Stikkord: etikk

Skjermbilde 2015 12 23 15 39 33

Jeg vokste opp i et kristent miljø, midt i bibelbeltet på åtti- og nittitallet. Jeg jobbet i kirken, var leder og musiker for Sirdal Ten Sing, Sirdal blandakor og Sirdal barnekor i mange år. Jeg arrangerte fester og aktiviteter for ungdommer, i kirkelig regi. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på å gjøre mye for mange i min oppvekst.

Det er jeg glad for den dag i dag. Men i det arbeidet samarbeidet jeg med mange konservative kristne. Veldig konservative kristne. Kvinner og menn som helt uten skam kunne fortelle at homofili var synd. At abort var drap. At onani var en vederstyggelighet. At psykisk sykdom skyldtes onde ånder som bare Gud kunne fordrive. At samboerskap gjorde at man var ukvalifisert til å lede kristelig arbeid. At skilsmisse var syndig.

Forkastelige holdninger, gode gjerninger

Dengang som nå synes jeg slike holdninger og ytringer er forferdelige. Jeg tror det skadet en del unge som slet med usikkerhet rundt egen seksualitet eller mentale helse. Jeg synes det er forkastelig at disse kirkens menn og kvinner kunne tro og mene noe så middelaldersk og menneskefiendtlig.

Det la jeg heller aldri skjul på. Jeg skrev mange innlegg om dette i lokalavisen, og da jeg startet min blogg tilbake i 2006, var det mye hard religionskritikk der. Jeg følte for å ta avstand fra disse holdningene, og si tydelig fra om at det ikke var greit for kirken å fronte slike syn.

Og likevel synes jeg mange av disse menneskene er fantastiske folk. Likevel har jeg alltid gitt min uforbeholdne hyllest til de som ga så mye av sin tid for å jobbe for lokalmiljøet, for ungdom, for vanskeligstilte og for de svake.

Det finnes folk jeg jobbet med i kirken som jeg er så uenig med at jeg nesten får akutt hjernesvulst av å tenke på det. Evolusjonsfornektere, konspiratorikere, homofober, og mennesker med et foreldet syn på likestilling. Likevel står deres gjerninger støtt. Likevel anser jeg dem som fundamentalt gode mennesker. Mennesker med et større hjerte enn meg selv.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 20 15 58 18

«Er vi alle mordere?», spør Nils August Andresen i et Minerva-tilsvar til min bloggpost «Vi er alle mordere».

Andresens tilsvar er en interessant tekst som du bør ta deg tid til å lese, men jeg mener den feiler på et par sentrale premisser.

Det er synd, fordi Andresen er utvilsomt kunnskapsrik og reflektert. Men her har han gått i fellen av å føle seg personlig, moralsk angrepet på et eller annet plan, og dermed ender han opp i et forsvar basert i stor grad på å rasere stråmenn og tolke inn politiske poenger som aldri er skrevet av meg.

Tekstanalyse

Han skriver nemlig følgende:

Selv om Bjørneboe og Bestialitetens historie har sluppet taket i meg, kan det fortsatt være interessant og produktivt å tenke på vår egen skyld i verdens grusomheter, snarere enn å plassere den hos alle andre. Ikke fordi alle andre har mindre skyld, men dels fordi det alltid er konstruktivt å se hva man selv kan gjøre annerledes, dels for å oppveie for tendensen vi alle har til å se flisen i vår brors øye så mye tydeligere enn vi ser bjelken i vårt eget.

Det er imidlertid forskjell på å se etter bjelken i sitt eget øye, og å bruke den bjelken som et balltre man slår i øynene på alle som ikke vil se det man selv mener å ha funnet ut.

Og det er det siste jeg stusser med. Denne offermentaliteten hvor han føler seg grusomt hardt angrepet fordi jeg våget å stille spørsmål ved konsekvensene av våre veivalg med tanke på flyktningkrisen. Han er enig i at det er viktig å reflektere over skyld og ansvar, men mener at jeg i min selvrefleksjon har valgt å innta en holdning av moralsk fortreffelighet som jeg bruker til å slå i hjel meningsmotstandere.

Det Andresen reagerer på er tilsynelatende at jeg skal ha skrevet følgende:

«Alle som ikke er enige med meg i flyktningepolitikken er større mordere enn terrorister!»

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 15 11 44 27

Tenk deg et cruiseskip med 1000 passasjerer. Nær skipet er et annet skip med redningsbåter nok til minst 500 personer. Der har de fest og det er god stemning.

På cruiseskipet går det også en morder løs. Han skyter og dreper kaldblodig en familie inne i en lugar.

Cruiseskipet begynner plutselig å synke, noe kapteinen og mannskapet på det andre skipet ser. De har mulighet til å sende ut sine egne redningsbåter, men ettersom stemningen blant passasjerene er høy, og de vil tape penger på å stanse festen og skape misfornøyde gjester, velger de å ikke gjøre noe.

Fordi naboskipet ikke bistår, drukner til slutt 200 personer fra cruiseskipet, passasjerer som ville overlevd om naboskipet hadde prioritert å hjelpe. Festen ville blitt ødelagt, og noen passasjerer ville til og med fått våte festklær og fått et mer utrivelig cruise, men 200 liv ville blitt reddet.

Hvem er egentlig den største morder? Han som skjøt familien, eller bemanningen på naboskipet som velger å bare se på at cruiseskipet synker og passasjerer drukner?

Et spørsmål om ansvar

Her kan man argumentere seg blå om intensjoner og direkte vs indirekte årsak til død, men jeg synes det bare blir litt triste forsøk på å fraskrive oss ansvaret.

Jeg har tidligere drøftet dette i min bloggpost om dødsstraff, hvor jeg også refererte til «the trolley problem». Er det etisk sett bedre å la noen dø gjennom en indirekte handling, enn gjennom en direkte handling?

Vi straffer mord på en enkelt person vesentlig hardere enn mer indirekte handlinger som kan livet av mange flere, f.eks. en bedriftsleder som med vilje og vitende velger å slippe ut miljøgifter som hun vet vil føre til mange dødsfall de neste 20 år. Den måten å tildele skyld, ansvar og straff på er et dilemma, synes jeg. Jeg har ingen svar på hvordan det skal løses, men vi er tjent med å reflektere over det.

* Les også: Our terrorism double standard: After Paris, let’s stop blaming Muslims and take a hard look at ourselves

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2013 01 21 kl 14 11 48

Denne saken deles hyppig i sosiale medier i dag, og folk reagerer med en blanding av humor og avsky. Professor George Church vil altså, i følge denne Dagbladet-artikkelen, forsøke å få en kvinne til å føde en neandertalerbaby – hvis han bare kan finne en slik kvinne.

En klassisk sak om «The Mad Scientist», med en vinkling og karikatur av den vitenskapelige prosess som tabloidene elsker. Det høres jo unektelig ganske drøyt ut. Ekkelt, vil mange si. Galskap, kanskje. Men stemmer egentlig tittelen Dagbladet har satt på saken sin?

Nja. Saken er hentet fra The Telegraph, som igjen baserer seg på et intervju fra Der Spiegel. Men interessant nok så lenker hverken Dagbladet.no eller The Telegraph til originalkilden. Kanskje fordi det ville ta brodden av vinklingen deres om folk fikk lese hva «den gale professoren» egentlig sier og mener. Et lite Google-søk klargjør derfor saken litt, fordi intervjuet med professor Church ligger på nett oversatt til engelsk.

Og hva sier egentlig Church om dette? Jo:

SPIEGEL: Mr. Church, you predict that it will soon be possible to clone Neanderthals. What do you mean by «soon»? Will you witness the birth of a Neanderthal baby in your lifetime?

Church: That depends on a hell of a lot of things, but I think so. The reason I would consider it a possibility is that a bunch of technologies are developing faster than ever before. In particular, reading and writing DNA is now about a million times faster than seven or eight years ago. Another technology that the de-extinction of a Neanderthal would require is human cloning. We can clone all kinds of mammals, so it’s very likely that we could clone a human. Why shouldn’t we be able to do so?

[…]

SPIEGEL: Setting aside all ethical doubts, do you believe it is technically possible to reproduce the Neanderthal?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Jeg ble utfordret av Anna Tostrup Worsley om å blogge noen ord om bloggetikk, og her kommer noen av mine tanker om temaet.


Debatten om bloggetikk er interessant, men preges av et Norge som i større og større grad synes å helle i retning av at ytringsfrihet handler om retten til å ytre seg uten å bli motsagt eller kritisert for ytringen. Eller som jeg formulerte i en tweet for en tid tilbake:

Skjermbilde 2012 06 16 kl 16 47 49

Jeg har ofte selv blitt kritisert for måten jeg blogger på, bl.a. ved at jeg siterer andres uttalelser, eller nevner folk ved navn, for deretter å argumentere mot deres påstander. Denne kritikken har som regel vært uforståelig for meg, men det skyldes kanskje at jeg har blitt formet av et bloggmiljø så langt fra norsk rosablogging og norsk offermentalitet som det er mulig å komme, nemlig den amerikanske og britiske skeptikerbloggingen.

I dette internasjonale bloggmiljøet utkjempes det harde kamper nesten daglig. Alternativbransjen, vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere tyr til ekstremt skitne metoder for å sverte sine kritikere, og dette blir ofte belyst gjennom bloggene til de som angripes. Det skjer ved at man siterer og motargumenterer, retter søkelys mot andres uttalelser, og er ofte ganske nådeløse i responsen. Folks meninger er fritt vilt, og det skal de være. De de være, i et demokratisk og fritt samfunn.

Jeg har blitt utsatt for groteske angrep selv, noe som nok har herdet meg betydelig, og som dermed kanskje gjør at jeg ofte ikke forstår sutringen til folk hvis ytringer belyses eller motsies. Noen av de mest rabiate promotørene av alternativ medisin er ikke så glad for at jeg skrutinerer forskningen og argumentene de legger frem til støtte for sitt syn, og dermed går de til angrep med skitne metoder. Det har blitt opprettet falske Facebookprofiler som sprer hatefulle påstander om meg. Det er opprettet kampanjer for å rapportere meg til både Kripos og Barnevernet fordi jeg har våget å blogge nyansert om barneporno og pedofili. Det spres rykter om at jeg har mottatt gigantiske pengebeløp fra legemiddelindustrien for å blogge positivt om vaksiner. Det skrives jevnlig løgnaktige påstander om meg i flere ulike blogger forfattet av vaksinemotstandere.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig Samfunn og verden

FriTanke.no har i dag tatt tak i saken jeg har blogget en del om de siste dagene:

Skjermbilde 2012 01 27 kl 15 09 39

Burzynski-klinikken i USA hevder de har en vidunderkur mot kreft. Den koster millionbeløp og har ingen dokumentert virkning. Bør man fortelle om slikt?

Artikkelen inneholder en veldig fin oppsummering av Burzynski-saken. Den går også gjennom innholdet i mine bloggposter om emnet og de reaksjoner dette har medført fra ulike hold.

Les!

Alternativ medisin Blogger Skepsis

I forbindelse med min bloggpost hvor jeg gjorde noen etiske refleksjoner rundt riktigheten av å dele kritisk informasjon om en dyr og sannsynligvis uvirksom behandlingsmetode med en dødssyk som ønsker å prøve, kom det noen reaksjoner fra alternativt hold. Alternativistene var selvsagt utelukkende negative til at jeg hadde kommentert hos denne kreftsyke kvinnen, og mente det var fullstendig uetisk.

Noen eksempler fra Facebookgruppen deres:

Lyskilden2

Det er to momenter å ta tak i her. Det ene handler om ordet «respekt». Hva betyr det å respektere noen? Er det å aldri motsi dem? Viser man en syk person respekt ved å betrakte dem som ikke lenger i stand til å vurdere informasjon kritisk og at de derfor må skjermes for alt som kan gå i mot deres synspunkter? Er ikke det det nøyaktig motsatte av respekt? Er det ikke usedvanlig respektløst å frata et individ retten til å tenke selv fordi de er syke?

Den første kommentaren fra Facebook sier på en måte det samme som meg, men likevel det helt motsatte. Hun sier i praksis at det alltid er feil å dele informasjon med andre mennesker, fordi hvis de er syke så er de fortsatt i like stor stand til å tenke og vurdere selv, men da må nødvendigvis det også gjelde friske mennesker. Hvis det er manglende respekt å dele informasjon med syke, så må det også være det med friske, ergo blir argumentet helt meningsløst. Tvert i mot er det slik at hvis man skal ta hennes argument på alvor, så blir det som jeg skrev i forrige avsnitt en naturlig konsekvens at man behandler en dødssyk på samme måte som en frisk, altså at man vil bidra til at de kan foreta informerte valg. Merkelig nok kommer hun likevel til den motsatte konklusjon.

Lyskilden1

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Personlig Skepsis Vitenskap

– People must accept death at «the hour chosen by God,» Pope Benedict XVI told ailing pilgrims Monday in an anti-euthanasia message at Lourdes…

Pave Benedikt XVI viser igjen hvor overforenklet religiøse holdninger til etiske spørsmål svært ofte er. Han er altså motstander av aktiv dødshjelp fordi ingen skal dø på noe annet tidspunkt enn det Gud har bestemt. Jahaja. Den logiske konsekvensen av dette utsagnet må vel da være at kristne katolikker umiddelbart må slutte å jobbe som leger, sykepleier eller i noe annet yrke hvor man forlenger syke personers liv. Kommer du som første person til en bilulykke, må du for all del ikke hjelpe de skadde, fordi da kan det hende du fucker med Guds plan. Hvis et barn fødes 8 uker for tidlig må det bare dø, fordi å sette i verk livreddende tiltak vil være å forsinke tidspunktet for når dette barnet skulle dø. Enhver form for barmhjertighet som kan forlenge liv må altså slås ned på, skal man ta Pavens uttalelse på alvor.

Dette er et klassisk eksempel på hvordan kristne kommer med utsagn som, hvis man overhodet ikke går i dybden eller tenker kritisk, kan virke sympatiske og positive, men som ved nærmere ettersyn nesten alltid viser seg å være en overforenkling av problemstillingen med direkte brutalt groteske konsekvenser.

Religion/overtro Skepsis

De aller fleste aktive kristne hevder at Bibelens budskap er utvetydig. Med andre ord så er Guds vilje bevart feilfritt og fullkomment og presenteres gjennom Bibeltekstene på en måte som er klar, tydelig, uten selvmotsigelser, uten faktafeil og uten rom for debatt omkring sentrale doktriner. Dette er en helt grunnleggende oppfatning for at den enkelte kristnes meninger om bl.a. moral skal kunne begrunnes med at den er i tråd med Bibelens, og dermed Guds, ord. Hvis det var rom for debatt omkring hva Bibelen, altså Gud, egentlig prøver å si, så vil kristendommen miste sin moralske autoritet.

Er det da slik at kristne verden over er enige i det bibelske budskap? Nei, slettes ikke. Ny statistikk viser at det finnes over 30.000 kristne trossamfunn (konfesjoner) i verden. Nesten 5000 i USA alene. Mennesker rundtomkring på Jorden har altså funnet mer enn 30.000 ulike tolkninger av Bibelen som er så unike at det krever dannelsen av et eget trossamfunn for å verne og differensiere sin unike Bibel-tolkning fra naboenes tolkninger.

Budskapet kan altså ikke være så tydelig som kristne liker å innbille seg og andre. Hvis du som leser dette selv er kristen og fortsatt mener at alle disse konfesjoner bare er uenige om detaljer som ikke er vesentlige for den kristne tro, la meg da gi deg denne utfordringen:

Kan du nevne et eneste etisk prinsipp fra Bibelen som alle, eller hvertfall et flertall av kristne, er enige i og som ikke samtidig flertallet av mennesker fra andre livssyn også er enige i?

Så vidt jeg kan se finnes ikke dette, og derfor er det vanskelig å se hvilken verdi Bibelen kan ha som moralsk rettesnor eller som kilde til livsvisdom. Hvis du mener at jeg tar feil hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet nedenfor.

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Samfunnet er i forandring. De siste 50 årene har antallet selverklærte kristne i dette landet sunket dramatisk. Kristne organisasjoner og politiske partier skjelver i buksene og kjemper en desperat kamp for å beholde sitt klamme, stramme grep om folkets moraloppfatning. I enhver debatt som toucher innpå tema som bryter med den gammeldagse kristne oppfatning av rett og galt, f.eks. forskning på stamceller, revidering av religonsfaget i grunnskolen, kjønnsnøytral ekteskapslov eller homofiles rettigheter og status i samfunnet, så kommer de kristne trekkende med sin gamle klisje: «Det er viktig å videreføre vår kristne kulturarv.«

En ting er at kristne kommer med slik svada. Verre er det at så mange ikke-kristne kjøper denne ideen og selv presterer å hevde at «jeg er riktignok ikke kristen selv, men jeg ser verdien i å ivareta vår kristne kulturarv«.

Hva mener disse menneskene med «den kristne kulturarv«? Jo, med dette menes alle gode verdier og god etikk i samfunnet, som om kristne har monopol på dette eller i det hele tatt er årsaken til det. Den kristne kulturarv innbefatter altså konsepter som «alle skal være snille med hverandre«, «gjør mot din neste det du vil at din neste skal gjøre mot deg«, «du skal ikke drepe/stjele/lyve» og så videre. Men har disse konseptene egentlig sitt utspring fra kristendommen? Nei, selvsagt ikke. Å hevde noe slikt ville være å utvise en grov og kvalmende arroganse ovenfor andre kulturer og religioner. Alle disse ideene er universelle og finnes i de aller fleste religioner og livssyn. Det er prinsipper som evolusjon har hardkodet inn i oss mennesker som rene overlevelsesmekanismer kulturelt og biologisk.

Så hva er da så spesielt med den kristne kulturarv? Hva innebærer det av positive elementer som ikke også er nedfelt i vår grunnlov og sekulære samfunnsstruktur? Jeg tør påstå at svaret er enkelt: Ingenting.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

04_mittlivssyn_tri_bred.jpgFriTanke.no har intervjuet Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen om bl.a. tro og moral. Isaksen er en reflektert mann som tydeligvis har tenkt en del på disse tingene, og han har en del interessante svar og meninger omkring disse temaene. Jeg føler likevel en del av hans tanker ikke helt henger på greip. Det virker som om han ikke tør tenke tankene helt ut. Han ønsker ikke helt å være utbryter, og slår seg derfor til ro med en del åpenbare halvsannheter for å slippe å møte konsekvensene av de ideene han har.

Her er noen utdrag fra intervjuet, og mine kommentarer.

Jeg tror på fri vilje. Jeg kan ikke se mennesket som en maskin, som vitenskapen ser den. Jeg mener, hvordan ville det sett ut om vi var helt forutbestemte og bare reagerte på ytre stimuli? Det er mange ting vi ikke velger selv, gener og oppvekstmiljø for eksempel, men konsekvensene blir for store om vi ikke skal regne oss som å ha fri vilje.

Hvordan ville det sett ut om vi var helt forutbestemte og bare reagerte på ytre stimuli? Jeg mener svaret er at ting ville sett ut akkurat som de gjør nå. Vi kan ikke avgjøre eksistensen av fri vilje ved å observere hvordan mennesker oppfører seg. Vi har ingen forutsetning for å kunne skille «frivillige» handlinger fra «ikke-frivillige» handlinger gjennom ren observasjon. Jeg kan ikke vite om jeg skriver disse ordene av fri vilje, eller som et resultat av uunngåelige fysiske og kjemiske prosesser i hjernen min og i verden rundt meg.

Jeg ser heller ingen grunn til å tro på fri vilje. Det er helt irrelevant for vår eksistens. Enkelte sier at «jammen hvis vi ikke har fri vilje så kan vi ikke straffe kriminelle, fordi de kan ikke noe for det de gjør». Feil. De som straffer er også bundet av de samme naturlovene, og derfor har vi ingen mulighet til å velge å ikke straffe. Alt henger sammen og derfor er det helt irrelevant om vi handler basert på fri vilje eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Et klassisk etisk dilemma. Er dette riktig eller galt?

I am a single father of a twenty one year old son named Mustafa who suffers from severe cerebral palsy. I have since the birth of Mustafa been intricately involved in his care and upbringing. Although Mustafa is seriously debilitated by his condition and faces enormous challenges in his life I have through a daily ritual of dedication, love, care and with abundance of patience been able to provide an environment of happiness and comfort, equal to that of any normal child.

[…]

My closeness to my son as well as my philosophy of life (secular humanism) and together with a reasonable understanding of what constitutes a healthy human being has allowed me to provide not only the wellbeing of my son physically and emotionally but sexually as well. I came to realise a few years ago that my son underwent the stage of puberty like all normal children and had sexual desires similar to all normal boys of his age. It came naturally in the development and care of my son to MASTURBATE him in order to relieve his sexual desires.

Masturbation is well documented as medically proven for the well being, physically and emotionally of every human being. It is a natural development for all human beings to indulge in from the onset of puberty. Masturbation gives great pleasure and relieves sexual tension. After masturbating him my son would express his pleasure and relief as all normal teenagers do. I doubt that any human being does not engage in masturbation at some stage in his or her life but if any person takes a conscientious decision not to masturbate it indicates a psychological problem on the part of the person and not with the act of masturbation.

Personlig har jeg vanskelig for å se noe galt i dette. Det hadde vel likevel vært bedre for sønnen om en kvinne (eller annen mann om han var homofil) ville gjøre jobben, slik man har foreslått (og praktisert?) enkelte steder ovenfor handicappede mennesker og pensjonister. Men når dette tilbudet ikke er tilgjengelig synes jeg farens handling er av nobel karakter.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

De siste ukene har jeg og en kjent lokal kreasjonist og fundamentalist, Hallvard Kvæven, debattert Bibelen og kreasjonisme i kommunens lokale nettavis, sirdolen.no. Det vil si, debatt er vel feil betegnelse, da det stort sett er enveiskjøring. Jeg svarer for meg og stiller spørsmål og motargumenter, som Kvæven glatt overser og bare fyrer løs med nye usammenhengende, inkonsekvente og udokumenterbare påstander.

Debatten kan i hovedtrekk leses her (fra bunnen og oppover).

Nylig kom Kvæven med følgende innlegg:

I innlegg 27.05. skriv Gunnar Tjomlid «—at mennesker og dinosaurer har levd samtidig—«. Det er tydeleg at han dreg det i tvil.

Les vi kapitla 40 og 41 i Jobs bok i Bibelen er det heilt tydeleg at det ikkje er flodhestar og krokodillar vi les om. Dyra Herren ber Job sjå kan ikkje vere anna enn dinosaurar.

I går, 28.mai 2007, vart det opna eit museum i staten Kentucky, USA. Museet heiter CREATION MUSEUM. Den som går inn på www.kommentar-avisa.no vil finne ein presentasjon av museet. Frå den presentasjonsartikkelen er det linkar til utfyllande lesing.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden Sirdal Vitenskap