Stikkord: <span>Faktisk.no</span>

Rett før jul dukket det opp en merkverdig kronikk på Aftenposten.no. Teksten var ført i pennen av Nina Witoszek og har tittelen Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge?. Men stemmer egentlig det?

Skjermbilde 2021 01 28 kl 23 28 20Jeg har skrevet mye om mobilstråling tidligere, og laget en del videoer om forskningen på påståtte helsefarer ved mobilstråling, wifi og 5G som du kan finne på min YouTube-kanal Tvilsomt med Tjomlid.

Mye av det Witoszek skriver i sin kronikk er de samme gamle påstandene som jeg og andre har kommentert gjentatte ganger tidligere, men det virker ikke som om kronikøren har brukt særlig mye tid på å undersøke fakta før hun kastet seg over tastaturet.

La oss se hva hun skriver.

Hun starter med å vise til Folkets Strålevern sin helsides annonse som enkelte aviser valgte å trykke tidligere i år, til mye kritikk fra meg og andre. Witoszek trekker frem både Human-Etisk Forbund som kalte Aftenposten «vitenskapsfornektere», og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forsikret leserne om at trådløs teknologi er trygt.

Dette synes likevel ikke å betrygge Witoszek som visstnok jobber med en «øko-thriller» som har fått henne til å google mobilstråling og oppdaget at internett er full av desinformasjon om dette temaet. Who knew?

* Les også: Ja, Putin har rett om mobiltelefoner, men da handler det ikke om stråling

Hun kaller seg skeptiker, men:

Og min hjerne fikk et mildt sjokk da jeg oppdaget ca. 25.000 vitenskapelige publikasjoner om langtidseksponering for elektromagnetisk stråling.

25.000. Et interessant tall som ringer noen bjeller. Hvor har jeg nå sett det tallet før?

Ah, Verdens helseorganisasjon (WHO). For ja, det er gjort enorme mengder forskning på dette feltet, og tallet omtalte jeg allerede i 2011 fordi jeg allerede da påpekte at WHO har gjennomgått de 25 000 studiene hun viser til og oppsummert det slik (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

«Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten», skriver Kjetil Rolness i en kommentarartikkel på Medier24.no.

Han kritiserer en artikkel i Dagsavisen som skriver:

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminaliteten går opp – mens den går ned.

Rolness har nok rett i mye av sin kritikk av Dagsavisens kildebruk. Å bruke statistikk som ikke er oppdatert, eller ikke er nyansert nok, kan være misvisende i denne konteksten. Likevel bommer Rolness selv på flere punkter.

Faktisk.no

Men før jeg tar for meg Rollnes må jeg si noen ord om Faktisk.no som publiserte sin egen faktasjekk etter at jeg hadde skrevet ferdig brorparten av denne bloggposten, men før jeg fikk publisert.

Faktisk.no konkluderer med at Dagsavisen tar delvis feil i at kriminaliteten i Sverige går ned. De gjør likevel dette på en merkelig måte. Faktisk.no mener at kriminaliteten er gått opp siden 90-tallet, og at Rolness derfor har rett i sin kritikk av Dagsavisen. Samtidig påpeker de at kriminaliteten riktignok er gått ned i nyere tid.

Og strengt tatt er det de siste årene som er relevant da Rolness eksplisitt knytter hans påståtte økning i kriminalitet mot den store innvandringen til Sverige de siste årene:

Ingen vet hvordan man skal stoppe gjengvolden og utviklingen av parallellsamfunn i de mest utsatte forstedene. Og imens fortsetter innvandringen i Sverige på høyt nivå.

Som vi skal se bruker Rolness en cherry-picking av data, som i samtlige tilfeller er feil, misrepresentert eller misforstått. Men selv om vi ser bort fra dette har han ingen dekning for å hevde at kriminaliteten har økt på grunn av innvandring.

Dagsavisen vs Rolness

Mens Faktisk.no bare har sett på hovedpåstanden om at kriminaliteten er gått ned i Sverige, har jeg sett også på hans individuelle påstander og i hvilken grad disse er riktige. For uansett hva man måtte mene om utviklingen i Sverige, bør man i det minste bruke skikkelige data når man argumenterer mot en påstand og kritiserer andre for bruk av dårlige data.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden