Stikkord: følelser

Da elefantbabyen Lola ble født i Hellabrunn dyrehage i München for tre måneder siden, var det stor glede hos de ansatte og publikum. Det lille sjarmtrollet var et populært skue:

Men Lola ble dessverre fort syk med lungebetennelse og magebetennelse, og etter å ha blitt undersøkt av en rekke spesialister ble konstatert en hjertefeil. Lola måtte opereres snarest for å ha mulighet til å overleve. Den unike operasjonen ble gjennomført for noen dager siden, men dessverre døde Lola på operasjonsbordet av en massiv blodpropp i lungene den 21. januar.

Dagbladet forteller videre:

Etter at Lola ble konstatert død ble hun brakt tilbake igjen til flokken i dyrehagen. Her ble hun møtt av de andre elefantene som sørget åpenlyst.

Bildet av seansen ble tatt av dyrehagen, og viser at en elefant i flokken tar farvel med babyen ved å klappe den døde kroppen.

Dette bildet, av den sørgende elefantflokken, går nå verden rundt og er blitt et symbol på elefantenes samhold og empati.

Forskning viser at elefanten er et dyr som ofte knytter seg til andre dyr i flokken. Det skal heller ikke være uvanlig at elefanter holder vakt over sine døde unger i flere dager, gjerne stående over ungen med slapp snabel og bøyd hode.

Her er en video fra den rørende seansen:

Men er dette virkelig elefantenes måte å vise sorg og å ta farvel på? Jeg er skeptisk. I fjor blogget jeg om den kinesiske brunbjørnen som rømte fra buret sitt og klemte sin unge til døde for å redde det fra et liv i fangenskap og tortur. Og som i den historien mener jeg også her at vi antropomorfiserer dyrene det gjelder. Vi tillegger dem menneskelige egenskaper de ikke har, og tolker oppførselen inn i en menneskelig, psykologisk kontekst.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I blant leser man en setning som fanger og beskriver en tanke og en følelse som man selv ikke har klart å finne ordene til. Dette var en slik setning for meg:

He’d had friends who’d made good second marriages, and they always talked about the relief they’d felt when they realized that the first had gone wrong because of the dynamic, rather than any inherent failing in them.

Fra «Juliet, Naked» av Nick Hornby.

Personlig

Musikk betyr mye for meg. Jeg har alltid jobbet med musikk, og når jeg lytter til musikk aktiveres så utrolig mange deler av hjernen samtidig. God musikk injiserer heroin rett i hypofysen slik at kroppen kribler i ekstase. Tårer. Gåsehud. En hals som struper seg i emosjonell ereksjon. Samtidig jobber den analytiske delen konstant med å lete etter mønster, høre hvordan hi-haten spilles, finne finurlige akkordganger og bryte ned arrangementet til de enkelte melodi- og rytmelinjer. Å høre en særegen taktart kamuflert bak en fengende melodi, gir meg livsglede.

Jeg har hatt mange store musikalske øyeblikk i mitt liv. Fantastiske konserter med kjente og mindre kjente artister. Festivalkvelder med helter på scenen og sommerluft i lungene. Ensomme øyeblikk sittende på gulvet mellom to høyttalere mens musikken har løftet meg oppunder taket. Egne fremførelser hvor alt har klaffet og jeg har eid scenen. Ekstatiske gjennomhøringer av egeninnspilt musikk som jeg føler jeg har lykkes med.

Likevel står to hendelser igjen som spesielle for meg. To hendelser hvor musikken overtok alt og jeg ikke levde i noe annet univers enn i toner noen deilige timer.

Lenge leve livet!

Den ene hendelsen var noen dager etter 17. mai i 1984. Utenfor skolen hvor feiringen av nasjonaldagen dengang ble holdt, stod fortsatt talerstolen. Og det var ingen hvilken som helst talerstol. Det var en ganske robust liten scene i tre, med solid gelender rundt. En kraftig talerstol var bygget opp midt på. Den utstrålte autoritet. Omtrent et slikt podie som Hitler ville ha brukt om han fikk lyst til å tale til oss sirdøler. Intet mindre.

Jeg nærmet meg 11 år, og min bestevenn var året yngre. Dollie de Luxe var våre helter. Det var sen ettermiddag på et tomt skoleområde, og vi steg opp på talerstolen og så utover lekeplassen. Vi kunne høre jubelen og kjente blitslysene blende våre indre øyne. Asfalten foran oss var et hav av mennesker, og detvar nå eller aldri. Jeg åpnet hånden min og kjente hans gutteneve fylle min. Vi klemte til og tok et steg opp på podiet, løftet de sammenklaspede hendende mellom oss, fylte de små lungene våre med luft og var Dollie:

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig Sirdal

080528 Matthew Chimp 01Dette synes jeg er et svært spennende tema:

Matthew, a 26-year-old chimp, is headed to court in Europe as part of a human effort to classify him as a person.

Beyond the legal challenges, anthropologists say chimpanzees are not humans, though without a clear definition of what it means to be human, backing that claim up is a challenge perhaps fit for some great courtroom drama.

[…]

«One of the hard things is there is no single characteristic that has been found that makes humans truly unique,» said Sarah Brosnan of Georgia State University. Brosnan studies social behavior and cognition in non-human primates.

Making matters worse, chimps show a smorgasbord of behaviors once tagged to humans only, including altruism, tool-use, an ability to learn from their kin and deal-making behaviors.

Looking to genetics for an answer is also thorny. If you were to line up any string of nucleotides (structural units) from a chimp’s DNA with the corresponding human strand, about 96 or 98 out of 100 of the nucleotides would match up.

«Nobody is going to look at a human genome and a chimp genome and mix them up,» Brosnan said. «But human genomes are different from each other, so it depends on where you draw the line.«

Jeg har sympati for ideen om å gi enkelte dyr «menneskerettigheter» basert på deres selvbevissthet, følelsesliv og evne til å føle bevisst frykt og smerte, men åpner man først opp for en art – hvor setter man da grensen?

If Matthew the chimp were declared a person, scientists foresee it would open a messy can of worms.

«In general, I don’t think that it’s a good idea to grant chimpanzees legal human rights,» Mitani said. «Chimpanzees are well-known to kill each other. What would we do to perpetrators of those ‘crimes?’«

And what about other animals, like dogs and dolphins: A chimp-is-a-person ruling could trigger similar court cases in support of non-human animals getting human status, said Brosnan and other anthropologists.

Media Personlig Politikk Samfunn og verden Vitenskap