Jeg har lenge tenkt på å forlate Facebook, slik sikkert mange har. Men det har ikke vært så lett da jeg har mange ulike tjenester knyttet mot Facebook, bruker det i jobben, og har hatt mye glede av det. Men jeg har også følt på at det er på tide å stikke av. I hvert fall som et prøveprosjekt for å se hvordan det går. Det kan hende jeg er tilbake i løpet av kort tid om jeg ikke klarer presset, så dette er ikke noen bombastisk «JEG FORLATER FACEBOOK FOR ALLTID»-varsel, mer en heads-up om at jeg for tiden ikke er å finne på Facebook. Ingen dramatikk, bare et personlig valg.
Så jeg skriver bare dette slik at folk vet hvor de kan finne meg om de trenger å ta kontakt, og slik at folk forstår hvorfor hvis de plutselig ikke finner meg på Facebook. Jeg er tilgjengelig på WhatsApp, Signal eller SMS/iMessage for de som har mitt nummer. Jeg er også fortsatt på Instagram som @civix, og på Twitter som @civix. Du kan selvsagt også sende meg e-post på gunnar ætt tjomlid.com.
Årsakene til at jeg forlater Facebook, midlertidig eller helt – time will show, er primært tre:
- Det tar for mye tid. Jeg går rundt med stress i kroppen fordi jeg er med i diskusjoner hvor jeg hele tiden føler jeg må svare og følge opp, eller jeg ser så mange poster/statuser som irriterer meg og som jeg har lyst å si noe om, men prøver å styre unna fordi jeg vet at det er en ond sirkel. Jeg må evakuere fra det stresset.
- Det er ødeleggende for samfunnsdebatten. Jeg har egentlig ikke særlig tro på Facebook som debattplattform lengre, og føler at det egentlig bare er en del av forfallet i samfunnsdebatten som jeg helst ikke vil være en del av. Det gir fokus til for mange uvesentlige tullediskusjoner som media dessverre alt for ofte velger å løfte frem for å ikke miste verdi. Og alle debatter går egentlig bare i sirkel. Etter over ti år på Facebook føler jeg egentlig bare at jeg har stanget hodet i veggen hele tiden, og få endrer mening om noe av å krangle i kommentarfeltene der. What’s the point?
En kommentar