde lest om slike ut-av-kroppen-opplevelser i tidsskriftet «Det Beste», og jeg var dypt fascinert.

Til glede for min lærerinne kan jeg informere om at jeg aldri klarte å løsrives fra min kropp og fly over hustakene for å smugkikke på henne. Men jeg var oppslukt av tanken. Jeg ville så gjerne. Ikke bare fordi tenåringshormonene røsket i meg, men fordi jeg ville oppleve det mystiske. Det magiske.

En dag oppsøkte jeg det lokale biblioteket og plukket med meg boken «Dying to live» av Susan Blackmore. Jeg trodde den ville gi meg mer innsikt i dette overnaturlige fenomenet. Vise meg mer magi. Det skulle forandre livet mitt. Boken handlet nemlig ikke om de mystiske sidene ved nær døden-opplevelser. Den bygget ikke opp under et overnaturlig verdensbilde. Den handlet derimot om de fysiologiske mekanismer som gjør at dødende mennesker kan se et «lys i enden av en tunnel» og føle at de mister kontakt med sitt egen fysiske legeme. Susan forsøkte å gi meg skikkelige svar der «Det Beste» bare hadde fylt meg med nye spørsmål.

Jeg oppdaget at de naturlige forklaringene var mye mer spennende og tilfredsstillende enn de overnaturlige. Jeg var blitt en skeptiker.

Mange år senere begynte jeg å skrive blogg. Jeg pøste ut mine tanker og kritiske blikk på samfunn, seksualitet, media og politikk, og sakte men sikkert vokste leserskaren. De siste årene har mye av bloggingen handlet om overtro og alternativ behandling. Jeg har skrevet kritisk om homeopati, akupunktur, klarsynte, Snåsamannen, healere, kosttilskudd og ikke minst påstander fra antivaksine-miljøer. Med opp mot en halv million sidevisninger hver måned ble jeg en torn i øyet for den mest fanatiske delen av alternativ-bevegelsen. Jeg var blitt en trussel, og jeg skulle tas.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Noen mennesker har en gudegitt gave for det skrevne ord. Forfatteren bak dette essayet om analsex, er en slik forfatter. Tenk å kunne skrive så fint om noe som oppfattes så skittent. Tenk å klare å fange så mye innhold, både humor og menneskelig innsikt, i et kort essay.

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive slik.

Her er et lite utdrag:

Let me tell you something about getting fucked in the ass. When you’re getting fucked in the ass, things do not speed up. In fact, one might even say that when you’re getting fucked in the ass, time seems to stand still. What did it feel like to be bent over and fucked in the ass by a woman with a strap-on dildo? I felt like her bitch. I felt like a little bitch with my ass in the air letting myself get fucked hard. Giving my ass up to be fucked because I wanted to be taken like a little bitch. Why did I feel that way? Because Peg was just about shouting: «You’re my bitch! A little bitch with your ass in the air so I can fuck it hard! You’re giving me your ass to be fucked because you want it like a little bitch!«

Sett av fem minutter og nyt hele historien:
The Conditional Surrender – I’d always been square, until I met Peg av Leo Stark.

Humor Kunst Seksualitet